Eminent Hipsters / Donald Fagen. - New York : Viking, 2013. - 161 p.

Da jeg hørte at Donald Fagen, halvparten av Steely Dan og utmerket soloartist som jeg har vært fan av i minst hundre år, skulle gi ut bok - ble det forhåndsbestilling på pur refleks. To klikk, og jeg fikk et løfte om at den skulle sendes til meg så snart den var klar i trykken. For et par uker siden kom den i postkassa, og jeg satte i gang med iver og glede. Første del av boka er en samling kortere tekster han har skrevet over flere år, memoarer fra oppveksten, om moren som var hobbysangerinne, om hans forhold til radio og enkelte radio-DJs som spilte musikk man ikke hørte andre steder (jeg får faktisk små assosiasjoner til Woody Allens "Radio Days" nå og da, men kanskje litt dystrere), han skriver om musikalske forbilder, om Boswell-søstrene og hvordan man spilte inn plater på den tiden (veldig interessant!!), om Henry Mancini og om tiden på universitetet og hvordan han møtte Walter Becker, den andre halvdelen av Steely Dan, og om da han som ung tenåring jevnlig stakk inn til byen (New York) for å høre de store jazzmusikerne på Village Vanguard - Mingus, Coltrane, Miles, Rollins - som den yngste i publikum.

Andre del er en turnédagbok fra i fjor, da han turnerte i USA sammen med Boz Scaggs og Michael McDonald, "The Dukes of September". Humoristisk, men med en alvorlig undertone. Han er grumpy, og vet det, og har det han kaller ATD - Acute Tour Disorder, hvis symptomer er angst og en ukomfortabel tilværelse med turnébusser som får motorstopp, ekle hotellrom, konsertsteder med dårlig lyd, mugne garderober osv - og han er ikke spesielt glad i å møte fansen heller. Det er morsomt, men jeg får litt vondt av han. Særlig når man vet at han har slitt en del, ikke minst på 80-tallet. 

Jeg får et sterkt inntrykk av at han er den samme som han har vært hele livet. Ikke særlig sosial, derimot tenkende og delvis angstfylt, med mørk humor, og skeptisk mot det meste inntil det motsatte er bevist. Den teknologiske utviklingen har han svært blandede følelser til. Han forakter mennesker som ikke har opplevd verden uten at tv-apparatet har stått på hele tiden under oppveksten (TV babies). Han er glad i fordums radio og ikke glad i internett. Imidlertid benytter han seg av sin datamaskin på hotellrommet når han ikke får sove - han lytter til Paul Desmond, Getz & Mulligan, Stravinsky. Dessuten er han ikke overbegeistret for å bli gammel, eller i allefall ikke for at kroppen og helsa svikter. Dette sang han mye om på fjorårets album "Sunken condos", som jeg forøvrig elsker. Fremmedgjøring og humor, dette er fornøyelig lesning!

Anbefales herved på det sterkeste til alle fans av Donald Fagen og/eller Steely Dan. 

Traversée du Bosphore

Ny parfymeomtale i duftbloggen! 

Glamourspørsmål: Musikk i hudpleiesalonger

Jeg satt og så igjennom gamle bloggposter, og i et kommentarfelt dukket det opp et glamourspørsmål jeg hadde oversett! (slike bør sendes inn på mail for sikkerhets skyld)

Hei. Du anbefaler så mye fin musikk. Har en venninne som utdanner seg innen hudpleie. Under en time pratet vi litt om den grusomme panfløytemusikken som finnes i alle hudstudio -også der hun er i praksis. Kan du anbefale noe soft jazz eller noe klassisk jeg kan videreformidle??? Hadde vært artig å gi henne noe som kan gi et særpreg til hennes "rom", anbefalt av en musikkbibliotekar. 
Hilsen Gro. 


Ja, gjett om jeg vet hva du mener! Jeg har vært på ansiktsbehandlinger der jeg har begynt å le fordi musikken som ble spilt var en panfløyteversjon av Roxettes "It must have been love", og jeg begynte å se for meg Per Gessle som skogsguden Pan som danset omkring meg med pelsbukser og små horn i panna og spilte låta si på panfløyte. 

Jeg vet om en terapeut som konsekvent spilte barokkmusikk og wienerklassisk musikk under sine behandlinger. Hvis man går for konserter eller symfonier, altså flersatsige orkesterverk, er det gjerne andresatsen som er en adagio- eller largo-sats, altså av det langsomme slaget. Hva med å sette sammen en spilleliste av andresatser? Vanligvis foretrekker jeg å lytte til hele verker, men det er ikke sikkert alle slapper like godt av når tempoet varierer fra sats til sats. Sjekk ut pianokonserter og symfonier av Haydn og Mozart, enkelte konserter av Vivaldi, pianokonsertene til Bach. Jeg tror orkestermusikk vil være å foretrekke fremfor kammermusikk, rett og slett fordi man får litt mer avstand når det er orkester. Kammermusikk blir veldig nært. Jeg er personlig mer glad i kammermusikk enn orkestermusikk (hvis man kan si det på et generelt grunnlag, liker egentlig ikke å være så kategorisk), men hvis man skal ligge der og slappe av og få behandling - og kanskje ikke er så vant til å lytte til klassisk musikk - er nok orkestermusikk bedre. I allefall så lenge den er jevn i tempo og styrke. 

Når det gjelder jazz, er John Coltranes album "Ballads" en av de fineste noensinne. Det er mitt beste tips! Ellers: "Beyond the Missouri Sky" med Charlie Haden og Pat Metheny, en riktig bestselger da jeg jobbet i platebutikk, mye brukt som illustrasjonsmusikk i tv, og veldig vakker. Gitar og bass, rolig, nydelige melodier - deriblant "The moon's a harsh mistress" av Jimmy Webb. Hvis man vil ha vokal (noen kan synes det er forstyrrende med tekst), kan jeg anbefale Ella Fitzgeralds "Like someone in love", med kjente ballade-standardlåter hvor hun blir akkompagnert av orkester i tillegg til bandet sitt. Liker man trompet, er det Clifford Brown with strings som gjelder. Og selvfølgelig Chet Baker, for eksempel albumet "Plays and sings ballads for lovers". 

I tillegg har jeg planer om å lage en fin Spotify-spilleliste med vokaljazz snart, men det kan hende at det blir litt på siden. 

Takk for glamourspørsmål, beklager at det ble besvart en smule sent... men musikkspørsmål er det morsomste jeg vet, så jeg valgte å svare selv om det kanskje ikke er aktuelt lenger?

P.S. Alt dette gjelder også for dere som sitter og leser til eksamen og trenger noe rolig bakgrunnsmusikk med kvalitet!

Te: Hvit te med ananas fra Perchs Thehandel

En av tebutikkene man bør besøke i København, er bittelille og eldgamle Perchs Thehandel i Kronprinsensgade 5, rett inn fra Købmagergade. Der er det alltid lang kø, gjerne ute på gata også, men det er verdt det. De har også en hyggelig tesalong i andre etasje hvor man helst bør booke bord.  

Min favoritt er deres hvite te med ananas. 

Og akkurat i dag i en liten kopp med katter på. 

(andre gode teer fra Perchs: Grønn rabarbrate og kvædete!)

Sleeper

Her en kveld så vi Woody Allens "Sleeper", en fremtidsvisjon med masse slapstick og physical comedy. Woody spiller en helsekostbutikkinnehaver som skal gjennomgå en bitteliten operasjon i 1973 - men som i stedet blir frosset ned i en kapsel og våkner to hundre år senere, i en verden som er temmelig ulik New York på 70-tallet. Han blir øyeblikkelig ettersøkt, gjemmer seg blant roboter, og tar Diane Keaton som gissel. Veldig morsom! Anbefales herved. 

NRK Klassisk i ny drakt!

Nå kl ni åpner nye NRK Klassisk! Live-sendinger med kyndige programledere hver dag - bra nyhet for oss musikkglade radiolyttere! 

Mozarts Requiem

Da jeg var 16 år, var det 200 år siden Mozart døde. Skolekoret jeg sang i framførte Mozarts Requiem den høsten, sammen med to andre musikkskoler i fylket og et ungdomsorkester. Jeg synes vi skal høre litt på starten av dette verket som er av det aller ypperste innen kirkemusikk fra klassisismen, nå når det er allehelgen og høytid for dødsmesser. John Eliot Gardiner dirigerer Monteverdikoret og English Baroque Soloists i et opptak fra samme høst (1991), og det er Barbara Bonney som er solist her - forøvrig en sopran som har gjort så mange fine plater, ikke minst med Schubert-lieder. (Og Gardiner vet dere jo jeg dro til Leipzig for å høre i sommer.)

Og hvis dere vil høre mer, ligger hele konserten ute på YouTube, delt inn i flere klipp.

Søndag morgen

Regnet plasker ned på Østlandet i dag! Løvet fyker av trærne. Best å holde seg inne, med fine plater og levende lys og god te og lesestoff. Jeg har planer om en film noir også, Bogart & Bacall. 

Tidligere pleide jeg å vente til 1. desember, eller til advent om den kom før. Så endret jeg datoen til "ca halvveis i november". Men i går klarte jeg ikke å motstå disse oransje deilige sakene. Bring'em on!

Mens vi legger nytt gulv i stua nede, har all skjønnlitteraturen flyttet opp til 1. etasje. Vi har noen kvadratmeter mindre gulvplass på den måten, men det er jo koselig å balansere mellom digre hauger av bøker også. Jeg føler at jeg bor i en bokhandel i Brooklyn, og det er jo en fin ting. 

Når regnet plasker på ruta, må man tenne lys inne. 

Lørdagskveld

Håper dere har en fin lørdagskveld, alle sammen! Her står middagen i ovnen - jeg baker de aller siste cherrytomatene fra verandaen, som har ligget på kjøkkenbenken og sakte men sikkert blitt modne de siste ukene. Akkurat nå står NRK2 på ettersom de sender opptak med Kringkastingsorkestret, men etterpå skal jeg slå av tv'n og gå løs på bunken av lesestoff som ligger og venter: Morgenbladet, Dag og Tid, helgeutgavene av Klassekampen og Dagsavisen, Gramophone, Donald Fagen-boka jeg leser, samt muligens litt snusing på noen bøker jeg kjøpte på loppis i dag! (Mer om dem en annen gang.) 

I P2 sender de klokka 19 en for meg helt fremmed opera - "La Vivandière" av Benjamin Godard - så det kan også være aktuelt å høre på. Eller de to soul-LPene som kom i posten i dag, nemlig to av soloalbumene til David Ruffin (en av hovedmennene i The Temptations) fra 70-tallet.  

Lørdagskvelder er jo virkelig ukas høydepunkt - i tillegg til fredagskvelder, naturligvis! Hvis noen vil rapportere, er dere hjertelig velkomne til å gjøre det!

mvh eders Glamourbibliotekar.

Finn stilen: November

Ull fra topp til tå i november! Jeg falt for denne genseren fra Burberry Brit - slike bil-tegninger (med ovale hjul!!) minner meg om Ole Lund Kirkegaard-bøkene og Kalles Klatretre og tilsvarende morsomme illustrasjoner fra jeg var liten. Kilt fra Topshop, duffelcoat og sko fra Modcloth, strømpebukse fra Uniqlo, skjerf fra Jigsaw, lue fra Rag & Bone, skinnveske fra Marc by Marc Jacobs, Jane Austens "Emma" i en fin gammel utgave, og den parfymen jeg har en slags renessanse-dilla på nå - Dior Addict. Her skal ingen fryse!

Glamorøs fredag

Hei novemberfredag!
Glamorøs fredag begynte egentlig i går etter to temmelig stressende dager, da jeg og min elskede tilbragte ettermiddagen på vårt elskede Sagene - først på vår gamle stamkafé Gram, uten å se på klokka eller ha det travelt på noe som helst vis, deretter innom yndlingsstedene (bokhandelen, Mysterud, grønnsaksbutikken), og en sving forbi vår gamle leilighet og omegn, mimret om kattene som bodde i en kurv i et vindu i første etasje og hoppet inn og ut som de selv ville,  og vi kjøpte ingredienser til pizza og dro hjem og så en Woody Allen-film og slappet fullstendig av. Sagene-terapi! Akkurat det jeg trengte!

Dagen i dag blir også fin, med kafébesøk sammen med to ungdomsvenninner som jeg ikke har sett på mange år, og muligheter for en kino etterpå. I tillegg har jeg tenkt å sette ned flere tulipanløker, et par svibler også, og bare ta det med ro. Vaniljete i koppen og Stacey Kents siste på platespilleren. Dagens duft er Dior Addict, og nå skal jeg fordype meg i operaens verden.

Ha en fin dag alle sammen!

Og her kan dere høre Stacey tolke Baden Powells "Samba Saravah" fra filmen "Un homme et une femme", dere vet, den fine franske filmen alle bør se minst én gang i livet. Åh, jeg har lyst til å se den snart igjen. 




Fredagsrapporter tas som vanlig i mot med stor glede!