For å (over)kompensere for mitt nærmest totale fravær på sosiale medier den siste uka, gjorde jeg en "ett bilde i timen"-greie på Instastories i går. Det er jo ikke ett bilde i timen på slaget, overhodet ikke, men allikevel. Det var mye hyggelig å fotografere, ikke minst blomsterbedene som begynner å våkne til liv igjen. Vinterblom og klosterklokker her, krokus og snøklokker i andre bed.
Denne gjengen av patetiske individer (?) kjenner dere. I år har jeg bare tømt dem utover bordet, så får de finne ut av ting selv.
En liten tur i skogholtet rett utenfor grinda her! Pur glede å finne de mørkeblå nydelige.
En ekstra fin påskebukett.
Og i hagen blomstrer julerosene.
Vi benyttet finværet til å henge ut klesvasken på snora under morelltreet! Vårtegn om noe.
Påskeeggjakt hadde vi også! Jentene fikk sine gamle påskeegg som de har hatt fra de var babyer, vi voksne fikk sjokoladeegg fra Maltesers og Cadbury's. (Husker dere at jeg pleide å kjøpe sjokoladeegg eller sjokoladekaniner i utlandet før påske og at jeg dokumenterte slaktingen grundig her i bloggen? Absurd! Kom på det først etter at jeg hadde knust egget mitt; men da var det for sent.)
Jentene fikk i alle fall hver sin søte kanin i egget, i tillegg til litt sjokolade.
Og på kvelden satt svarttrosten i toppen av bjørka her ute og sang så vakkert, så vakkert. Eldstejenta hadde vinduet oppe på rommet sitt ved leggetid da vi leste eventyr og sang, og vi hørte fuglesangen så godt. Tenk å sovne til den. Eller - som jeg har gjort mange ganger - våkne til den. Våren er her.
