Denne rosen er ny av året, dufter himmelsk, og heter Giardina. Den klatrer, og det er litt av poenget med den - for min flinke mann har sveiset en bue over grinda i hagen der den skal få klatre seg stor og fin - på begge sider!
Inntil videre er det hurdalsrosen som får utfolde seg i buen.
Jeg klager ikke. Å ankomme hagen på denne måten er en drøm jeg har hatt lenge!
Bare se.
Det er romantisk!
I bergene der kveldssola er på det fineste, vokser det en diger gammeldags gul skotsk velduftende rose, rett foran benken.
Humlene elsker den. Den lukter nesten litt sitron!
Ved det ene epletreet vokser en Winchester Cathedral. I år har den fått et innslag av rosa, noe som gjør at den minner om silkepeonene våre!
Ganske fint i grunnen.
I et par av bergene vokser det villroser. Lyserosa, gammeldagse og søte.
Også denne igjen, da. Aïcha. Humlene er helt ville etter den, de brummer og summer så jeg ikke klarer å høre meg selv tenke når jeg sitter på den hvite benken og studerer dem. Veldig hyggelig å kunne glede disse små tykke skapningene på denne måten.
Yeeehaaaa!! (ser dere den som svever?)
Disse blomstrer nå (og forhåpentligvis lenge til) - og vi venter på en rød flammentanz, et par Austin-roser, en rosa sak av ukjent sort, en New Dawn og en gammel portlandrose - alle med et lovende antall knopper.
7 kommentarer:
Herregud så vakkert!! Den buen!!
Sukk... Så nydelige roser! For en hage!
Helt fantastiske roser!
Nydelig! :-) For en velkomst å få gå inn gjennom den roseporten!
Et prosaisk spørsmål, har du et miljøvennlig tips mot lus og sopp på rosene? Uhumskhetene har poppet opp på alle rosene i min nye hage, og nå klipper jeg knopper og skudd for å det bort - veldig kjedelig!
Kathrine: Ja, er den ikke fin??
Lille Maria: Takk, ja, vi er veldig glade i den!
Gunn: Ja, i år har de virkelig slått til.
Stine Arkeologine: Mitt beste tips er egentlig å forsone seg med at man aldri blir kvitt utøy på rosene, og gi litt blaffen i det :) Jeg har sprayet en del med grønnsåpevann noen år, men i år har jeg ikke gjort noe som helst. Litt usikker på de buskene der bladene krøller seg innover.. men jeg har ikke hatt tid til å ta opp kampen og følge opp, så akkurat nå lever vi i gjensidig respekt (eh), jeg og lusene. Jeg har en del marihøner som slår seg løs da, og vil gjerne ansette flere :)
Ha ha, ja kanskje jeg får ta en runde i enga og sanke inn marihøner til min egen lille feriekoloni! De som er her trenger forsterkninger! :-)
Så flotte roser. Morsomt å følge bloggen din fra blokk-balkong til denne nydelige oasen. Du inspirerer en stakkars uten grønne evner:) vh Astrid
Legg inn en kommentar