
Jeg har sikkert nevnt det før, men om man går gjennom byens gater, langs elva ved løkka, forbi Kuba, kanskje rundt på Frogner, med Duke Ellington på øret, føler man seg som en karakter i en Woody Allen-film. Oslo blir en fjern slektning av New York. Løkka er Brooklyn. Frogner er en blanding av West Village og Upper East. Sankthanshaugen er Central Park. Men nå i går (da bildet over ble tatt) oppdaget jeg noe annet: Hører man på Burt Bacharach, gjerne sunget av Trijntje Oosterhuis, eller kanskje en instrumental Marvin Hamlisch-låt mens man går hjem fra jobb i en litt mer landlig omvei, VIPS! så er man Barbra i en 70tallsfilm. Rett og slett.
I dag derimot, i hagl og regn, var det best å holde seg innendørs - og når man attpåtil jobber er det jo bare koselig at det ikke er strålende vær ute... Jeg elsker lørdager - egentlig er det aller best å ha fri, men det er også fint å kunne jobbe uforstyrret, spille høy musikk og synge med, og virkelig være effektiv. Ekstra fint er det når man har noe å glede seg til, sånn som i dag: En deilig lunsj i den franske sal på Nasjonalgalleriet med scones og marmelade og hvit te, i godt selskap med gode venninner - etterfulgt av en alle tiders konsert i aulaen. Bliss!
Ha en fin kveld, kjære lesere!
hilsen Livsnyterbibliotekaren.