Gode råd fra fordums tider : Gode manerer

Nå er det en stund siden vi har tatt en titt i "Den fullkomne Eva - frisk, ung og vakker etter nye metoder" som ble utgitt i 1957.

Jeg tenkte vi kunne se litt på gode manérer ved spisebordet, ikke minst på restaurant. Husk at man aldri skal gre håret ved restaurantbordet! Man gjør ikke sitt toalett der, enkelt og greit.

Husk nå endelig å bla gjennom kategorien "Gode råd fra fordums tider" for slike viktige ting man aldri kan bli påminnet for ofte!

Stjerneskolen Hollywood og Den fullkomne Eva

Mandag, ny uke, ny måned - på tide å lære noe fra ungdomskilden i bokform: "Den fullkomne Eva"! (i kategorien "Gode råd fra fordums tider" finner dere utdrag fra flere slike bøker)

Vi begynner på side 22, og kapittelet som heter "Stjerneskolen Hollywood". Jeg siterer: 

Eventyret Hollywood - all verdens vakre kvinners drøm, stjernenes fødested - det finnes vel ikke et sted på jorden det er knyttet flere falske forestillinger til. Den troen at bare man er vakker, så er man kvalifisert for filmen, er utbredt nok - likeså at filmstjerne er noe man er født til. 

Men filmstjernenes årelange slit for å oppnå sin posisjon, forteller noe ganske annet. Det kreves hardt og tålmodig arbeid, mange offer og mye forsakelse for å bli en stjerne med verdensry. Men ettersom du, kjære leser, neppe har tenkt å bli filmdiva, slipper du alt dette slitet. For de fleste av oss er det mer enn nok å bli beundret av én mann, vi skal ikke legge en hel verden for våre føtter. 

Men det kan likevel være nyttig å kikke litt på de store stjerners daglige rutine. Et trekk har de alle til felles - et regelmessig og vel innarbeidet dagsprogram, bygd opp på en rekke gode vaner. Deres fine holdning, vakre, beherskede bevegelser og strålende unge ansikter er et resultat av slike gode vaner. De vokter seg vel for å ødelegge noe av dette på grunn av slurv og uvaner. Men gode vaner er noe vi også kan legge oss til. Og vi kan legge disse gode vaner inn i vårt eget dagsprogram. Akkurat som dårlig holdning er et resultat av en vane, kan god holdning bli det samme. Forsøk som en begynnelse å rette deg opp, forsøk å bevege deg mer grasiøst, forsøk å gjøre det til en vane å se glad ut i fjeset, og forsøk å smugtrene litt på å føre en lett og elskverdig samtale. Forsøker vi lenge nok, faller det til slutt av seg selv, det blir en naturlig vane for oss. 

Har vi et arbeid som gjør at vi må sitte mye, så gjelder det at vi venner oss til å sitte med rett rygg, at vi ikke bøyer hodet framover, men bare senker øynene ned mot arbeidet. De første dagene koster det kanskje litt anstrengelse, men snart går det av seg selv. Og så unngår vi hengende skuldre, krum rygg, dobbelthake og slappe ansiktstrekk. 

Den praktfulle holdningen er noe alle filmstjerner har til felles. Den skal vi også legge oss til. I stedet for en mengde unødvendige kroppsbevegelser, skal vi lære oss å legge mer liv i øynene og stemmen, mens hodet får være mer i ro. Holder vi hodet riktig, uten derfor å virke stive, skal øreflippene være i en loddrett linje opp fra skuldrene. 

Går man bare standhaftig og tålmodig inn for de etterfølgende øvelser, så når en det ettertraktede målet forbausende fort.

Og her kommer øvelsene - samt et viktig avsnitt om ansiktsuttrykk!

Sånn, det skulle være nok til at hver og en av oss blir i overkant selvopptatte og anspente. 

Bli grasiøs!

I "Den fullkomne Eva - frisk, ung og vakker etter nye metoder" (1957) åpnes kapittelet "Bli grasiøs!" med noen verselinjer av Goethe. Skjønnhet handler ikke bare om det ytre, man skal også være dannet og kjenne sine tyske diktere! Og man skal ha både ytre og indre høflighet. 

Kapittelet innledes videre med påstander som kan fullstendig ta motet fra en, slik som det gjerne er i slike bøker med gode råd fra fordums tider: 

"Ingenting kan ødelegge helhetsinntrykket av en vakker og velpleiet kvinne slik, som en ugrasiøs gang og ugrasiøse bevegelser. Det mest fullkomne ansikt, den mest elegante skikkelse og den dyreste modellkjole blir uten virkning, hvis den som bærer det alt sammen, ikke kan fylle det med den sjarm og ynde som følger med grasiøse bevegelser. Derfor burde enhver kvinne som ønsker å være fullkommen, underkaste seg kritisk selvkontroll. De færreste er født grasiøse, men alle kan lære seg å bli det." 

Kritisk selvkontroll, skjønnhetstips også på femtitallet. 

Så litt om god holdning: 

"Still deg opp foran speilet, ikke i positur, men nettopp i den stillingen du vanligvis inntar. Skulle du nå til din forferdelse oppdage at du neppe kan være noe smukt syn for omverdenen, så behøver du ikke å få mindreverdskomplekser av den grunn. Tvert imot, nå gjelder det å bruke hele din viljestyrke, og gå kraftig inn for å forbedre din holdning. God holdning gir selvtillit, og selvtillit gjør oss sikre i vår opptreden. Så sett i gang med disse øvelsene: 

Tegn en loddrett strek på et legemsstort speil, og still deg med siden inn mot denne streken. Er holdningen vår godt, skal streken nå gå fra midt på øreflippene, foran på skulderknokene og ned midt på benet til den endre like foran ankelknokene. Alle avvikelser fra denne linjen viser holdningsfeil og må rettes på. 

De fleste moderne kvinner har åpenbart mistet sansen for den ytre og indre harmoni i dagens traveljet. De skritter ut, eller småspringer, de stolprer eller sjasker avgårde, holdningen deres er enten krampaktig stiv, eller slapp og slengete - det finnes hverken stolthet eller verdighet over den. På kvinnens gang kan man lese seg til både karakter og sinnsstemning. Derfor bør også gangen tas med i vår bevisste skjønnhetspleie. Mannequinene, hvis gang har en så vesentlig betydning for yrket, lærer å gå med bokstabler på hodet. Det er en øvelse som vi selv nokså lettvint kan praktisere når vi er hjemme. Den gjør overkroppen rett, og tvinger oss til å gå med bevisst kontrollerte skritt." 

Til slutt litt om sittestilling: 

"Også når man sitter, bør man øve kontroll med seg selv. Det beste er å øve flittig foran speilet, slik at vi venner oss til å sitte ledig og pent. Det tar seg ikke særlig ut å sitte med benene dreid innover, med krumbøyd rygg, eller med sprikende ben. Glatt ikke ut kjolen eller kåpen over ryggen med begge hendene når du setter deg, det tar seg ikke pent ut. Dump ikke ned i en stol, men sett deg langsomt, mens du teller til tre. Bøy ikke hodet framover. Setter man seg ytterst på kanten av en stol, tyder det på indre usikkerhet og manglende selvtillit. Man setter seg med naturlig selvsikkerhet rolig midt på stolen. Hoftene skal bare så vidt berøre rygglenet, sprik ikke med knærne, men hold dem alltid sammen. Den ene foten skal peke rett framover, den andre plasseres ved siden av, trukket lett tilbake og med fotspissen vendt en smule utover. Hendene skal ligge rolig og utvungent på knærne med håndflatene opp, og ikke famle nervøst omkring. Albuene holdes lett inn til kroppen. Slanke ben kan vi gjerne krysse lett. Kryss dem over kneet, og hold leggene tett samlet. Er stolen lav, må man være forsiktig når man krysser benene. Også når man reiser seg, skal det skje rolig og ikke for brått. Overlat arbeidet til lårene, ikke skuldrene. Skyv den ene foten litt tilbake under stolen, da går det lettere. 

Når vi skal sette oss i en sofa eller i en lenestol, stiller vi oss på skrå foran setet, med lett bøyde knær, uten å strekke enden ut. Så daler vi først ned på kanten og først nå slår vi oss behagelig ned i stolen. Ta hendene til hjelp. Det samme gjør vi når vi skal reise oss igjen. Å slenge seg med bena opp i en stol eller sofa, er tillatt hjemme eller hos svært, svært gode venner."


Sånn, da tenker jeg vi er utlært på hvordan å føre seg grasiøst. 

Hvordan stå pent, i følge Den fullkomne Eva

Jeg har funnet fram mitt eksemplar av "Den fullkomne Eva - frisk, ung og vakker etter nye metoder" fra 1957, og tenkte vi kunne lære litt om hvordan man står pent. 

(Bildet over er forøvrig fra en gang vi var på skjærgårdsferie i Sverige og bodde på et pensjonat på en øy.)

Sånn, da vet dere det. Er man kalvbeint eller hjulbeint skal man altså skjule det ene beinet så det ikke blir sammenligningsgrunnlag. Kraftige ben skal også skjules bak hverandre, og den forreste fotspissen skal dreies omlag 2 1/2 cm utover. Her er det bare å utstyre seg med målebånd i veska!

Flere gode råd fra fordums tider følger en annen dag om ikke lenge. Da skal vi lære hvordan vi blir grasiøse!

Kunsten å skrive brev

Jeg kommer stadig tilbake til "Den fullkomne Eva". Avsnittet nedenfor er litt søtt, men noe av det er jo faktisk like aktuelt i dag som for femti år siden.

"Karakteristisk for enhver kvinne er den måte og den stil hun skriver sine brev i. I vår tekniske tidsalder er skrivemaskinen blitt mer og mer anvendt, men den bør begrenses til det rent forretningsmessige. Et maskinskrevet brev har mistet sin personlighet. Og god tone foreskriver at all privatkorrespondanse skal føres med hånd.

Den rolige tidsalderen da brevene var sidelange avhandlinger, skrevet i det sirligste språk, er forlengst forbi. I dag er også det private brevet kort og presist, og gir seg ikke av med lange følelsesmessige utvekslinger. Telegramstilen har satt sitt preg også på privatkorrespondansen.

Enkelte retningslinjer som gjelder brevskrivingens kunst, står imidlertid fremdeles ved maket. F.eks. at et brev aldri bør begynne med "jeg". Korresponderer man med en herre, bør man være meget nøye med både formen og tiltalen. Løse bekjentskaper bør ikke altfor hurtig beæres med tittelen "kjære venn". Man skriver "kjære herr Hansen" inntil vennskapet er befestet.

Dessverre er en av de mest sjarmante og fineste former for korrespondanse, kjærlighetsbrevet, i ferd med å dø ut. I dag leser vi med stor nytelse og beundring de samlede kjærlighetsbrev fra fjerne tiders berømtheter. I vår travle tidsalder er det ikke lenger noen som har tid til å diskutere sine følelser pr. brev. De dype tankeutvekslinger som disse brev en gang var, er nå gått tapt."


Noe å tenke på? Særlig det om "telegramstilen", som kanskje tilsvarer vår tids sms-forkortinger (som forøvrig får meg til å grøsse)?

Jeg savner oppriktig å få brev i posten. Som barn hadde jeg flere titalls brevvenner over hele verden, og jeg fikk brev nesten hver dag (jeg vet at minst én av mine tidligere brevvenner leser denne bloggen!). Brevpapir var forbruksvare, og nesten alle mine penger gikk til frimerker. Jeg er veldig glad i e-mail, men innser at dette (på de fleste måter positive) fremskrittet dessverre har frarøvet meg én ting: gleden av å hente posten hver dag. Nå er det bare regninger. Derfor skal jeg sette meg ned og skrive et brev nå. Håndskrifta mi forfaller. Brevpapiret er ti år gammelt og nesten ikke brukt. Men nå! Kanskje får jeg svar også.

Gode råd fra fordums tider

Jeg leser videre i den eminente bok "Den fullkomne Eva". I kapittelet om sport og gymnastikk i skjønnhetens tjeneste, står det at golf er bra for nervene. Og de er veldig positive til plastisk kirurgi:

Nuvel.



Her får man tips om hvordan man skal stå penest mulig.



Og for den modige - med uren hud: En parafinmaske!




Vakre inspirerende bilder av andre Evaer...



Og tips til fritidsaktiviteter. Rhumba!




Her er mitt horoskop - jeg har visst dragning mot det okkult-religiøse! Min oppgave i livet er forøvrig å skape det ideelle hjem for geniale menn.

Fine julegaver

Jeg fikk fine julepresanger fra slekt og venner som hadde gjort kupp på bruktmarked:

To røde stoler til - nå har jeg seks, i tre forskjellige (dog ganske like) design. Den første tilhørte farmor, de tre neste fant vi i en container utenfor bygården vår for mange år siden. De to på bildet kommer fra en bruktbutikk.

Fire fine frokost-asjetter fra Egersund!
De passer fint inn med alle de andre asjettene jeg har - gamle Porsgrund/Figgjo/Rörstrand/Egersund fra loppemarked - stort sett én av hvert servise.

"Alle kvinners skikk og bruk" - herfra skal dere få gode råd etterhvert!

For eksempel om hvordan unge damer søker post.


Selv ga jeg bort et eksemplar av "Den fullkomne Eva" og "Den nye boken til deg". Loppemarkeder og bruktbutikker er virkelig gullgruver når det gjelder å finne fine gaver man ikke finner overalt ellers. Men man må ofte lete litt.


Ønsker du gode råd fra fordums tider allerede nå, se tidligere innlegg.

Skjønnhetsbrettet

Og når vi først er inne på gode råd fra fordums tider, kan vi godt lære litt fra "Den fullkomne Eva", en annen praktbok jeg har nevnt tidligere. Her handler det om blodomløp og skjønnhet:


"Det ideelle for denne hvilestillingen er skjønnhetsbrettet. Hvis vi ikke har et slikt brett, kan et strykebrett gjøre nytten. Et slikt hardt skrått leie gjør ryggraden rett, og befrir føttene for kroppsvekten. Hovne ben og åreknuter vil bedre seg etterhvert. Denne stillingen får blodet til å stige til hodet, og dermed nyter også både teint, hodebunnen og håret godt av den, etter som de får en bedre tilførsel av oppbyggende stoffer. Derfor burde vi tilbringe fra et kvarter til en halv time daglig på skjønnhetsbrettet. Tiden kan vi nytte ved å legge en nærende hormonkrem-maske, eller også til å styrke magemusklene og dermed slipper vi å drive noe særlig daglig gymnastikk.

Vi legger oss lett avslappet på skjønnhetsbrettet, trekker langsomt magen inn mens vi puster dypt. Så trekker vi magen enda litt lenger inn, til vi har følelsen av at bukveggen berører rygghvirvelen. Mens vi ligger slik, teller vi langsomt til ti. Pust kraftig og slapp godt av. Begynn så forfra igjen, og gjenta øvelsen 5-8 ganger. Denne øvelsen kan vi også utføre når vi går tur, når vi sitter på et venteværelse eller står og venter på et tog - i det hele tatt hver gang vi likevel fordriver tiden og er mer eller mindre usett. Til slutt blir vi så flinke at vi kan drive den helt ubemerket. Lønnen for strevet er at vi kvitter oss med enhver antydning til mage, og oppnår en livlinje som vil få selv vår beste venninne til å blekne av misunnelse."


Og som vi har lært tidligere - å gjøre venninner misunnelige, er et viktig mål for vårt velvære!

Om charme

Personifiseringen av sjarme

Boka "Den fullkomne Eva" fra 1957 tar for seg mye spennende, bl.a. har den et eget kapittel om sjarme. Det henger veldig sammen med det jeg legger i glamour - og at det er en sinnstilstand og indre følelse mer enn det er designerklær eller overfladisk blingbling, som mange tror straks de hører dette ordet.  

"Sjarm er en gave fra gudene, og lykkelig er den kvinne som har fått sjarm i vuggegave. Sjarm er flyktig og udefinerbar, som blomsterduft. En vakker kvinne uten sjarm er som en rose uten duft. Sjarm er uforgjengelig og tilhører ingen bestemt aldersgruppe, den er uavhengig av skjønnhet og heslighet, og den kan virke mer besnærende og tiltrekkende enn den mest fullkomne skjønnhet. 

Sjarm er, blant meget annet, en egenskap som gjør samkvemet mellom menneskene lett og ubesværet. Det er også den gylne nøkkel til hjertene, og den som besitter sjarm, vil finne alle dører åpne for seg. Mangfoldige er de som har prøvd å definere begrepet sjarm, men ingen har klart det hittil. Det nærmeste man kommer til, er at sjarm er en sammensatt enhet som rommer godhet, takt, hjertelighet, elskverdighet og grasie, gjennomstrålet av en levende og ren ånd som alltid vet å si det riktige til riktig tid, og å gjøre det riktige til riktig tid. Enhver Eva besitter i hvert fall en smule av alle disse egenskapene, og hun kan selv forsøke å tilegne seg litt mer av dem. For sjarm kan også med litt selvdisiplin vokse frem i oss. 

Akkurat som f.eks. den kunsten å lytte kan øves opp hos hver enkelt av oss. For kunsten å lytte er også en del av begrepet sjarm. Snakker vi med noen, så skal vi sørge for at de får rikelig anledning til å komme til orde selv. Det å underholde seg selv med hverandre, er ingen monolog, det består i en utveksling av tanker. Lett henkastede ord og innfall griper man som en ball i luften og sender dem like ubesværet videre. Elskverdighet og høflighet skal ikke være noe utvendig påklistret eller tomme ord. Det skal komme fra hjertet, hvis det skal virke overbevisende."  

Jeg synes igrunnen det var mange kloke ord her! Roseligningen i første avsnitt er spot on! 

Flere sommerglimt

Ok, noen sommerbilder til. Disse er fra rommet vårt på skjærgårdspensjonatet i Sverige i fjor.

"Den fullkomne Eva" på nattbordet - et innlysende litteraturvalg, ettersom dette på mange måter var en ferie med et sus av femtitall.

Reiseveskene mine.

Glamourbibliotekaren i blå kjole i motlys

Hvilket eksotisk uvær! Har ikke opplevd maken siden mitt livs skumleste natt, i Toscana for to år siden (på bryllupsreisen) - da lynte det i det fjerne helt fra kl. 17 om ettermiddagen, og rundt 01 kom det til vårt lille hus og holdt seg over oss i fire-fem timer. To-tre lyn I SEKUNDET. I timesvis. Glamourgemalen filmet utover dalen og jeg lå med puta over hodet og hylte. Og gjett om det slo ned i nærheten, gjett om strømmen gikk, gjett om gelatoen i fryseboksen smeltet...

However, jeg rakk å ta en liten piknik i dag før det ble blixtar och dunder. Oppskrift: Man tager en kurv (ny for anledningen, kjøpt på den bittelille marokkanske butikken Lille Medina på Sagene), fyller den med friske jordbær, økologisk cola (!), makroner fra Pascal, Donald, og boka "Den fullkomne Eva". Og et gammelt pledd. Enjoy!

Øcola - slett ikke verst. Som en blanding av vanlig cola og ingefærøl? Flott i kombinasjon med B-gjengen.

Vanilje-, sitron-, pistasj- og solbær-makroner. Mums.

Denne boka slutter aldri å fascinere. Det sies at oliven- og nøtteolje er det beste å smøre inn huden med når man skal ta et solbad! iiiiih...

(Mitt fine armbånd er forøvrig kjøpt i fristaden Christiania.)

Thank you notes

Glamourbibliotekaren bringer dere i dag et sitat fra "Den fullkomne Eva", og temaet er å skrive kort - en nærmest utdødd tradisjon i våre dager (med unntak av takkekort i etterkant av brylluper o.l):

"Vi treffer ikke lenger avtaler pr. brev, vi bruker telefonen, uten å tenke på at vi dermed berøver oss selv for en kultivert og henrivende liten fornøyelse. Også den høflige skikken å gå på visitt og legge igjen sine visittkort, blir lite brukt i dag. (...) Man leverer besøkskort ved forskjellige anledninger, f.eks. første gang vi går på visitt til noen, når vi går på gratulasjonsvisitt, eller når vi vil takke for en første-innbydelse. Men dette må skje innen 8 dager." osv

Akkurat visittkort-varianten er kanskje ikke så viktig. Men at de allerede for femti år siden uttrykte en liten sorg over at det å skrive brev og kort til hverandre holdt på å forsvinne, det er mer interessant. Da jeg var liten hadde jeg mange brevvenner, og fikk brev nesten daglig. Dette fortsatte jeg med, særlig da jeg flyttet hjemmefra og skrev brev til venninner og kusiner og fikk hyggelige små brev fra farmor. Men dessverre tok det bom slutt siste halvdel av nittitallet da email overtok fullstendig. Det eneste som kommer i konvolutter i postkassa nå for tiden, er regninger. Jeg savner å få brev! Derfor slår jeg herved et slag for å sende flere kort, både innbydelser, takkekort, postkort - rett og slett fordi det er en sann glede å motta noe hyggelig i posten.



Det finnes mange typer kort, små esker med ti fine kort og matchende konvolutter i alskens temaer, og kanskje særlig i utlandet. Italia er kjent for sine kunstneriske papirprodukter, både brevpapir, innpakningspapir og notisbøker. Svenskene er også flinke på det. I USA og England er dette med "thank you notes" big business, så der florerer det. Det finnes en god del i norske bokhandler også, eller kanskje aller helst papirhandler.

Jeg hamstrer i USA. Sist kjøpte jeg en boks med Jane Austen Note Cards, med små Austen-sitater på hvert kort, og en veldig fin boks med kirsebærblomst-mønster fra Galison (de blå som dere kan se på bildene over). Nå skal jeg sende ut innbydelse til noen venner som kommer på søndagsbrunch neste uke. Etterpå skal jeg sende et takkekort til glamourgemalens bestemor som ga meg en enorm bukett med blomster fra hagen sin for noen dager siden.

Den fullkomne Eva

I sommer ble jeg tipset om en bok i genren kvinnebøker som jeg har skrevet om tidligere - og da den hørtes svært interessant ut, foretok jeg en liten nettjakt som ga resultater: i går dumpet den ned i postkassa mi, sendt av et eller annet antikvariat som jeg nå skylder 200 kroner (gotta love the internet!). Tittelen er "Den fullkomne Eva", den er kvadratisk med myk/polstret hardback i off-white skinn, og har gullsnitt... Og handler om skjønnhet og egenpleie anno 1957. Det første vi må lære av denne boken, er følgende:

"Man har ikke lov å si at man ikke har tid til personlig pleie, eller at man har viktigere ting å foreta seg. [...] En kvinne som ikke lenger er interessert i å pleie seg selv, har oppgitt seg selv. Og det er ikke få forlovelser og ekteskap som er gått i stykker på grunn av en slik lettsindig tanke. Når en gift kvinne slapper av i kravene til sin personlige pleie, da er det en fornærmelse mot ektemannen - han har da virkelig krav på at vi steller oss like mye for ham som vi ville gjort for enhver fremmed vi skulle være sammen med. "

Noen som føler seg truffet i disse joggebuksetider?