Ta i bruk dine fine ting, dag 2:

 

I dag falt valget på et smykke jeg kjøpte på et marked i Paris for en del år siden. Det er en slags blomst-formasjon med blå steiner, jeg tror jeg betalte én euro for det, og det er nok ganske gammelt - men sikkert ikke av høyere verdi, objektivt sett. Men for meg har det verdi. Nok en gang - det var fra en ferie i mitt elskede Paris, den er fra yndlingsmarkedet mitt hvor jeg alltid finner fine greier, og nå - etter noen år med småbarn hvor det å gå med halssmykker er en risikosport (aner dere hvor fort en lubben barnehånd klarer å rive av et kjede?) - er det ekstra herlig å kunne bruke smykkene mine igjen. 

Ta i bruk dine fine ting, dag 1:

Jeg starter uka med en ting jeg alltid bruker når vi har slike uker her i bloggen: Det nydelige Missoni-silkeskjerfet jeg kjøpte på Capri, på en av de mest vidunderlige ferieturene i mitt liv. 

Det er i mintgrønt og lyseblått, med juveler i rosa, gull og oransje, og med en mørkebrun kant rundt. Damen i butikken lærte meg å knyte det på en elegant måte. Det er så delikat, ganske lite, og silke er jo silke. Det er deilig å ha på! Og det er et fint minne. 

Den øya var ubeskrivelig. Å komme inn med kveldsbåten, når sola var på vei ned, og rusle rundt i brosteinsgatene høyt der oppe, langs gjerdene der kaprifolen slynget seg, og finne vårt bittelille hotell som var helt perfekt for oss. Spise den beste pastaen, drikke limonade, se på morgendisen fra terrassen vår med dagens første tekopp i hånda, de vakre solnedgangene. Gelatoen i Anacapri. Og Villa San Michele såklart. Capri er en turistmagnet, men de fleste er der på dagstur. Man bør være der en ukes tid, minst. Det aller deiligste var da turistbåtene gikk tilbake til Napoli om ettermiddagen, og det ble god plass overalt igjen. En kveld kjøpte jeg et par sandaler hos en skomaker som pleide å lage sko for Jackie Onassis og Maria Callas. Bare det!

Vi skal tilbake igjen. Planene er i gang med å smies i hodet. Vi har ikke satt dato ennå, men der følte vi oss hjemme, det er vårt sted. Det skal bli et gledelig gjensyn når dagen kommer. 

Og inntil videre bruker jeg mitt fine silkeskjerf fra Missoni. 

Glamourspørsmål: Skjerf!

Et glamourspørsmål jeg har fått en del ganger, er: "Hvordan knytter/bruker du skjerf?"

Jeg har mange skjerf, og nå sikter jeg til små skjerf altså, ikke lange/store som man snurrer mange ganger rundt halsen. Små kvadratiske skjerf (eller tørkler?), det aller fineste er av silke, fra Missoni og kjøpt på Capri, men de jeg bruker mest er nok ikke fullt så eksklusive. Jeg bruker dem både rundt halsen og i håret, og vi kan jo rett og slett la Audrey illustrere hva jeg mener!

Man kan brette sammen de minste, knyte en liten dobbeltknute foran halsen, og la endene bli en slags naturlig sløyfe. Fint når man vil piffe opp et antrekk som kanskje ble kjedeligere enn man hadde håpet. Varmer halsen også, man må jo passe seg for ikke å bli forkjølet når vårvindene blåser!

Man kan bruke dem som hårbånd når man setter opp håret. Dette er kanskje den varianten jeg bruker aller mest. Holder oppsatsen på plass og redder enhver bad hair day. Jeg lar knuten være "usynlig" ved å ha den i nakken. 

Man kan knyte en sløyfe rundt en hestehale!

Eller en kokett liten sløyfe oppå hodet når håret ikke er satt opp. 

Her har jeg knyttet et av de minste skjerfene litt løst, og hadde knuten på siden av halsen. (Det var den dagen jeg ble kritisert for å gå med plantelik i knapphullet! Haha!)

Noe for enhver smak!

Et fint minne

Min farmor hadde så nydelige kamésmykker. Jeg var dypt fascinert av dem da jeg var liten. 

For noen år siden var vi på en av de beste ferieturene noensinne. Vi fløy til Roma, tok toget videre til Napoli, og båt ut til Capri. Der tok vi inn på et bittelite pittoresk hotell, énstjerners fordi det ikke hadde svømmebasseng eller restaurant eller treningsrom eller tv, som om vi trengte noen av delene. Vi hadde en liten terrasse med utsikt over det blå Middelhavet, disen som gjorde at overgangen mellom himmel og hav forsvant i horisonten. 

I den lille byen Anacapri på toppen av øya, ved Axel Munthes fantastiske Villa San Michele (som jo er blant mine drømmehus her på denne jord), lå det en liten gammel butikk der de solgte fine kaméer. Jeg investerte i denne dere ser på bildet over. Den kan brukes både som brosje og halssmykke. Så ubeskrivelig nydelig. Og et fint minne fra et sted og en reise jeg aldri vil glemme. 

Dag 7

Siste dag i "bruk de fine tingene dine"-uka! Jeg har funnet fram et par Givenchy-øredobber med blå steiner. Jeg pleide å kjøpe ett par øredobber fra Givenchy hver gang vi var i New York for noen år siden; årlige (!) reiser på den tiden hvor dollarkursen var svært gunstig, flybillettene var billige og huslånet var betraktelig mindre! Disse er fra 2004 eller 2005, husker ikke. De er i alle fall veldig fine og jeg bruker dem altfor sjelden. Men i dag skal de på! 

Takk til alle som var med på utfordringen denne uka! Håper dere fikk noe ut av det!

Dag 3

God morgen!

Hva har dere plukket fram i dag?

Jeg har valgt en ring jeg kjøpte i en helt crazy butikk på boardwalken på Coney Island for et par år siden. Der hadde de alt mulig, virkelig rare accessoirer, og jeg endte opp med å kjøpe denne ringen til meg selv - altså en puddel med grønne steiner - samt en rosa til ei venninne, og i tillegg et par svarte spionbriller. Det må man jo ha. "And they do work!!" sa ekspeditrisen alvorlig og entusiastisk. I alle fall, Lola Star het butikken, og puddelringen bruker jeg altfor sjelden. Men i dag er den på!

Hiv dere på, dere som ikke har vært med fra starten! Dette er moro, og slett ikke for sent!

Dag 2

God morgen!

Hva falt valget på i dag? Jeg har plukket fram et par bittesmå gull-diamant-øredobber som jeg fikk for mange år siden av min kjæreste, nå ektemann. Jeg fikk dem i presang på et av våre første kjærestejubileer, og har brukt dem mye - men det er en stund siden de har vært i rotasjon her nå. Men de er kjempefine! De minner meg om å gå til Blindern med Stevie Wonder på discman. Jeg skal definitivt bruke dem mer. 

Deres tur til å rapportere! Jeg håper enda flere vil bli med, dette er morsomt! Det er lov å bli med i ettermiddag, i morgen, torsdag.. når som helst. Vi holder på hele uka. 

Agatha

For noen år siden pleide jeg alltid å sjekke ut Agatha-butikkene når jeg var i Frankrike. Agatha er en smykkekjede som alltid har hatt veldig estetiske kataloger (som jeg fikk tilsendt i posten) og ganske minimalistiske men lekre smykker. Jeg kjøpte som regel med et par hjem, evt. et armbånd eller to, fra Paris. De siste gangene har jeg glemt det litt, kanskje fordi jeg har så jeg klarer meg med denslags, men disse halvmåneformede øreringene falt jeg pladask for da jeg plutselig kom på at jeg skulle sjekke nettbutikken. Kanskje de finnes fremdeles neste gang jeg skal til Paris? Man kan jo håpe!

Agatha-katalog anno 2013

Agatha-katalog anno 2008

Agatha 2007

(...samt i omlag tjue collager fra de første årene i denne bloggen.)

Dagens sandaler

Disse fine sandalene fra Antropologie skulle jeg veldig gjerne hatt! Men jeg foretrekker å prøve sko før jeg kjøper dem, så jeg får heller lete litt på sensommersalg her i byen om jeg finner noen lignende. Men lekre er de virkelig!

Voksen lommebok

Jeg tror aldri i mitt liv jeg har hatt det som kan kalles en voksen lommebok. Jeg har bankkortene (2) i en metallholder jeg kjøpte i London i 1999, og evt. sedler /månedskort /kaffekort /cinematekkort /frisørkort /andre klippekort i en slags liten pung der jeg også har samlet leppestift, plaster, ibux, hårstrikk, tanntråd, neglefil og andre smånødvendigheter man har i veska. Og mynter - de har jeg i mange år hatt i min barndoms elskede Pluto-portemonné:

Men for noen år siden var jeg så lite smart at jeg stappa sedler nedi denne, brettet sammen til tjukke klumper, og låsen gikk i stykker. Jeg ble oppriktig lei meg! Neste gang jeg var i barndomshjemmet tok jeg en tur på loftet og fant en lignende portemonné med ei mus i blå overalls på, og jeg la min elsk på den og tok den umiddelbart i bruk (etter først å ha forsikret meg om at mine søstre ikke hadde tenkt å bruke den med det første). 

Men. Da vi dro til New York for ganske nøyaktig et år siden, tenkte jeg at jeg kanskje burde se om jeg fant noe litt voksnere enn ei gul mus i blå overalls, med ører som stakk ut litt 3D-aktig. Kanskje Kate Spade hadde noe som egnet seg - jeg så for meg en ensfarget enkel oransje eller grønn firkantet liten sak med glidelås på toppen, for mynter, sedler og noen få kort. Det var før jeg gikk på Whole Foods-butikken ved hotellet vårt og fant denne lille kjekke saken laget av resirkulerte materiale, og det ble kjærlighet ved første blikk: 

En lommebok med en høne som skal mate alle sine kyllinger. Samme fasong som jeg hadde sett for meg hos Kate Spade, muligens noe annen design.. 

Den er i perfekt størrelse! Jeg har mynter og sedler i den, og bankkortene er fremdeles i den lille Muji-holderen fra 1999 og alle klippekort er fremdeles i den andre pungen med livsnødvendigheter. 

I Paris nå for et par uker siden kom jeg imidlertid over denne nydelige: 

Oui, s'il vous plait. 

Men man må jo ikke ha en voksen lommebok selv om man er voksen. Jeg liker å ha bankkort og mynter og klippekort hver for seg. Jeg kommer til å gå i converse og Beatles-t-skjorter og Donald Duck-buttons når jeg er seksti. Jeg er så glad for at man ikke må presses inn i en stil basert på alder lenger, sånn som for femti år siden. Det er så inderlig mye bedre å kunne være seg selv og gjøre som man vil. 

Dag 3

Vi er kommet til dag 3! Jeg har funnet fram min nydelige kamé-brosje, kjøpt på Capri i en av mine absolutte yndlingsreiser noensinne. Det var en så inderlig fin tur, og denne brosjen vil alltid minne meg om den. 

I tillegg har jeg funnet fram YSL Rive Gauche eau de toilette, som jeg alltid bruker mye i februar, og i dag er det første gang i år. Himmel og hav, så nydelig den er. 

Henger dere fremdeles med? Det er lov å slenge seg med i dag også, om man ikke har vært med tidligere i uka. Aldri for sent! Hva har dere funnet fram i dag?

Dag 2

I dag har jeg funnet fram et bismark-armbånd i gull som jeg har arvet etter min kjære farmor. Låsen er heldigvis solid, for jeg kjenner at jeg er engstelig for å miste det. Men da får man jo bare passe ekstra godt på! Det skal sies at jeg faktisk bruker dette en del i "finere" sammenhenger, bryllup osv, men det er jo ikke så mange slike anledninger i året, derfor er en tirsdag i februar et ypperlig tidspunkt å ta det fram. 

Morsomt at så mange er med på dette! Få høre hva dere har valgt ut i dag!

Dag 6

En brosje i dag også! Denne har hverken affeksjonsverdi eller annen verdi; jeg tror jeg kjøpte den på eBay for hundre år siden. Men fin er den uansett! Fram i lyset med den!

Og dere?

Dag 4

I dag har jeg en splitter ny ting! Nemlig en temmelig unik brosje som jeg vant i en konkurranse på Instagram hos bloggeren Karins Konstgrepp! Forøvrig en av mine mangeårige yndlingsblogger. Avbildet er den ene av hennes to smågale katter, Abbath, og jeg skal bære den med stolthet utover høsten. 

Her er oppfordringsuke-"oppskriften", om flere vil bli med! Hjertelig velkommen skal dere være. 

Dag 2

I dag har jeg funnet frem øredobber og armbånd fra Givenchy, kjøpt i New York en gang for mange år siden - muligens i 2004. Jeg tror jeg tenkte "galla" da jeg kjøpte settet, men hvor ofte er det galla? I dag har jeg bestemt at det i allefall smykkevis er galla på mitt kontor. Liksom-diamanter dinglende fra ørene og rundt håndleddet. 

Hva har dere funnet fram i dag?

(Her er mer om denne ukas utfordring, om du gikk glipp av det i går)

Dag 1

God morgen! Beklager igjen at dette ble kort varsel, men det er lov å henge seg på når som helst i løpet av uka. Fram med øredobbene, arvegodset, paljettjakkene, Grandma Yetta-antrekkene, leppestiftene, konfirmasjonssmykkene, hva som helst som dere ikke bruker til hverdags, og som får komme fram i lyset altfor sjelden. Ta det i bruk, og rapporter daglig her i bloggen. 

Jeg starter uka med dette smykket som jeg fikk til jul av min mann for noen år siden. Jeg bruker det til finere anledninger, som et slags statement-smykke til nøytrale antrekk, men i dag har jeg det til helt vanlige hverdagsklær og det funker også. Det er et vintage David Andersen-smykke fra 1920-tallet, kjøpt i smykkeantikkforretning. 

Deres tur!

Om affeksjonsverdi

Denne ringen fikk jeg av min elskede for snart ti år siden, i New York. Det er forlovelsesringen min, den er designet av Elsa Peretti for Tiffany's, og den er i sølv. Jeg har halssmykket, øredobbene og armbåndet i samme serie, kjøpt én etter én på ymse New York-turer. To ganger har jeg levert inn denne ringen til reparasjon, fordi den har gått opp "i liminga" ved hjertet og må loddes. Dette ser jeg på som en helt naturlig ting - jeg tar den av hver gang jeg baker, holder på i hagen, dusjer, bader osv - klart den blir slitt. Og begge gangene har jeg blitt møtt med samme kommentar fra ekspeditøren hos gullsmeden (to ulike filialer, samme kjede) - "Du vet, det lønner seg ikke å lodde sølv, da."  - hvorpå jeg, en smule vantro, svarer "...men det er som sagt forlovelsesringen min fra Tiffany's, den har skyhøy affeksjonsverdi!"  Ingen kommentar tilbake, hverken første eller andre gang, kun stillhet.

Dette undrer jeg meg over. Skal man la være å reparere noe bare fordi det ikke lønner seg? Og hvordan kan man regne ut om det lønner seg? Tror de at reparasjonen (399,-) var dyrere enn ringen? No way. Tror de jeg har tenkt å selge den, og at det ikke er noe vits i å betale for reparasjon fordi jeg ikke kommer til å få tilbake like mye for den? (Hvem selger forlovelsesringen sin?!)

Uansett, om jeg så hadde betalt en hundrelapp for et smykke på Accessorize, hadde jeg forsøkt å få det reparert hvis det var noe jeg var veldig glad i, og som ikke var enkelt å erstatte. 

Jeg synes dette er en veldig merkelig holdning til smykker, særlig når du står og selger dem og burde vite hvor mye følelser folk legger i slike kjøp. Smykker er ikke hverdagslige gaver, de er ofte symboler ved store hendelser i livet - som dåp, konfirmasjon, forlovelser, bryllup, fødsler, gullbryllup. Personlig ville jeg heller respektert kundens følelse om at det smykket de holder i hendene sine har stor verdi uavhengig av pris, om det er en gave fra noen de er glad i, eller arvet, eller kjøpt selv for den første lønninga i en ny jobb - det spiller ingen rolle; verdien i kroner og øre skal ikke ha noe å si når noen kommer og vil ha noe reparert. Ingen kan sette prislapp på affeksjonsverdi. 


Edit: Jeg er altså ikke ute etter å generalisere eller henge ut noen med dette innlegget, som handler om ulike syn på verdier. Jeg sier absolutt ikke at dette gjelder alle ansatte i alle kjeder, jeg refererer kun til mine egne opplevelser. Innlegget er ment som en diskusjon omkring affeksjonsverdi kontra kroner og øre. 

Pressede blomster anno 2014

Åh! For et fint iphone-cover jeg fant hos Anthropologie! Det hadde vært noe, istedet for mitt dørgende kjedelige (men praktiske, siden det ikke er av glatt plast og derfor ikke sklir rundt på brettet mitt i kantina i lunsjen). Jeg har flirtet med tanken på å kjøpe et nytt. Det siste jeg lette etter, var et cover med bilde av Barry Manilow... hehe. Det har de naturligvis på eBay. Dette med pressede blomster var i grunnen penere. 

Dag 7: Søndag

I dag har jeg funnet fram en liten barnering med rød stein som jeg fikk da jeg var seks år. Kan fint brukes på lillefingeren!

Deres tur!

Dag 6: lørdag

Dagens fine ting er dette nydelige silkeskjerfet fra Japan som jeg fikk av ei venninne til bursdagen min i sommer. Det er både pent, varmende og praktisk! 

Hva med dere?