Hei, inspirerende glamourbibliotekar! Et par spørsmål litt ut av det blå: Jeg har fått en nydelig gammel settekasse av moren min - ideer til hva jeg kan ha i den? Små parfymeflasker kanskje, men får man tak i sånt? Og har du eller leserne dine noen Edinburgh-tips?
Vennlig hilsen Malene
Hei!
Hva med småting som man aldri har noe sted å sette - ting du har minner knyttet til, men som lett forsvinner blant alt annet. Gamle lekebiler fra din barndom? En trekkspillende Dole? Alf Bjercke-puslespill? Eller ting du bruker i din hverdag som ofte forsvinner - leppepomader, fingerbøl... Kun fantasien (og størrelsen) setter grenser.
Når det gjelder Edinburgh, må jeg atter en gang ty til mine kjære lesere! Noen som har noe fint å melde?
Det fine med høsten er at det er mørkt om kveldene, sånn at man kan tenne lykter i treet når man har et lite selskap, og se på gjennom vinduet - eller gå ut til måneskinn og stjernehimmel og frostrøyk og kaldt gress og sitte litt på benken og titte rett opp. For snart ramler alle bladene av, og ettermiddagene i morellblomstringa er bare et svakt minne. Men lyktene kan man jo beholde allikevel.
Mens jeg sitter i kø for å kjøpe Princebilletter om få strakser, kan vi jo høre på denne. Albumet Lovesexy ble nærmest slitt ut hjemme hos en 13 år gammel Glamourbibliotekar vinteren 88-89.
Lurte på om du eller noen av leserne har noen tips til en helg i Stavanger?
Min kjære og jeg tenker oss en tur i midten av november. Vi har lyst til å bo på hotell, men når jeg googler "koselig -hotell -Stavanger" er resultatene mer shabby enn chic.
Hva burde man få med seg og hvor har de god kake?
Puss och kram fra Ingvild.
Her overlater jeg ansvaret til mine lesere igjen! Jeg har faktisk aldri vært i Stavanger, men det tenker jeg å endre på om ikke lenge. Pøs på med tips til Ingvild!
Vi har et piggsvin i hagen. Av alle dyr som streifer rundt, rådyr og sommerfugler og jeg vet ikke hva, er piggsvin det aller aller koseligste å ha der. Når jeg går ut på verandaen om kvelden, hender det jeg ser han snuse rundt på plena etter mat, gjerne i åttetallsmønstere. Jeg hører han snuse, grave, smatte. Og da han hadde flyttet inn i garasjen vår på sensommeren, og laget seg en seng inni min manns arbeidsklær inni en gul Ikea-pose, hørte vi han frese også. (det skjedde da vi dyttet forsiktig borti posen fordi vi ikke ante hva som befant seg inni - vi bare så at noe rørte på seg...) Og flere ganger når jeg lå i hengekøya og dinglet i sommer, tasset han rundt i blomsterbedet ved siden av meg.
I allefall hadde det jo vært hyggelig å ha en liten piggsvinring. Denne kommer fra Boucheron og koster svimlende 4000 euro. Hjelp!
Jeg kommer stadig tilbake til "Den fullkomne Eva". Avsnittet nedenfor er litt søtt, men noe av det er jo faktisk like aktuelt i dag som for femti år siden.
"Karakteristisk for enhver kvinne er den måte og den stil hun skriver sine brev i. I vår tekniske tidsalder er skrivemaskinen blitt mer og mer anvendt, men den bør begrenses til det rent forretningsmessige. Et maskinskrevet brev har mistet sin personlighet. Og god tone foreskriver at all privatkorrespondanse skal føres med hånd.
Den rolige tidsalderen da brevene var sidelange avhandlinger, skrevet i det sirligste språk, er forlengst forbi. I dag er også det private brevet kort og presist, og gir seg ikke av med lange følelsesmessige utvekslinger. Telegramstilen har satt sitt preg også på privatkorrespondansen.
Enkelte retningslinjer som gjelder brevskrivingens kunst, står imidlertid fremdeles ved maket. F.eks. at et brev aldri bør begynne med "jeg". Korresponderer man med en herre, bør man være meget nøye med både formen og tiltalen. Løse bekjentskaper bør ikke altfor hurtig beæres med tittelen "kjære venn". Man skriver "kjære herr Hansen" inntil vennskapet er befestet.
Dessverre er en av de mest sjarmante og fineste former for korrespondanse, kjærlighetsbrevet, i ferd med å dø ut. I dag leser vi med stor nytelse og beundring de samlede kjærlighetsbrev fra fjerne tiders berømtheter. I vår travle tidsalder er det ikke lenger noen som har tid til å diskutere sine følelser pr. brev. De dype tankeutvekslinger som disse brev en gang var, er nå gått tapt."
Noe å tenke på? Særlig det om "telegramstilen", som kanskje tilsvarer vår tids sms-forkortinger (som forøvrig får meg til å grøsse)?
Jeg savner oppriktig å få brev i posten. Som barn hadde jeg flere titalls brevvenner over hele verden, og jeg fikk brev nesten hver dag (jeg vet at minst én av mine tidligere brevvenner leser denne bloggen!). Brevpapir var forbruksvare, og nesten alle mine penger gikk til frimerker. Jeg er veldig glad i e-mail, men innser at dette (på de fleste måter positive) fremskrittet dessverre har frarøvet meg én ting: gleden av å hente posten hver dag. Nå er det bare regninger. Derfor skal jeg sette meg ned og skrive et brev nå. Håndskrifta mi forfaller. Brevpapiret er ti år gammelt og nesten ikke brukt. Men nå! Kanskje får jeg svar også.
På min ettermiddagstur kom jeg over et garasjesalg. Nå er jo Time Out med Brubeck en av de første platene man kjøper seg hvis man vil bygge seg et jazzbibliotek, men jeg har kun hatt den på CD. I dag fant jeg den på en riktig gammel, men svært pent brukt LP. Hurra! En Ellington-LP fikk også bli med hjem.
14.00: Radioteatret (NRK Gull - det går samtidig i P1, men i Gull er det finere musikk før og etter)
15.00: Englefjes med K.Slaatsveen (NRK Gull - her får man én låt mer enn om man hører på det i P1)
16.00: Radioresepsjonen (NRK Gull)
19.30: Direkte fra Trondheim kammermusikkfestival (P2), mens jeg innimellom zapper over til...
20.00: Swing & Sweet (NRK Gull)
23.00: Rundt midnatt (P2)
Radio er en fin ting. Man kan pusle med småtterier mens man hører radio. Gjøre husarbeid. Tegne. Systematisere bokhylla. Lakkere negler. Male vegger. Gå tur. Danse. Blogge. For i skrivende stund lytter jeg jo til program 1 på lista.
Parfymøren Jean Claude Ellena skapte Bois Farine for L'Artisan Parfumeur i 2003, inspirert av et velduftende tre han så på øya La Réunion i det indiske hav. Treet heter Ruizia Cordata, og har små røde blomster med en duft som visstnok kan minne om mel, deig, eller kjeks.
Bois Farine er en ganske tørr, lett og "breezy" treduft med litt søte innslag av sukker eller vanilje. Notene består av hvitt sedertre, gaiac wood, sandeltre, hvit iris, fennikelfrø, og røde blomster fra nevnte tre.
Den er temmelig unik, men jeg synes ikke den er overveldende på noe vis. Den er diskrét og fin, og helt fri fra fruktige noter - noe jeg setter pris på.
fredag, september 24, 2010
Hvem sa at rosa limonade var forbeholdt varme sommerdager? Funker like bra om høsten.
Kringkastingsorkesteret markerer NRK Fjernsynets 50årsjubileum med å ha konsertprogrammet fullt av kjenningsmelodier i kveld! Konserten er forlengst utsolgt, men den kan ses direkte på nettet, og det anbefaler jeg virkelig. Her får man høre kjenningene til Ukeslutt, Radiosporten, Dagsrevyen, Reiseradioen, Nitimen, mye forskjellig fra Barne-tv (Pompel & Pilt...), Fjernsynskjøkkenet, en hel rekke Detektimen (spesielt flott er musikken til 70talls-seriene, med disco-beat og wah-wah-gitar), og min favoritt: Dynastiet, Falcon Crest og Dallas!
Glamourbibliotekaren hever tekoppen i hilsen til eder alle! Chanel No.5, røde lepper og et varmt fint skjerf er dagens glamoureffekter, og Radio Glamourbibliotekar vol. 7 er morgenens soundtrack.
Helgen skal brukes til familie, stort sett - to nevø-barnevaktoppdrag + 30årsdag for fetter, og litt avslapping derimellom. Glamourgemalen ser jeg mer på tv enn hjemme i helgene denne høsten, så jeg blir nok sittende foran skjermen og vinke til han. Livet som musikerfrue er aldri kjedelig!
Her går ryktene om at det blir konsert i lunsjen - prikken over i'en på en fredag!
Nå er oktoberbergknappen i ferd med å komme ut. Det er fint med hager hvor et eller annet er i blomst, helt fra april til snøen faller om høsten! I fjor plukket jeg inn årets siste stemor den 13.desember.
I dag har jeg bladd litt i dette flotte bladet som jeg fikk av en hyggelig leser for et par år siden.
Dette stilige paret på en fortauskafé har valgt å drikke cola - litt overraskende? Jeg ville tippet espresso.
Plateomtale, Monica Zetterlund. Jeg stiller meg naturligvis bak denne anbefalingen!
Og i "Spesielt for tenåringer"-spalten er temaet Joseph Haydn (!). Vis meg det damebladet som vier en setning til klassisk musikk i dag!
Kjekke måter å knytte skjerf på - inspirert av Yves Saint Laurent.
Og til slutt - en vakker, mørk og mystisk kvinne, med Revlons Super-Lustrous Lipstick på leppene. Hadde jeg vært ung kvinne i 1962, hadde jeg hamstret leppestifter!
Jeg leser videre i den eminente bok "Den fullkomne Eva". I kapittelet om sport og gymnastikk i skjønnhetens tjeneste, står det at golf er bra for nervene. Og de er veldig positive til plastisk kirurgi:
Nuvel.
Her får man tips om hvordan man skal stå penest mulig.
Og for den modige - med uren hud: En parafinmaske!
Vakre inspirerende bilder av andre Evaer...
Og tips til fritidsaktiviteter. Rhumba!
Her er mitt horoskop - jeg har visst dragning mot det okkult-religiøse! Min oppgave i livet er forøvrig å skape det ideelle hjem for geniale menn.
Disse bildene fant jeg på et marked i Trastevere for to år siden. Jeg aner ikke hvem disse menneskene er, men de er høyst sannsynlig ferierende italienere en gang omkring 1960. På baksiden av det nederste bildet er det angitt både sted, høytid og år - det står med sirlig skrift "Pallanza. Pasqua ´59".
Papirkopiene er små og av litt kraftig papir, og minner meg nok en gang på hvor fint det er å holde bilder i hånda.
Høstens første utgave av Radio Glamourbibliotekar kan lyttes til HER, om man har Spotifytilgang. Dette er musikk som er fin å ha på øret eller i hodet når man f.eks. rusler rundt i byen og sparker med bena så høstløvet knaser, eller når man vandrer i marka og ser på ender. Eller sitter og jobber.
Enjoy! Tre timer!
Lista ser omtrent sånn ut (noen spor er lagt til senere).
Og husk: Fortsett å kjøpe plater, gjerne hos din lokale forhandler.
(Jeg overlater dette glamourspørsmålet til leserne - det er så lenge siden jeg har shoppet klær i London.)
Kjære glamourbibliotekar,
Om noen uker skal jeg på jobbtur til London, og har i den anledning satt av en dag til shopping. Garderoben trenger sårt fornyelse, så jeg håper å finne både trench coat, vinterkåpe, kontorskjørt eller kontorkjole, og draktjakke. Akademisk med snert er ønsket stil, og gjerne noe man ikke får her hjemme. :-)
Jeg har planlagt besøk på Dorothy Perkins, Anthropologie, White stuff og Toast, men hvis du har noen flere tips tar jeg gjerne imot.
Og vi må ha en låt til, for i dag er det 40 år siden Hendrix døde. Jeg skulle gjerne visst hva han ville ha gjort av musikalske nyvinninger utover 70tallet og fram til i dag. 28 år er ingen alder.
Etter litt tenking falt valget på denne, definitivt en av mine yndlings-Hendrix-låter. Fra plata "The Cry of Love":
Og plakaten over hang på mitt pikeværelse i tenårene.
Etter en hektisk jobbmorgen hvor jeg tilbrakte halvparten av tiden susende på sparkesykkel gjennom lange korridorer, var det fint å rusle gjennom alléer hvor høstfargene såvidt er i gang med å dukke opp. Kameraet lå hjemme, mobilen var nesten utladet - men det var akkurat nok batteri til å ta ett eneste bilde av sollyset gjennom treverket.
Og jeg hørte på Portishead:
Og etterpå hadde jeg en date med Proust (og etterhvert ei venninne) på Kafé Gram på Sagene.
Midt oppi høstens mange meningsløse realityserier og kjendisprogrammer på kommersielle kanaler, sverger jeg til gode gamle NRK som midt på dagen sender klassisk såpeopera sånn som bare amerikanerne kan lage det - Dynastiet - to episoder hver hverdag! Og ikke bare det: Akkurat nå går de episodene jeg husker aller best fra min barndom. Krystle blir kidnappet av George Hamilton og sperret inne på et loft, og i hennes sted i Carringtonhuset setter han sin forlovede Rita, som med parykk er til forveksling lik Krystle. Blake merker selvfølgelig ikke at hans kone er blitt erstattet av en dobbeltgjenger. Men dette ender i en klassisk såpeopera-catfight - men denne gangen mellom 2 x Krystle! Jeg gleder meg! Egentlig burde jeg ha lagt ut dette klippet nå, men jeg vil ikke se det selv før den episoden kommer, så derfor får dere heller se den andre legendariske scenen man husker: Bryllupet i Moldavia, med attentat og blodbad som resulterer i hauger av livløse Carringtons (som alle overlever, naturligvis).
Jeg synes denne scenen er spesielt fascinerende og effektfull fordi de har klippet fram og tilbake mellom romantiske vielse til dramatiske bilder av terrorister som planlegger angrep. Mens vi hører Wagners bryllupsmarsj fra Lohengrin som går over i en erkeromantisk tolkning av "Schafe können sicher weiden" fra Bachs kantate BWV 208, og prestens tale til brudeparet, ser vi vekselsvis den vakre bruden med sin forelskede brudgom - og bevæpnede opprørere som klatrer over murer, slår ned vakter, og deretter bryter seg inn i kirka og åpner ild mot skulderputer og hatter og hårspraymarinerte frisyrer. Kontrapunktisk musikkbruk i Dynastiet! Dette er fjernsynshistorie!
Dere får se selv:
Husk, to episoder hver dag på NRK1 - det er bare å stille inn på opptak.
God morgen! Håper det er sol over hele landet, sånn som her i hovedstaden! Her feires fredagen med Ella Fitzgerald og Duke Ellington i øret, ny leppestift, en mikroskopisk dråpe av Dior Poison (så liten som mulig for ikke å plage andre), øredobber fra Anthropologie, Earl Grey-te med jasmin, Proust i veska og Bok i P2 på podcast på vei til jobb.
Dagen benyttes til å grave fram og blåse støv av musikalske perler, er ikke det fint?
Ha en flott fredag alle sammen - og rapporter inn deres lyspunkter som vanlig, takk!
Den spanske borgerkrigen er sentral i denne boka, fattigdommen den førte med seg, ulykkelig ekteskap med en mann med psykopatiske trekk - men hovedpersonen Nàtalia har en helt spesiell fortellerstemme som gjør romanen nesten litt drømmende til tross for elendigheten. Hun er ikke naiv, men kanskje litt fremmedgjort og distansert, og samtidig godtroende. Detaljerte beskrivelser av interiører og hager viser tydelig forskjellen mellom fattig og rik. Gjentagelser av enkelte ord og setninger setter også en stemning, som en strøm av tanker hvor noen flyr hit og dit mens andre kverner rundt og rundt. En til tider litt deprimerende og sørgelig bok, men fin også - og verdt å lese.
Hvis man f.eks. er midt i sentrum hos tannlegen, og det tok litt kortere tid enn fryktet sånn at man plutselig har litt fri (fordi det ikke er noe vits i å gå tilbake til jobben fordi man allikevel ikke skulle rekke å logge seg på før arbeidsdagen er over), og det er sol og fint vær, kan man jo sette seg i en hyggelig bakgård og lese og drikke rabarbra-te. Bare Jazz har jo vært et utmerket sted for denslags i årevis. Still going strong.
Her om dagen var jeg i et parfymeri. Sånn halvveis uti september får jeg alltid et visst behov for en ny høstleppestift. Vanligvis ender jeg opp med en lekker mørk varmrødrosaburgunder som heter noe med "Prune" eller "Raisin", som kanskje er litt vel dramatisk for hverdagsbruk - så i år gikk jeg motsatt vei og satset på noe mer bringebærrødrosa. Valget falt på Clarins Rouge Prodige i fargen 111 Raspberry Sorbet - bingo! Den tror jeg kan være fin på mange. Den sitter lenge uten å gi klaustrofobi, og er ikke glossy og "tynn". (Jeg håper fargen på bildet over her kommer riktig fram på skjermene deres.)