Lørdag

God lørdag ettermiddag! Her tilbringes den i horisontal stilling på sofaen, med te, ferske croissanter og en av mine yndlings-FilmNoir-filmer med Humphrey Bogart (åååh, min helt) og Lauren Bacall. Lite søvn pga eventyrlig D'Angelo-konsert i går (omtale kommer i musikkbloggen når jeg får tatt meg igjen litt, mest sannsynlig i morgen) - og tidlig jobb i dag. Samt en ekstrem-uke uten like, den trenger jeg virkelig ikke å oppleve igjen. Nå samler jeg krefter til aftenens bursdagsselskap hos ei venninne. Bogie & Bacall er bra vitamininnsprøytning!

Og i morgen - da tenker jeg å fortsette med dette slaraffenlivet. Da er det endelig mars! Nå så jeg akkurat på langtidsvarselet til uka her i hovedstaden - det ser fint ut! Jeg satser på noen ettermiddager med pledd på verandaen. Starta sesongen på onsdag og det var deilig. 

Håper dere har fine helger, alle sammen!

mvh

Glamourbibliotekaren

Glamorøs fredag

God morgen!
Etter en svært krevende uke på jobb skal det bli fint med helg. Litt mer jobb i morgen tidlig, men så blir det sofatid. Og en bursdagsfeiring for ei venninne. Og før alt dette - D'Angelo-konsert i kveld! Gleder meg veldig, forrige gang stod vi med stjerner i øynene og lykkelige smil og bare tok det inn. 

Dagens glamourfaktorer foruten D'Angelo begrenser seg vel til Lancôme Miracle, kasjmir-jakke og en arbeidsdag uten møter. Passer meg utmerket. En stor bukett tulipaner står på spisebordet hjemme, fryseren er full av nybakte brød signert Glamourgemalen (han baker seks i slengen), og det dukker stadig opp nye vårtegn i hagen. 

Alle fredagsrapporter mottas med stor takk! Ordet er deres. 

Og dette blir fint!!

George!

 

Denne mannen ville ha fylt 72 år i dag. Gratulerer med dagen, min yndlings-Beatle!!

 

 

 

Her er min yndlingslåt fra hans lange solokarriere:

Helgas bruktfunn

Et vårlig engelsk brett med undulater og kirsebærblomster! Ypperlig til en kopp te og noen biscotti på et lite fat. Eller til en mini-frokost på sengen i glade farger. 

En gammel pen mugge fra Stavangerflint, allerede tatt i bruk til vann ved middagsbordet, og slike mugger har jeg en del av - men jeg bruker dem hele tiden. Vann, varm sjokolade, blomster, kvister. 

En koselig liten kakeboks som passer perfekt når man baker kjeks!

og sist, men ikke minst: Et polaroidkamera som jeg ga den nette sum av kr 20,- for. Det mangler film, men det tipper jeg jeg kan finne på eBay. Gleder meg til å teste det!

The Oscars!

God natt! Eller god morgen! Klokka er halv to, Red Carpet flommer over av stivpyntede stjerner, Julianne Moore ser ut som en vinner, og jeg sitter i sofaen med dyne og har rød neglelakk som matcher stripene i min nattkjole. Dette er en lang tradisjon her i heimen, siden slutten av 90-tallet! Og etterhvert med liveblogging i mange år. 

Noen våkne der ute? 


Så langt  : 
*Veldig fornøyd med at Patricia Arquette fikk prisen for beste kvinnelige birolle ("Boyhood"). Hun holdt en flott og etterhvert politisk takketale, equal rights for women! Meryl jublet. 

*Veldig fornøyd med at "Birdman" fikk for beste filming, det har den virkelig fortjent.

*Veldig fornøyd med at "Grand Budapest Hotel" fikk for kostymer og makeup og production design! Wes Anderson er en av de nålevende mest visuelt særpregete, gjennomførte og gjenkjennelige filmskaperne i nettopp disse kategoriene.  

*Jeg er også helt sikker på at J.K. Simmons (beste mannlige birolle) gjorde en glimrende figur i "Whiplash" - som vi ikke rakk å se, ettersom Oslo Kinematografer tok den av FØR Oscar. Det får bli iTunes til uka. 

*Musikk: Jeg savner noe Bacharach-Hamlisch-Mandel-Fein-VanHeusen-Barry-MANCINI. Lego-låta er liksom ikke det helt store. Jammen godt den ikke vant. John Legend og Common holdt også en politisk takketale, helt på sin plass. 

*En av manusforfatterne til "Birdman" takket sin hund Larry. Mer sånt!

*Adapted Screenplay-prisen til "The Imitation Game", moro å se close-up av Tyldum og gjengen. Vinner Graham Moore brukte takketalen sin til å oppfordre alle som føler seg weird, utenfor og annerledes til å stå på sitt og bare fortsette å være weird. Og at de må bringe budskapet videre når de engang står på denne scenen og holder tale!

*Beste regi - jeg heiet både på Richard Linklater og Alejandro Gonzalez Inarritu - og sistnevnte fikk den, altså for "Birdman". Vel unt!

*Beste mannlige hovedrolle - jeg heiet på Michael Keaton! Det ble ikke han. Men Eddie Redmayne gjorde sikkert en kjempebra jobb.

*Beste kvinnelige hovedrolle: Julianne Moore. Jeg har ikke sett filmen, men hun er genial - alltid.

*Beste film: Birdman! Velfortjent. Jeg heiet aller mest på Boyhood naturligvis, men Birdman var også bra!



Oscars In Memoriam er alltid rørende. Meryl introduserte sekvensen veldig fint. Mickey Rooney. Edward Herrmann. Maya Angelou. Richard Attenborough. Lauren Bacall. Robin Williams... det er ikke til å holde ut. Jeg glemmer hele tiden at han er borte. 

Jeg blir helt varm i hjertet av å se veteranene på scenen. Shirley MacLaine presenterte en pris, Julie Andrews kom inn etter Sound Of Music-50års-tributen, og som nevnt Meryl Streep - jeg savner denne generasjonen. Jeg vil se Dustin Hoffmann, Goldie Hawn, Robert deNiro, Mia Farrow, Jack Nicholson, Woody Allen, Carrie Fisher, Robert Redford, Faye Dunaway, Diane Keaton, Anjelica Huston, Al Pacino, Jessica Lange og Harrison Ford. Til neste år håper jeg det blir er par rader i salen satt av til veteranene; de burde få en livslang stående invitasjon til Oscar. 

Og med de ordene sier jeg god natt, vanligvis er jeg forlengst stått opp på denne tiden, men jeg trenger noen timers søvn før jeg stiller på jobb omkring lunsjtider. 

So long!

Oscar fashion

Vi tar en liten titt på noen av kjolene! Forøvrig er jeg veldig glad for kampanjen "Ask her more", der de endelig skal spørre de kvinnelige skuespillerne om noe mer enn "who are you wearing". 

Her er de jeg likte best:

Lupita Nyong'o, fjorårets kvinnelige birolle-vinner, er nydelig i en perlebesatt hvit kjole av Francisco Costa for Calvin Klein Collection. Veldig fin makeup også, og digger håret!

Julianne Moore stråler i Chanel, en kjole som virkelig er en vinner verdig!  

America Ferrera, alias Ugly Betty, i Jenny Packham i min yndlingsfarge sjøgrønn!

Cate Blanchett i Maison Margiela med fint statement-smykke i turkis.

Marion Cotillard er stunning i Dior.

Og Patricia Arquette er monokrom i barndomsvenninna Rosetta Gettys design.

Jennifer Hudson! Nydelig i gult (Romona Keveza-design).



Og her er vinneren av Red Carpet: Meryl Streep!

Meryl!!! Alltid stilig. 

Og i tillegg en hel del mindre minneverdige innslag. 

Åh

Lørdag = bruktbutikkdag

Rapport om dagens funn kommer senere!

Kva las du no?

Det er ikke så lenge siden forrige runde med "Kva las du no?", men ettersom flere har vinterferie nå, tipper jeg det er en del lesing som foregår rundtomkring. Og det vil jeg jo gjerne høre mer om.

Selv er jeg i gang med "Det året Ricardo Reis døde" av José Saramago, og jeg får umiddelbart lyst til å reise til Portugal! 

Deres tur! Jeg vil ha rapporter fra så mange som overhodet mulig, for det viser jo seg at mange liker å bruke disse postene som gullgruve for lesetips - noe jeg absolutt støtter! Men da må dere bidra, alle som én. Ok?


(P.S. Jeg er registrert på bokelskere med brukernavn "kurt", men gjør ikke annet der enn å legge til bøker - akkurat de samme som jeg skriver om her i denne bloggen, så nothing new.) 

Glamorøs fredag

Åh, sol i hagen, fuglene kvitrer, deilige vinterferiemorgenstemning! Jeg sitter ved spisebordet og drikker min yndlings-Kusmi-te Prince Vladimir, himmelen er blå og det har vært helt lyst ute siden før klokka åtte. Jeg ønsker dette så velkommen at jeg har ikke ord!

Dagens duft er Pivoine fra Yves Rocher, som heldigvis dufter like godt fremdeles (de slutta å produsere den for kanskje tjue år siden..!), jeg har nyvasket hår og myke sokker, og skal straks rusle en tur ut for å kjøpe ferske croissanter. I helga skal jeg slappe av, nyte friheten før en ganske krevende kommende uke, og søndag er det jo Oscar!

Ha en fin fredag alle sammen, rapporter mottas med stor glede i kommentarfeltet, og senere i dag kommer en "Kva las du no?" - så stikk innom igjen!

mvh

Glamourbibliotekaren

Gater i mørke / Patrick Modiano. - Oslo : Cappelen Damm, 2014. - 197 s.

Sekundet etter at Peter Englund kunngjorde at Patrick Modiano hadde fått Nobels litteraturpris for 2014, freste jeg rundt i alle bokhandler og biblioteker jeg kunne finne på nettet. Der var det lite å hente! Modiano var knapt oversatt til norsk, litt mer til svensk, men det var svært få eksemplarer der ute. Uka etter dro jeg til Paris, og forhørte meg litt rundt i de engelskspråklige bokhandlene der - men de beklaget, han var ikke oversatt til engelsk nylig, så de hadde heller ikke noe. Heldigvis hiver forlagene seg rundt ganske umiddelbart når en av deres forfattere får denne prisen, så nå er Modianos bøker tilgjengelige for oss igjen. "Gater i mørke" fikk jeg i presang av min kjære mann her forleden, og i går leste jeg den. Det er en spennende bok om en mann med hukommelsestap som forsøker å nøste opp trådene han etterhvert finner om sin fortid, og til og med flette dem sammen igjen - delvis i allefall. Absolutt verdt å lese.

Og nå er det vinterferie og jeg fryder meg over å gå i hylla mi og plukke fram et eller annet, som vanlig uten en fast plan, men det er nettopp det som er så herlig! Digger innfallsmetoden. 

Pretty in Pink (1986)

Jeg har venner som har kino på jobben! Det må man jo utnytte. For eksempel til å se bratpack-filmer på en februar-onsdag.

 

 

 

Som tenåring hadde jeg en megacrush på Andrew McCarthy..

...men nå ser jeg jo at det er DUCKIE som er den beste!!

Ikke minst på grunn av følgende Otis Redding-tolking:

Jeg var for liten til å se den på kino da den kom, men så den på VHS noen år senere og falt pladask. Alle bratpackfilmene, alt med Molly Ringwald, Andrew McCarthy, Judd Nelson, Robert Downey jr, hele den generasjonen. Jeg er så inderlig takknemlig for å ha opplevd hele åttitallet, det kom så mye HERLIG ut av det tiåret - både filmer, tv-serier, musikk ikke minst - og selv om man på glesbygden ikke akkurat hadde proms og dates og tilgang til særlig mye av noe som helst av teenage-glamour, så var det desto mer eksotisk og eventyrlig hver gang man så en film for vår målgruppe, musikkvideoer på tv, blaff fra det store utland. 

Dette var før internett. Jeg er svært takknemlig for å ha opplevd den tiden. 

 Og for å sitere Lorelai Gilmore, om Molly Ringwald - som forøvrig hadde bursdag i går da vi så denne filmen: 

"She's my generation's Audrey Hepburn."

Winter Journal / Paul Auster. - London : Faber & Faber, 2012. - 230 p.

Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. 

SÅ. HIMLA. FIN. 

Les den, gi den bort til alle du kjenner, les den om igjen. 

Lykkelig er den hvis favorittforfatter (en av flere) fremdeles lever og skriver! 

Forordet fra "Bo alene og trives - håndbok for solokvinnen"

Jeg har nok sitert fra forordet til denne boka før, men det er verdt å gjenta. Det er litt for langt til å gjengi i sin helhet her, men det åpner i allefall sånn (og jeg tror det er en slags småsarkastisk snert over det, men det er ikke så lett å vite) (og forøvrig er det skrevet av en mann) :

   "Sociale forandringer kommer fort. I åttiårene vilde det vært nesten utenkelig for en dame av "det gode selskap" å gå inn i forretningslivet. Handelens indignier vilde brennemerket henne til utålelighet. 
   Riktignok var det allerede dengang noen få damer som hadde våget å studere jus, teologi og medisin, og det var ille nok. Noen skrev bøker, andre var skuespillerinner og malerinner, ja, enkelte var faktisk begynt å praktisere som læger. 
   Men plutselig kom der en rekke jordskjelv som rokket det gode selskap i sine grunnvoller. En rekke damer av det høieste aristokrati og med fremstående posisjon gikk med brask og bram og noenlunde samtidig inn i forretningslivet. En slo sig ned som dameskredder, en annen blev interiørarkitekt, en tredje blev modist, en fjerde startet et teater-agentur. Societets-pressen, som dengang ennu var i sin vorden, fikk til å begynne med frysninger og blev hvit av forargelse. Helt siden mordet på Marie Antoinette hadde man ikke oplevd en slik trusel mot societetens borg.
   I ett år eller så blev de skamløse damer betraktet som utstøtte, som pariaer, som en skjensel for sin stand. Men de hadde valgt "mot" som sin parole, de drev på, og de gjorde det godt.  
   Resultatet av deres lykkelig gjennemførte martyrium er, at vi nu verden over daglig treffer tusener av velstående kvinnelige modister, modetegnere, dekoratører og agenter i alle genre, for ikke å snakke om de titusener av dannede damer som er spredt omkring i motemagasiner, småbutikker, reisebyråer, museer, forleggerfirmaer, tesalonger og stormagasiner. (...)
   Det er på denne måte våre byer efter hvert er blitt oversvømmet av en aldri ebbende strøm av arbeidende og - meget ofte - enslige kvinner. (...)
   Der er enslige kvinner, hvis ensomhet bare leilighetsvis gjør sig gjeldende mellem de forskjellige telefoner, besøk hos friserdamen, lunsjer, bridger, selskaper, premièrer og danseaftener, og hvis sparsomme ledige øieblikk antagelig brukes til å sove. Der er enslige kvinner, hvis liv er en eneste hvirvel av selskapelighet og cocktails, og hvis ensomhet må benyttes itl å bli edru og komme noenlunde på rett kjøl. Der er kvinner som håper å bli kvitt sin melankoli ved å invitere troskyldige, intet anende mannfolk til aftens og fore dem med overetériske retter, som vannmelon, salat og karse i majones og fruktkompott med fløte. Merkelig nok er denne behandlingsmåte ofte ganske virkningsfull - antagelig fordi de kvinner som anvender den er uhyre feminine og hjelpeløse, ellers vilde de jo aldri våge noe slikt. Og så er der endelig de kvinner som virkelig liker å være alene." 

Og deretter kommer tipsene om hvilke hobbyer han anbefaler - slett ikke å samle på ståltrykk, frimerker, tropisk fisk eller afrikansk kunst, nei, han foreslår den temmelig opsiktsvekkende selskapelige hobbien å "aldri be om å bli fulgt hjem fra selskap av en mann som bor flere kilometer i motsatt retning". Mer om det her. 

Denne boka altså. Jeg går aldri lei!

Jeg lurer sånn på om Tante Hanna egentlig satte pris på denne gaven fra Solveig. Boka er så pent behandlet at jeg kan ikke fatte at noen noensinne har lest et ord av den. 

Birdman (2014)

En av de beste av årets Oscar-nominerte! Fine bilder, fin filming, gode skuespillere, bra historie, og passe mange quirks til at den ikke blir klisjé-Hollywoodsk. Jeg kommer nok til å heie på "Boyhood" i kategorien beste film og regi, men jeg håper Michael Keaton får prisen for beste hovedrolle - og at "Birdman" får prisen for beste filming. I tillegg var musikken helt ypperlig, Mahler, Ravel og Rakhmaninov, og selvfølgelig de aller mest New York-stemningsskapende lydene noensinne - jazztrommesettet. Trommis Brian Blade, en av de kuleste jeg vet, og som jeg har hørt maaange ganger på konsert (senest med Wayne Shorter i høst), stod bak beatsene som virkelig var prikken over i'en i denne filmen. 

Musikk i film, altså. Og da mener jeg ikke original scores, det får filmmusikk-komponistene ta seg av - men musikk som allerede eksisterer og som man plukker ut til en film, som skal gi stemning og dybde til bildene. Det er så viktig at man velger riktig!! Man kan ikke bare ta hva som helst. Jeg blir alltid glad når jeg hører at de har gjort seg flid med akkurat denne jobben.