Ta i bruk dine fine ting, dag 4:

 

Dagens objekt er nok et reiseminne.

I en liten provencalsk landsby, ved byens fontene, er det en liten kafé - og der satt jeg nesten daglig og leste Francoise Sagan og Ernest Hemingway sent i august et år. Turismen hadde dabbet av, det var doven stemning, og planene for dagen var sjelden lagt. All verdens tid til å sitte ved fontena og lese, mens mannen min var ute på landeveiene og syklet. Innehaversken av kaféen, en middelaldrende elegant kvinne i langt skjørt, gikk fra bord til bord og snakket med gjestene, satte seg ned da hun så hva jeg leste, hun fortalte om Sagan og hvordan hun ble mottatt i Frankrike, og om andre forfattere hun likte. En dag var hun så entusiastisk at da jeg bestilte en kopp te, kom hun med en café au lait og en croissant istedet. En annen dag serverte hun meg en litterær teblanding fra en roman av Timothy Findley - en blanding av lapsang og assam. 

Snushane som jeg er, måtte jeg spørre henne hvilken parfyme hun hadde - for det duftet nydelig etter henne der hun svinset mellom bordene. Sisleys Soir de Lune var svaret - en ganske heavy sak, ikke for den sarte, men for meg er den helt praktfull. Vanligvis er jeg ingen tilhenger av å kjøpe parfymer som andre jeg kjenner har, jeg liker ikke å kopiere andre på den måten når det er ting som er såpass personlig som parfyme - men hun mente den ville kle meg, og oppfordret meg sterkt til å investere i den. Og da kjentes det greit, så jeg fulgte hennes råd et halvår senere.  

Og den har jeg på i dag. 

mmmmmm

Den følelsen når man finner fram en parfyme man ikke har brukt siden i fjor vår, og som minner så inderlig om vårvinter og mars og sol som varmer i fjeset. Mmmmmmmmm!

Denne, Laura Merciers "L'Heure Magique", fikk jeg av mannen min på et kjærestejubileum for en del år siden, i mars så klart. Den er så inderlig nydelig, og jeg blir bare mer og mer glad i den. Og den holder seg, den har ikke tapt seg det grann selv om jeg sikkert har hatt den i ti år nå. Myk og elegant og delikat og diskret. 

Februarduftene

Jeg har en plan om å skrive om de av parfymene mine som ikke har en spesiell årstid knyttet til seg også, men aller først: Dette dufter jeg i februar!

Øverst fra venstre: 

Darphin Ylang & Vanille - kjøpt i Barcelona i 2008. Jeg var med mannen min på jobb, og mens han og de andre norske artistene spilte på en eller annen messe, vandret jeg rundt i gamlebyen, handla bøker, spiste crêpes og leste Vonnegut. Den parfymen som ble med hjem, fant jeg imidlertid på en hudpleiesalong rett ved hotellet vårt. Ylang ylang, vanilje, litt kardemomme, pasjonsblomst. Jeg synes den minner ganske mye om Mandorlo di Sicilia fra Acqua di Parmas Blue Mediterraneo-serie. Veldig fin!

Yves Rocher Pivoine - en favoritt fra gymnastiden. Minner om vårvinter, snøsmelting, vinterferie, lysere kvelder, James Taylor, skolebussen, CrosbyStillsNash&Young, joggesko, musikkhistorietimer. Selve duften inneholder hvit peon, freesia, ylang ylang, iris, mandarin. 

Frédéric Malle Bigarade Concentrée - denne fikk jeg av mannen min en februar for noen år siden. En deilig frisk sitrusduft med edge, signert Jean-Claude Ellena. Kompleks, varm og tørr. Bitter appelsin, rose, gress, sedertre. Appelsinskall. Faktisk har han en flaske av den selv også, så av og til dufter vi likt!

SJP Lovely - en gave fra mannen min for ganske mange år siden, da den var helt ny. Jeg hadde snust på den i New York da den ble lansert der, og da den senere kom til Norge var den overalt en periode -  men nå for tiden kjenner jeg den ikke så mye. Den er muskpreget (Sarah Jessica Parkers signaturduft i mange år var Bonne Bells Skin Musk), og inneholder i tillegg ganske mye annet - nektarin, bergamott, narsisser, lavendel osv. 

Lancome Miracle (akkurat her på bildet i sommerversjon) - denne er nok min favoritt i februar. Denne føler jeg meg skikkelig hjemme i. Som Lovely var den over hele Oslo ved lansering (det var omkring 2000), men etter et år eller to kunne man trygt finne den fram igjen og være noenlunde alene om den. Den kjennes trygg og trøstende, og inneholder freesia, litchi, magnolia, jasmin, ingefær og pepper i tillegg til musk. 

Yves Rocher Magnolia - en annen favoritt fra tenårene. Denne er første klasse på gymnaset. Mye blomster! Magnolia, gardenia, tuberose, jasmin, liljer. Ganske intens, men jeg bruker den bare sjelden og tar ikke på mye. Denne er mest for nostalgiens skyld. Én spray, og jeg er 16 år og står bak scenen og er mer eller mindre (helst mindre) klar for en eller annen forestilling. 

Yves Saint Laurent Rive Gauche - den mest elegante av dem! 70-tallsduften framfor noen, skapt i 1971 "for den selvstendige kvinnen med sterk personlighet". Moderne blå flaske! Denne kjøpte jeg meg selv et år i februar, og den er så classy og herlig og lekker at jeg ikke kan la være å snuse på håndleddet når jeg har den på. Den dufter nesten lakris! Veldig barndomsnostalgisk også. Aldehyder, sitron, bergamot, rose, jasmin, kaprifol.. sandel! 

Cadjmere

Omtale av Cadjmere finnes nå i duftbloggen!

Januarduftene

En litt revidert versjon av tidligere poster om januardufter får dere herved. Jeg har tatt bort et par-tre som jeg i grunnen har sluttet å bruke, og lagt til en "ny".

Jeg er jo et nostalgisk vanedyr når det kommer til parfymer, jeg har noen jeg kun bruker på bestemte tider på året, også har jeg andre som jeg bruker når jeg føler for det, uavhengig av tid og sted. Det samme gjelder jo musikk. Det er en del musikk jeg forbinder med spesielle perioder, og jeg liker å framkalle minner og stemninger ved å bruke duft og musikk på denne måten. (Kombinasjonen er så intens at jeg kan bli helt på gråten i ekstreme tilfeller, og dere kjenner jo mine faste musikalske nostalgi-ritualer om høsten.)  Jeg har vært opptatt av gode dufter siden jeg var bitteliten. Syrinshampoo, epleshampoo, jeg husker disse så inderlig godt. Blomster i hagen som luktet godt. Blomsterbukettene i mine storesøstres konfirmasjoner. Mormors Chanel no.5 og farmors liljekonvallparfymer. Mine første egne parfymer. Suvenir-parfymer fra syden som slektninger ga meg. Farmors såpestykker på badet hennes. Pent innpakkede gjestesåper! Mitt eget forsøk på å lage parfyme av roseblader i en servant full av vann.. 

Jeg har veldig mange parfymer. Men jeg er glad i hver og en av dem. Jeg vet akkurat når og hvor jeg kjøpte hver eneste en, og det er gjerne på reiser. De blir jo som suvenirer, og minner meg om stedet jeg har vært på, en pittoresk landsby, en deilig ferie.  Har jeg gjort noen bomkjøp, har jeg latt de få nye eiere. De jeg har nå, vil jeg ha - og de bruker jeg. Dessuten varer parfymer gjerne mye lenger enn ryktene sier. Jeg husker "kun ett år" var en regel en gang i tida, det stemmer jo ikke. Hold dem unna sollys og oppbevar dem gjerne i et skap, så varer de i mange år. Jeg har opplevd bare noen få ganger at en parfyme har blitt dårlig. Da var den kanskje femten år. Det betyr at min parfymesamling har bygget seg opp over mange år, siden jeg var tenåring, og jeg kjøper ikke særlig mange lenger. Det er muligens fire år siden jeg kjøpte parfyme sist, og da kjøpte jeg tre flasker. En i Oslo, en i New York, en i Barcelona. 

Noen liker dyre designersko, andre liker vesker, noen har skapene fulle av klær. Noen driver med årgangsvin og gourmetmat. Jeg liker gode parfymer. 

Men obs! Dette er på ingen måte en anbefalingsgreie, jeg vil absolutt ikke anbefale noen å kjøpe en parfyme uprøvd. Dette er dufter jeg liker, men å anbefale parfymer for andre gjør jeg så å si aldri. Det er så inderlig personlig! Disse duftene har absolutt ingenting med januar å gjøre objektivt sett. Kun kjempesubjektivt. 

Her er mine januardufter, vi starter midt på øverst og går med klokka: 

*Byredo Palermo: Denne fikk jeg til jul av mannen min for noen år siden, og da ble den jo naturlig nok både en juleduft og en januar-duft. Veldig fin! Svenske Byredo har etterhvert mange dufter, og Palermo er den jeg liker best av dem - den er ikke blant bestselgerne, noe som alltid er en fordel hva parfyme angår. Palermo er en blanding av appelsin og bergamot og roser, litt pudrete og ikke veldig syrlig men heller ikke for søt. Den passer meg helt utmerket som et lettere alternativ på denne tiden av året. Dessuten - som de fleste parfymene jeg bruker mye - kjenner jeg ingen andre som bruker den, så jeg får ha den for meg selv. Et pluss! (Det gjelder jo alle disse januarduftene)

*Givenchy L'Interdit: Da Givenchy skulle relansere sin evige klassiker L'Interdit, som jo var Audrey Hepburns signaturduft, måtte jeg finne en måte å skaffe meg den på. Jeg tror jeg kjøpte den på Sephoras amerikanske nettbutikk via noen, for de sendte jo ikke til Norge på det tidspunkt. Jeg fikk den hjem til meg i januar 2003. Nydelig blomsterduft, helt annerledes enn originalen, typisk nok og dessverre. Men fin i seg selv! Veldig glad i den. 

*Givenchy Ptisenbon Tartine et Chocolat: Underlig historie. Denne kjøpte jeg en gang fordi den minner meg om en Yves Rocher-parfyme jeg hadde vinteren i førstegym - og denne Yves-parfymen må jo naturligvis ha vært en kopi av denne fra Givenchy. Jeg hadde kopien, og har nå kjøpt originalen som kopiens stedfortreder. Go figure. I alle fall - den minner meg om januar og snø og førstegym og Matteuspasjonen og skolekor og senbarokken og te. Jeg ser for meg rommet hvor jeg hadde pianotimer. Skråtak med takvindu. Dårlig samvittighet fordi jeg ikke hadde øvd nok på Bartókstykkene mine. Og den minner meg om vidunderlige brev fra Yves Rocher, jeg hadde jo lyst på absolutt alt derfra da jeg var tenåring.   

*Parfumerie Generale Cadjmere: Denne hadde jeg for en del år siden! På den tiden syntes jeg den minnet for mye om en annen jeg også hadde, og i en pengelens stund solgte jeg unna en del parfymer jeg ikke brukte så mye - deriblant denne. Men nå fikk jeg den plutselig til jul av mannen min, og jeg hadde helt glemt den i mellomtiden - og det ble et gledelig gjensniff! Ekstra koselig når han har valgt den ut til meg også. Så nå har den gått inn i januar-rotasjonen min. Jeg skal skrive mer om selve duften ved en senere anledning. 

*Britney Spears Curious (eg. Elizabeth Arden): Hvite sørstatsblomster, ganske langt fra norsk vinter, men kanskje nettopp derfor. Den gir håp om at det en gang blir sommer igjen. Den minner forøvrig ganske mye om Ralph Lauren sin Blue. Fin. Markedsført som fjortisparfyme naturligvis, men jeg må si at det er den merkeligste valget av duft for den målgruppa jeg noensinne har vært borti. Den lukter slett ikke frukt og tyggis og godteri og sukker som alle slike pleier å gjøre, Escada-duftene og alle disse popstjernegreiene - den er tvertimot elegant og klassisk. Jeg liker gardenia og liljer og magnolia! Dette er en fin blanding. Jeg husker ikke hvorfor jeg kobler den til januar. Sikkert bare fordi det var da jeg kjøpte den. 

*Crabtree & Evelyn Savannah Gardens: Jeg tror denne har samme historie som L'Interdit. Den fantes ikke i Norge, så jeg benyttet meg av kjentfolk som hamstret den for meg i USA. En ganske tung og pudrete blomsterduft, men jeg brukte den mye i januar - ergo er den blitt en januarduft. Senere har jeg kjøpt omtrent alt jeg har kommet over av Savannah Gardens-produkter, og særlig Crabtree&Evelyn-butikken ved Rockefeller Center pleide å ha mye. Men denne serien er dessverre ikke lenger i sortimentet, det er flere år siden den forsvant. Jeg har muligens ett såpestykke igjen. Veldig glad i den duften!

*L'Artisan Mûre et Musc Éxtreme: Denne gikk jeg og tenkte på i mange år. En riktig klassiker fra L'Artisan, som på det tidspunkt ikke fantes i Norden i det hele tatt. Jeg kjøpte min på Barney's i New York i januar 2008. Selgeren hadde marineblå dressjakke med gullknapper og minnet meg om Nathan Lane. Husker jeg satt fornøyd og dingla med beina ved disken på en diner på Madison avenue etterpå, åpnet eska og snuste. Litt skjelven også; det var denne dagen vi akkurat hadde vært vitne til en slåsskamp inne på en treblåsbutikk. 

Til opplysning

Jeg har en ambisjon om å skrive en oppdatert post om januarduftene mine en gang snart. Tenkte bare å nevne det, for da har jeg større press på meg til å få gjort det!

November og senhøstduftene ( / juleparfymene)

Ah, november. Jeg er så glad i november. En slags rolig stemning senker seg over meg, jeg tenner lys og plukker inn litt granbar, lukker øynene, puster inn kald vinterluft og kjenner at advent nærmer seg - men fremdeles uten julehysteri og stress. November er dempet belysning og gode dufter. Jeg ble mamma i november. Jeg er så glad i november! 

Derfor er også mine senhøstparfymer helt spesielle for meg. Ingen av dem har noe med høst å gjøre i utgangspunktet, det er kun mine opplevelser og minner som knytter dem til denne årstiden. Jeg gleder meg alltid til å finne dem fram. De fleste av dem bruker jeg også i jula, så disse varer egentlig helt fram til januar - og når jula ryddes ut og det er luftig inne og vinterkjølig og hvitt ute, er jeg over på andre minner og andre dufter. (Det kom nylig et ønske fra en av dere om å skrive mer om mitt forhold til mine parfymer, og den oppfordringen tar jeg med glede!)

En av de jeg er aller mest glad i nå i november, er en duft fra 1991 som ble lansert som en tropisk og varm sommerduft, en blomstrende sydhavsøy med hvite eksotiske jasminer, friske sitrusfrukter og sjøbris. Salvador Dalis Laguna. Ingenting tilsier at dette er en duft for høsten! Ung som jeg var, var den dessverre ganske utilgjengelig for meg. Jeg la merke til den spesielle flaska i den mintgrønne fargen som jeg alltid har vært så glad i, snuste på den i butikken og falt umiddelbart for den - men jeg var ikke i parfymekjøpende alder riktig ennå, i den forstand at lommepengene mine på ingen måte strakk til. Budsjettet lå mer på Impulse bodyspray-nivå. Date. Deospray fra Adelsten. Kanskje, hvis jeg var heldig, en liten parfymeolje fra Body Shop. Men denne Laguna var jeg helt besatt av. Jeg gikk innom parfymeriet etter skolen hver fredag og prøvde den, hele høsten, og jeg ønsket meg den så desperat. I stedet var det min søster som fikk den til jul - av sin daværende kjæreste - og da måtte jeg jo bare stryke den fra lista mi. Man bruker ikke parfymer som søstre eller venninner bruker, og i alle fall ikke når de har fått den av kjæresten sin! Den har ikke vært på det norske markedet på en del år nå, men for kanskje femten år siden kom jeg over den i en engelsk nettbutikk, og da ble den endelig min. Siden har jeg sørget for å ha den i hus. Nå er den min og bare min, og den er senhøst og førjulsvinter og jeg blir fremdeles skolejente med ryggsekk og lekser og ullgenser når jeg snuser på den. Jeg har skrevet mye om den før, det skal godt gjøres for trofaste blogglesere å ikke ha fått med seg at dette er Glamourbibliotekarens senhøst/førjulsduft nr. 1, haha, men en liten reprise fortjener den så absolutt! Håper dere ikke blir lei av å lese om mine favoritter, år etter år etter år. 

Jeg husker ikke anledningen, men i forbindelse med et eller annet jobboppdrag fikk pappa i alle fall to bittesmå testere av Boucheron da den var ny. Jeg og mamma fikk hver vår. Jeg husker førsteinntrykket! Voksen og elegant. Jeg ble fullstendig hekta. Dette var et år før Laguna-besettelsen, og jeg var enda lenger fra å kunne kjøpe parfyme til meg selv. Jeg husker jeg og ei venninne tok toget til nærmeste by for å handle julegaver en fredag da det var planleggingsdag på skolen, og mitt totale gavebudsjett var på mindre enn hva en flaske Boucheron kostet. Samvittigheten vant, jeg kunne jo ikke bruke alle pengene mine på parfyme til meg selv når jeg skulle kjøpe gaver til hele familien. Men jammen er det fint å bli voksen og tjene egne penger. De siste femten årene har jeg alltid hatt Boucheron å pynte meg med i november og desember. Elsker den!

Byredo Palermo fikk jeg i julegave av mannen min for noen år siden, og den er et friskt pust sammenlignet med noen av de andre bombene jeg parfymerer meg med omkring senhøst og jul. Den er kanskje aller mest romjul og tidlig nyttår, når jeg tenker meg om. Svenske Byredo har etterhvert mange dufter, og Palermo er den jeg liker best av dem - den er ikke blant bestselgerne, noe som alltid er en fordel hva parfyme angår. Palermo er en blanding av appelsin og bergamot og roser, litt pudrete og ikke veldig syrlig men heller ikke for søt. Den passer meg helt utmerket som et lettere alternativ på denne tiden av året. Dessuten - som de fleste parfymene jeg bruker mye - kjenner jeg ingen andre som bruker den, så jeg får ha den for meg selv. Et pluss!

Acqua di Genova Genes - Hvorfor denne gir meg assosiasjoner til jul, vet jeg ikke helt. Jeg kjøpte den i Siena i august for noen år siden, men begynte ikke å bruke den før utpå senhøsten. Det kan være innslagene av noe aftershave-mannlig som minner meg om juleselskaper og pappa som klasker på seg noe på kjakene rett før vi setter oss i bilen i finstasen for å kjøre avgårde. Fin er den i alle fall! Klassisk, ikke utpreget feminin, høytidelig, men ikke prangende. Føles veldig nær. Jeg hadde ikke tenkt å kjøpe parfyme den dagen, det var hetebølge og sensommer i Toscana og vi holdt oss mest i skyggen og hadde ingen planer om å handle noe som helst, men det bittelille parfymeriet tok meg med storm og særlig akkurat denne. Av og til er spontanitet helt ubeskrivelig deilig for en som liker å planlegge sine parfymeinnkjøp. 

Dior Addict. Denne fikk jeg i presang av mannen min for mange år siden da den var ny. Den er intens, den forsvinner ikke om man skrubber håndleddet med såpe. Man må mene det når man sprayer den på, og én spray er nok. Men åh, så fin den er. Helt perfekt i julesesongen, tung og glamorøs, skimrende blå. Det er noe åttitalls over den, noe pompøst, skulderputer og høyt hår, og jeg kan se for meg at Rosemary Clooney i gårsdagens video her i bloggen kunne ha duftet av Dior Addict. Den passer både frisyre og antrekk! 

Carons Parfum Sacre er jeg også innom i blant, kanskje mest i selskaper - ikke så mye på dagtid. Den har nok blitt mer juleaktig for meg med årene; den var ikke det i utgangspunktet. 

Chanel No. 5 bruker jeg året rundt, men den er også veldig tilstede når det er jul og høytideligheter. Den er virkelig en dronning, en gullskimrende juvel, den sprudler! (Det føles nesten som om den inneholder kullsyre når man sprayer den på!) Det var mormors parfyme, så det er koselig å minnes henne også - særlig rundt juletider. Varm sjokolade og varm stue, det var julaftens formiddag hos mormor. Chanel no. 5 har jeg brukt i over femten år. Den er helt, helt nydelig. Det er sånn høytid over den. Jeg bruker den ikke så mye til hverdags, men når jeg skal være ekstra fin er den en viktig del av antrekket. 

Coco, min elskede, den er også med. Alltid. Den ligger jo mitt hjerte aller nærmest. Jeg har som dere skjønner plass til mange, mange parfymer i mitt liv, men Coco... den vinner over alle. 


Så da har jeg gjentatt meg selv nok en gang! Ser jo at jeg skrev om dette senest for et år siden. Jaja. Blir jo aldri lei av å skrive om mine elskede dufter! 

God velduftende torsdag - og november!

Etat Libre d'Orange Tilda Swinton Like This

Denne tilbragte jeg mange år i lengsel etter. Den er intens. Jeg bruker den ikke hvis det er risiko for å stå trangt på t-banen eller lignende. Jeg er forsiktig med den omkring min duftsensitive mann. Jeg bruker den rett og slett mest når jeg er hjemme alene. Men jeg kunne ikke ikke eie den. 

Jeg hadde en liten sample av den da den var helt ny (2010), om høsten (you know the drill), og den er liksom oransje og krydderte og gresskar og ingefær og høstløv og alt sånt på én gang. Det var skuespilleren Tilda Swinton som inspirerte Etat Libre d'Orange til å lage en parfyme som de ville skulle speile hennes unike eleganse og talent, og jeg er helt enig i beskrivelsen av den - den er noe helt for seg selv, og samtidig veldig koselig, varm og trygg. Og den sitter på hele dagen, virkelig. 

Så selv om jeg kjøpte den om våren, er den en høstparfyme. Det var om høsten jeg ble kjent med den. Da jeg endelig skulle slå til i 2015, var parfymeavdelingen på Henri Bendel's borte (et sjokk i seg selv!), og på MiN i Crosby street hadde de bare den aller største flaska - men til slutt fant jeg en 30ml-størrelse hos bittelille Twisted Lily i Boerum Hill, Brooklyn (- "How did you find us?!" sa de, kanskje ikke så vant til at parfymeentusiaster kommer hele veien fra Norge).

Så glad i den!

Serge Lutens Chergui

Chergui er en ørkenvind; en varm, tørr vind som blåser østover fra Sahara, over Marokko og mot Atlanterhavet. Serge Lutens' parfyme med samme navn kom i 2001 som en del av den eksklusive Palais Royal-serien hans, og var ikke i salg andre steder før noen år senere. Jeg kjøpte den i utlandet en eller annen gang for ca fem år siden, og har ikke helt kommet i gang med å bruke den - før nå. Nå er jeg helt overrumplet av denne eventyrlige duften! Mørk amber, tre, honning, røkelse, musk, et lite innslag av rose. Right up my alley. Christopher Sheldrake har laget den, og det er han som står bak de aller fleste Lutens-duftene. Den er alt annet enn anonym! Helt vidunderlig. 

Toppnoter: Høy, iris, rose
Hjertenoter: Honning, musk, røkelse, amber, tobakk
Basenoter: Sandeltre

Høstduftene

Et litt mørkt bilde av noen av mine elskede høstparfymer.

Jeg trodde jeg hadde skrevet et innlegg om høstparfymene mine tidligere, men kunne ikke finne noe. Da er det virkelig på tide! Høsten er som nevnt min mest nostalgiske tid på året, følelsene utenpå og alt det der. Musikk, farger, dufter, alt gjør mye sterkere inntrykk om høsten, og særlig i kombinasjon. Jeg har ikke kjøpt parfyme om høsten de siste fem åra, for jeg er så avhengig av å bruke de kjente og kjære som minner meg om høst. De skaper stemning, de kan piffe opp en grå og regntung morgen, de gjør at jeg kjenner meg vel uansett. Og det er jo fordi jeg har et forhold til dem gjennom flere år. Høyst personlig. Dette er virkelig ikke en duftanbefaling til andre, for det finnes ingen fasit på hva slags dufter man skal bruke når. Disse er mine høstparfymer fordi jeg har et høstforhold til dem. Dessuten er de fleste av dem slike som ikke alle andre rundt meg bruker, og det er også et viktig poeng. Jeg vil gjerne være mest mulig alene om duftene mine, hvilket sikkert virker koko siden jeg har så mange, men jeg synes man skal unngå å kjøpe parfymer som minner om andre personer. Da blir ikke duften ens egen, sånn er det bare. Jeg klarer i alle fall ikke å få et eierforhold til en parfyme jeg vet betyr mye for en annen. Kanskje rart å blogge om det i det hele tatt, siden mange antagelig vil oppfatte dette som anbefalinger, hehe. Se det heller som en oppfordring til å finne deres egne favoritter, om dere er interessert i parfymer! Det er så kjedelig å kopiere andre. Gå ut og let og snus!

Her er noen av duftene som holder meg oppe gjennom solfylte fargesprakende dager, regnvåte kvelder og mørketid på slutten av året, og hvorfor: 

*Body Shop "Woody Sandalwood". Denne kjøpte jeg på Oslotur da jeg var 17 og skulle på en konsert jeg hadde gledet meg intenst til lenge. Tro det eller ei, jeg har fremdeles samme flaske, og den har ikke blitt dårlig. Jeg har en uåpnet en på lur også, om jeg noensinne skulle gå tom. Woody Sandalwood er en ganske tung sandelduft, varm, helt nydelig. Man må bruke den med omhu. 

*Eau de Moschino. Denne fikk jeg første gang som hurtigsvarpremie da jeg abonnerte på "Henne" høsten i tredjegym. En bitteliten flaske den gang ble erstattet av en stor, og nå er jeg vel på flaske nr. 3 vil jeg tro. En sprut av denne holder hele dagen, den er ganske intens. Minner meg om skog og gran og furu og mose, særoppgave, konsert-Osloturer og lengsel etter å bli ferdig på skolen. 

*Etro "Etra". Kjøpt for bursdagspenger høsten 2005 på Bergdorf Goodman i New York. Denne hadde jeg snust på før, ønsket meg lenge, og det var så herlig å endelig kunne kjøpe den! Den dufter av indian summer på Manhattan, Brooklyn og Upper West Side og i det hele tatt. 

*Etro "Messe de minuit". Samme her, kjøpt på Bergdorf Goodman høsten 2005. Denne er intens! Den dufter røkelse, katolske kirker, eller som et gammelt bibliotek! Passer bra for en bibliotekar. Må brukes med forsiktighet. 

*Diptyque "Eau Duelle". Denne fikk jeg tilsendt en liten prøve av fra Heaven Scent den høsten den ble lansert, og jeg falt umiddelbart for den. Det er en ganske søt og litt grønn vaniljeduft, så jeg kan ikke bruke den når som helst. Minner litt om "Etra", men med mer vanilje. 

*Etat Libre d'Orange "Tilda Swinton Like This". Denne kjøpte jeg i New York i april 2015, men da hadde jeg hatt en liten prøve av den et par år tidligere om høsten - så jeg kjøpte den med tanke på høst. Den inneholder gresskar, ingefær, mandariner osv, så den dufter jo faktisk høst i seg selv også. Helt nydelig. 

*Serge Lutens "Vetiver Oriental". Dette er nok en av dem jeg liker aller best. Jeg hadde en prøve en høst for kanskje tretten år siden, og på den tiden var ikke Serge Lutens å få tak i her i Norge, og i tillegg var den limited edition  - så det ble en lang prosess før jeg fikk tak i den via en kanadisk nettbutikk. Angret så fælt på at jeg ikke kjøpte den da jeg hadde muligheten i New York. Men heldigvis ble den min året etter. Den er så inderlig meg. 

*Comme des Garcons "Avignon". Denne ble min da vi var i Paris høsten 2006, etter å ha gått og lengtet etter den i over et år. Intens røkelseduft, jeg elsker den. 

*Otto Kern "Noa Noa". Denne fikk jeg også som hurtigsvarpremie for et eller annet abonnement i tredjegym, og den er så inderlig fin. Og så fryktelig vanskelig å få tak i! Det er lenge siden den gikk ut av produksjon. Jeg fikk karret til meg en liten 5ml-flaske på eBay for noen år siden, og ble sendt rett tilbake til gymnaset. Så sofistikert man kjente seg med eksklusive parfymer som 18-åring!

*Yves Rocher "Orchidée". Tenårenes store parfymedrøm. Fikk den i hurtigsvarpremie og alt mulig hele tiden, skikkelig bestselger, så denne stod nok på badehylla i mange hjem på den tiden. Jeg begynte dog ikke å bruke den før jeg flyttet hjemmefra, så for meg er den like mye en duft av høsten på folkehøgskole, ullgensere og fjellturer, som den er av ungdomsskole og sin samtid. Av og til funker det veldig bra å vente til hypen gir seg, for da slipper assosiasjonene til alle andres meninger litt, og man kan atter få sin egen opplevelse med en ting. Gjelder parfymer så vel som bøker. 

*Yves Rocher "Nuit d'Orchidée". Minner mye om den andre, men denne har en ekstra liten piff fordi det fulgte med en prøve på den i mitt aller første brev fra Yves Rocher da jeg var 14 og desperat etter alt som handlet om parfymer og skjønnhet (og bodde på bygda hvor det var langt mellom hver butikk som solgte denslags). Jeg vernet om den lille prøven, og lengtet og lengtet etter å bestille den i stor flaske. Det gjorde jeg noen år senere, og takk og pris holder den seg godt fremdeles! Jeg er virkelig imponert over hvordan de fleste parfymene mine tåler årene som går. (De som ikke gjør det, slutter jeg naturligvis å bruke)

Så er det flere jeg liker å bruke om høsten : L'Artisan "Timbuktu", nydelig, kjøpt høsten 2013 etter å ha falt for den i Provence en måned tidligere. L'Artisan "Traversée du Bosphore", en ganske spesiell duft jeg ikke helt klarer å beskrive, men som jeg ikke klarte å gå i fra. Hermès "Voyage" som mannen min kjøpte til meg på en av sykkelferiene sine i Provence. Chloés originale duft fra 1975 som veldig mange hadde fremdeles da jeg var fjortis, som fører tankene til tidlige tenår, Beatles og ulykkelige forelskelser. Guerlain "Shalimar", en riktig klassiker, minner meg om høstferie. Det samme med "Mitsouko". Kenzo "Flower" var jo overalt ei stund, bruker den ikke særlig, men den gir meg allikevel gode minner om høsten siste året på bibliotekskolen, Københavntur med kjæresten min, gå amok i platebutikk og den koselige leiligheten vår på Sagene. Parfums Delrae "Bois de Paradis" som minner meg om sensommer i Roma, fiken, krydder, sommerhet by. Chanel "Bois des Iles" som minner meg - igjen - om Provence høsten 2013.

Og alltid, året rundt: Chanels originale Coco, min signaturduft siden jeg var 17. 

Disse er mine, og jeg er så glad i dem!

*Noen vårvinterdufter

*Noen sommerdufter

Og ellers henviser jeg til min duftblogg der jeg har skrevet om de fleste parfymene mine, hvilket forhold jeg har til dem osv.  (dette innlegget er også publisert der)

Januardufter

Litt parfymesnakk! Jeg er jo veldig forsiktig med parfymebruk for tiden pga baby, men det betyr ikke at jeg ikke går og snuser på flaskene mine og sender lengtende blikk i deres retning, evt prøver en bitteliten spray nå og da når hun har lagt seg og det er noen timer til jeg skal kose med henne igjen. Her er i alle fall en liten oppsummering av de duftene jeg vanligvis bruker mest i januar! Jeg er jo et nostalgisk vanedyr når det kommer til parfymer, jeg har noen jeg kun bruker på bestemte tider på året, også har jeg andre som jeg bruker når jeg føler for det, uavhengig av tid og sted. Det samme gjelder jo musikk. Det er en del musikk jeg forbinder med spesielle perioder, og jeg liker å framkalle minner og stemninger ved å bruke duft og musikk på denne måten. (Kombinasjonen er så intens at jeg kan bli helt på gråten i ekstreme tilfeller, og dere kjenner jo mine faste musikalske nostalgi-ritualer om høsten.)  Jeg har vært opptatt av gode dufter siden jeg var bitteliten. Syrinshampoo, epleshampoo, jeg husker disse så inderlig godt. Blomster i hagen som luktet godt. Blomsterbukettene i mine storesøstres konfirmasjoner. Mormors Chanel no.5 og farmors liljekonvallparfymer. Mine første egne parfymer. Suvenir-parfymer fra syden som slektninger ga meg. Farmors såpestykker på badet hennes. Pent innpakkede gjestesåper! Mitt eget forsøk på å lage parfyme av roseblader i en servant full av vann.. 

Jeg har veldig mange parfymer. Men jeg er glad i hver og en av dem. Jeg vet akkurat når og hvor jeg kjøpte hver eneste en, og det er gjerne på reiser. De blir jo som suvenirer, og minner meg om stedet jeg har vært på, en pittoresk landsby, en deilig ferie.  Har jeg gjort noen bomkjøp, har jeg latt de få nye eiere. De jeg har nå, vil jeg ha - og de bruker jeg. Dessuten varer parfymer gjerne mye lenger enn ryktene sier. Jeg husker "kun ett år" var en regel en gang i tida, det stemmer jo ikke. Hold dem unna sollys og oppbevar dem gjerne i et skap, så varer de i mange år. Jeg har opplevd bare noen få ganger at en parfyme har blitt dårlig. Da var den kanskje femten år. Det betyr at min parfymesamling har bygget seg opp over mange år, siden jeg var tenåring, og jeg kjøper ikke særlig mange lenger. Det er to år siden jeg kjøpte parfyme sist, og da kjøpte jeg tre flasker. En i Oslo, en i New York, en i Barcelona. 

Noen liker dyre designersko, andre liker vesker, noen har skapene fulle av klær. Noen driver med årgangsvin og gourmetmat. Jeg liker gode parfymer. 

Men obs! Dette er på ingen måte en anbefalingsgreie, jeg vil absolutt ikke anbefale noen å kjøpe en parfyme uprøvd. Dette er dufter jeg liker, men å anbefale parfymer for andre gjør jeg så å si aldri. Det er så inderlig personlig! Disse duftene har absolutt ingenting med januar å gjøre objektivt sett. Kun kjempesubjektivt. 

Her er mine januardufter, vi starter øverst fra venstre og går med klokka: 

*Jean Paul Gaultier Classique: Denne har jeg arva av min storesøster. Egentlig minner den meg mest om henne, hun kjøpte den da hun bodde i Los Angeles på 90-tallet og den var splitter ny. Jeg var der og besøkte henne, og falt pladask for duften som hun hadde stående på badet, et bad med en sånn kulerund dørklinke som de har i alle amerikanske tv-serier. Til jul et år fikk jeg en parfyme fra cK som jeg ikke ville ha, så da byttet jeg den til Classique rett over nyttår. Dermed minner den meg også om det aller første studieår, immatrikulering på Blindern, kollokvier osv. 

*Byredo Palermo: Denne fikk jeg til jul av mannen min for noen år siden, og da ble den jo naturlig nok en januar-duft. Veldig fin! Denne bruker jeg forresten litt ellers også. 

*Givenchy L'Interdit: Da Givenchy skulle relansere sin evige klassiker L'Interdit, som jo var Audrey Hepburns signaturduft, måtte jeg finne en måte å skaffe meg den på. Jeg tror jeg kjøpte den på Sephoras amerikanske nettbutikk via noen, for de sendte jo ikke til Norge på det tidspunkt. Jeg fikk den hjem til meg i januar 2003. Nydelig blomsterduft, helt annerledes enn originalen, typisk nok og dessverre. Men fin i seg selv! Veldig glad i den.

*Givenchy Ptisenbon Tartine et Chocolat: Underlig historie. Denne kjøpte jeg fordi den minner meg om en Yves Rocher-parfyme jeg hadde vinteren i førstegym - og denne Yves-parfymen må jo naturligvis ha vært en kopi av denne fra Givenchy. Jeg hadde kopien, og har nå kjøpt originalen som kopiens stedfortreder. 

*Crabtree & Evelyn Savannah Gardens: Jeg tror denne har samme historie som L'Interdit. Den fantes ikke i Norge, så jeg benyttet meg av kjentfolk som hamstret den for meg i USA. En ganske tung og krydrete blomsterduft, men jeg brukte den mye i januar - ergo er den blitt en januarduft. Senere har jeg kjøpt omtrent alt jeg har kommet over av Savannah Gardens-produkter, og særlig Crabtree&Evelyn-butikken ved Rockefeller Center pleide å ha mye. Men disse produktene er ikke lenger i sortimentet. Jeg har det aller siste såpestykket på badet akkurat nå. 

*L'Artisan Mûre et Musc Éxtreme: Denne gikk jeg og tenkte på i mange år. En riktig klassiker fra L'Artisan, som på det tidspunkt ikke fantes i Norden i det hele tatt. Jeg kjøpte min på Barney's i New York i januar 2008. Husker jeg satt fornøyd og dingla med beina ved disken på en diner på Madison avenue etterpå, åpnet eska og snuste. 

*Britney Spears Curious (eg. Elizabeth Arden): Hvite sørstatsblomster, ganske langt fra norsk vinter, men kanskje nettopp derfor. Den gir håp om at det en gang blir sommer igjen. Den minner forøvrig ganske mye om Ralph Lauren sin Blue. Fin. Markedsført som fjortisparfyme naturligvis, men jeg synes den er mye mer elegant enn mange tilsvarende. Jeg liker gardenia og liljer og magnolia! Dette er en fin blanding. 

*Gres Cabotine: Denne hadde jeg en liten flaske av da jeg var fjorten! Noen hadde vært i Frankrike og kjøpt med en liten gaveeske med franske dufter til meg, som de jo visste var interessert i denslags, og denne var blant dem. Egentlig var det ikke en årstidsknyttet parfyme for meg i utgangspunktet, men ei venninne mente forleden at dette helt klart var en vinterduft, og da tenkte jeg at jeg måtte teste akkurat det. 

*Fresh Sugar: Nok et Sephora-kjøp i januar. Sitron og sukker, høres kanskje klissete ut, men den funker. Brukte den veldig mye for ca ti-tolv år siden, gikk bananas på Sephora og hadde lyst på alt fra Fresh. 

Nå er det straks februar, så da har jeg andre dufter i rotasjon!

Mine juleparfymer

Det kom inn flere ønsker om at jeg skulle skrive om mine juledufter! La meg bare si det først som sist: Det er ingenting som knytter disse parfymene til jul i seg selv. Det er 100% subjektivt. Det er mine minner dette handler om, ikke noe annet. For andre dufter det kanskje sommer og sol av disse. Derfor føles det egentlig litt meningsløst å blogge om dette, det må i alle fall ikke tas som en generell anbefaling av parfymer å bruke i jula! På den annen side kan det jo hende parfymeentusiaster synes det er moro å lese hva slags favoritter og minner likesinnede har. 

Men uansett - her er litt om de parfymene jeg liker å bruke på denne tiden av året: 

Boucheron - Denne fikk jeg en liten 5ml-tester på da jeg var tween, og var helt hekta. Dyrebare dråper! Jeg dro til byen rett før jul og snuste og snuste på den i parfymeriet. Jeg hadde så lyst på den! Men prisen oversteg hele julegavebudsjettet mitt, så jeg måtte la det være. Men så blir man voksen og tjener egne penger, voilà. 

Salvador Dali Laguna - Denne var jeg helt desperat etter da jeg var pur ung tenåring! Jeg ønsket meg den til jul, var innom parfymeriet og snuste og snuste og lengtet og lengtet. Da mamma skulle kjøpe den til meg i julegave, var de tomme! Den som pakket den opp på julaften, var min søster som fikk den av kjæresten sin. Da havnet den på en måte i karantene i noen år for min del. Men igjen, så går årene, søster bruker ikke lenger denne parfymen og kjæresten hennes er ute or soga, og dermed kjøpte jeg den til meg selv. Endelig! Nå er jeg på flaske nr. 2. Som dere skjønner - juleparfyme for meg handler om hva jeg assosierer med tiden før jul. Det er ikke et fnugg av kanel eller surkål blant notene til Laguna. 

Acqua di Genova Genes - Hvorfor denne gir meg assosiasjoner til jul, vet jeg ikke helt. Jeg kjøpte den i Sienna i august for noen år siden. Det kan være innslagene av noe aftershave-mannlig som minner meg om juleselskaper og pappa som klasker på seg noe på kjakene rett før vi setter oss i bilen. Fin er den i alle fall!

Chanel No. 5 - Dronningen. Jeg føler meg superglamorøs hver gang jeg tar den på, om jeg så er midt i helgevasken og har på gule gummihansker. Den er sprudlende! Helt klart en parfyme som passer i jula.  Og i alle andre sammenhenger der man skal være ekstra fin. 

Chanel Coco - min signatur siden jeg var 17. Denne føler jeg meg 100% hjemme i, og samtidig er den akkurat litt for elegant til at jeg bruker den til hverdags. Altså er det en liten høytidsstund hver gang jeg sprayer den på. Jeg er så glad i den! Jeg kjenner ingen andre som bruker den, hvilket er et pluss. (NB! Må ikke forveksles med Coco Mademoiselle - den er helt annerledes)

Og apropos Chanel. Jeg er jo glad i samtlige av de gamle klassikerne deres, ikke bare de man får tak i overalt men også de som bare er til salgs i Chanel-butikkene. Cristalle har alltid vært en vårparfyme for meg, men jeg flirter med tanken på å teste den ut rundt juletider også. No. 19 er Paris-parfymen min, den kjøpte jeg der og den bruker jeg alltid når jeg er der, men den er jo tidløs. Jeg har et sterkt forhold til begge disse to, de føles veldig meg, jeg kjenner meg fin og hjemme i dem, så de burde jo funke til enhver høytid. Det samme med Bois des Iles, som jeg har brukt mest om høsten, men hvorfor ikke jul også? (Eau de Cologne tror jeg kanskje blir litt vel sommerlig i denne sammenheng.) 

Dior Addict - Denne er intens. Jeg fikk den i gave en gang og følte at jeg reagerte allergisk på den, så jeg ga den til en annen Addict-fan. Så angret jeg, og mange år senere da jeg ikke lenger kjente noen reaksjon, kjøpte jeg den på nytt. Men den er sterk, den sitter på om man skrubber håndleddet med såpe. Sånt skal man være forsiktig med. Og allikevel - i små doser er den vidunderlig, og fordi jeg kjøpte den rett før jul er den blitt en juleparfyme for meg. 


Der har dere det - en høyst subjektiv parfymepost nok en gang. Felles for disse parfymene er jo også at ingen i min nærmeste krets bruker noen av dem, så jeg får ha dem for meg selv. For meg er det litt viktig, da duft er høyst personlig og jeg til alle tider har styrt unna topplistene i parfymeriene selv om det ofte er disse parfymene ekspeditørene anbefaler, underlig nok. Hvem vil lukte som alle andre?

Minner forøvrig om min duftblogg, som ikke er oppdatert det siste året, men det ligger omtaler av noen av parfymene mine der. 

Glamourspørsmål: Parfyme og parfymebruk

Ønskeinnlegg! Du har jo utrolig mange parfymer, og jeg er nysgjerrig på å vite hvordan du går fram/tenker når du velger parfyme på morgen. Bruker du ofte samme parfyme i perioder, eller har du ulike hver dag? Da jeg var gravid reagerte jeg veldig på lukten av parfyme/sjampo/såpe etc, jeg måtte for eksempel gi bort alle Lush-produktene mine fordi lukten gjorde meg så kvalm. Parfyme sluttet jeg helt å bruke. Hvordan har det vært for deg? Har du parfymer du ikke klarer å bruke? 

Hei!
Jeg har et veldig nostalgisk forhold til dufter, og det fører til at jeg deler samlinga inn i årstider. Akkurat nå bruker jeg de som minner meg om tidligere høster, og på den måten får jeg ekstra høstfølelse. Dufter og musikk er de tingene som i størst grad framkaller minner og setter meg i stemning, så jeg bruker begge for alt de er verdt! 

En høstparfyme for meg har altså sjelden noe med ingrediensene/notene å gjøre, derimot så å si alt å gjøre med tidspunktet jeg gikk til anskaffelse av den. Så varierer det jo innad blant høstparfymene hva jeg velger den ene og den andre dagen, der har jeg egentlig ikke noe svar. Det bare skjer. Hva jeg velger fra dag til dag kan du lese i duftbloggen min, hvor jeg har rapportert daglig de siste årene - temmelig nerdete når jeg tenker meg om. Antagelig bare interessant for meg selv. Der finnes det også en del parfymeomtaler (se i margen til høyre). Jeg har et forhold til samtlige av parfymene mine, ellers hadde jeg aldri kjøpt dem eller brukt dem. Jeg husker hvor jeg har kjøpt alle, og når. Alle har minner knyttet til seg, større eller mindre. 

Jeg har ikke hatt noen reaksjoner på parfymeduft i svangerskapet, heldigvis, så jeg har ikke endret noe som helst. Derimot har jeg ingen planer om å utsette babyen for parfymer, så jeg får trappe ned bruken når det nærmer seg den tiden. Det blir uvant, jeg kommer til å savne mine elskede parfymer, men samtidig et temmelig lite offer! Da blir det jo sikkert ekstra gledelig å finne fram samlinga igjen på et senere tidspunkt. 

mvh
Glamourbibliotekaren

Februar-mars-dufter

Litt bakpå her, burde jo egentlig presentere april-duftene nå, men ok. Her er de parfymene jeg forbinder aller mest med februar og mars! Dette er de jeg bruker mest i de månedene, men jeg har også en del "helårsparfymer" som er med i rotasjonen. Som vanlig må jeg presisere at dette ikke er som anbefaling å regne. Parfyme er høyst subjektivt, jeg liker ikke å anbefale parfymer til andre for alle må finne sine dufter og sine assosiasjoner. 

Øverst fra venstre, med klokka, og en smule uskarpt (hadde rydda dem på plass da jeg oppdaget det, orka ikke hente dem fram igjen) :  

• Frederic Malle Bigarade Concentrée. Gave fra min elskede i februar for fire år siden, og han likte den så godt at han ønsket seg colognen til bursdagen sin et par år senere. Den kjøpte vi i Frederic Malle-butikken i St. Germain. En deilig skarp bitterappelsin-duft. Som det vanedyret jeg er, bruker jeg denne i februar siden den minner meg om februar. 
• YSL Rive Gauche. 70-tallets dronning, i alle fall en av dem. For meg er denne barndom, selskaper, voksne i penklær, lyden av høye hæler over gulv. Den er elegant og trygg. Jeg kjøpte den til meg selv i februar for mange år siden, og den har holdt seg fint. En vårvinterduft. 
• Darphin Ylang & Vanille. Denne kjøpte jeg i Barcelona en februar for mange år siden. En veldig lett vaniljeduft, minner om en vaniljeispinne med sorbetovertrekk. 
• L'Artisan Piment Brûlant. Denne kjøpte jeg ei påske i New York, i L'Artisan-butikken i SoHo, så det er blitt en av mine påskedufter. Egentlig tidlig april det året, men i år ble det siste halvdel av mars! En stor favoritt, helt klart på min topp tre blant L'Artisans parfymer. 
• Yves Rocher Pivoine. Dette er nostalgi på flaske. Tidlig ungdom, mild og snill og klassisk, minner om februar og mars og vinterferie og James Taylor og lysere kvelder og tanken på å snart kunne gå i joggesko. Denne flaska kjøpte jeg på eBay for noen år siden, og takk og pris - duften hadde holdt seg! Denne har vært ute av produksjon i femten-tjue år.  
• Body Shop Mango, 90-tallsversjonen. Gave fra kjæresten min på énmånedskjærestedagen. Hvilket faktisk gjør den til en aprilparfyme, så det er egentlig ikke helt korrekt å ta den med nå - MEN det er en påskeparfyme. Bittelitt annerledes enn den mangoen de har på Body Shop nå.
• Laura Mercier L'Heure Magique. Feminin, elegant, fin. Også denne er en gave fra min elskede, han er så flink til å kjøpe sånt til meg - helt uten at jeg har hintet eller noe som helst. Han velger dem ut selv. 
• T by Takashimaya. Påskeinnkjøp i New York for ca ti år siden. Takashimaya, det lekre smale japanske varehuset på 5th avenue er dessverre for lengst nedlagt, men de hadde en nydelig parfymeavdeling helt øverst. Glasstak, masse lys, helt stille og behagelig, og ingen masete ekspeditriser. Deres signaturduft er en slags Lapsang-type, røykfull te, blandet med et eller annet barndomsaktig som jeg kanskje tror er Delial solkrem! Kunne i alle fall ikke gå derfra uten å ha med meg ei flaske. 
• Albin du Roy Liagora. Denne vet jeg veldig lite om, annet enn at jeg kjøpte en liten flaske den uka i mars for mange år siden da jeg og mannen min ble kjærester. Jeg brukte den mye i den tiden, og i ettertid har jeg klart å spore opp en større flaske, heldigvis. Garantert ute av produksjon, garantert ikke særlig eksklusiv, men OI så nostalgisk. Jeg liker den fremdeles veldig godt! Det er noe vanilje i den, kanskje noe lakris. 
• Colors for men by Benetton. Min drømmeduft da jeg var 13 og fant den i et Seventeen Magazine som min brevvenninne Erica i USA sendte meg (i mars i sjuendeklasse). Jeg var desperat etter den, prøvde den hver gang jeg var i byen, og kjøpte den etterhvert i farsdagsgave til pappa men brukte den like mye selv. Tidlig bevis på at jeg aldri har vært tilhenger av kjønnsinndeling av parfymer! Dette er vår og converse og jeansjakke og øreringer og lommepenger og togturer til byen for shoppe plater. 
• Crabtree&Evelyn Vanilla. Ikke ulik den vaniljeparfymen som Body Shop etterhvert begynte å produsere (som igjen var annerledes av vaniljeparfymen de hadde på tidlig 90tall). Denne kjøpte jeg i London i påska 1999, så igjen - påskeparfyme. 

Jeg virker kanskje en smule rigid med disse månedsduftene mine, men det handler mer om at alle de nevnte gir meg vårstemning, vårvinterstemning, februarstemning osv. Jeg framkaller en stemning ved å bruke dem, og det er mye av poenget med parfyme for min del. Assosiasjoner og gode minner! Det er også derfor jeg liker å kjøpe parfymer på reiser, for da varer stemningen på reisen i mange år. En liten dæsj av Piment Brûlant, og boom! jeg er tilbake på vår-Manhattan. Sånn er det bare. 

Weekendtur!

Min mann har spillejobb utenbys i helga, og inviterte meg med på roadtrip! Det takker man jo såklart ja til! Korte reiser der man ikke trenger å tenke på å pakke praktisk passer meg utmerket. Jeg tar bare med fine klær og ting! Hjemme igjen søndag kveld. 

Jeg er nyforelsket i denne parfymen han ga meg en vår for mange år siden. "L'Heure Magique" av Laura Mercier. 

Vårlige pasteller må med, sola skinner og det er snart mars!

Og alt puttes naturligvis i min trofaste Sas-flyvertinnebag. 

Nå suser vi avgårde nedover kysten, og lørdag er radiodag så da hører vi på fin musikk i Perler fra Platearkivet på P1+ kl. 13 og slår raskt over til Are og Odinpå P1 kl. 14! (Resten av dagen P2)

Dag 7

Utfordringsukas siste dag, og jeg har plukket fram en parfyme som er en riktig klassiker, og som jeg har brukt altfor lite. Fracas! Tuberosedronningen. Jeg kjøpte den på Parfumerie mens det fremdeles eksisterte (himmel, som jeg savner den butikken). Den ble lansert i 1948. 

Hvis jeg skal frigjøre den helt fra parfyme og noter, minner den litt om slike godterihalskjeder vi hadde på 80tallet - altså halssmykkene med sukkertøyperler som vi spiste mens vi hadde på dem. (For et patent!)

Er det noen av dere som fremdeles henger med? I såfall, rapporter er velkomne!

Dag 6

Er dere stadig med? Vi har kommet til ukas nest siste dag, og her er dagens valg for meg: 

Da jeg var ca 15, fikk jeg et skrin med små franske parfymeflasker av pappa som hadde vært i Frankrike. Jeg var naturligvis henrykt, utsultet på denslags som man fort kunne være på den tiden når man ikke tjente penger og det var langt til nærmeste parfymeri. Jeg brukte dem mye, jeg elsket dem. Jeg har lett etter slike små skrin når jeg har vært i Paris, og for et par år siden fant jeg dette - som er nesten helt likt mitt gamle. Det er ikke helt identiske parfymer, men noen av dem er fra samme parfymehus (Gres for eksempel). Close enough! Jeg kjøpte det. Og i dag har jeg plukket fram den som heter "Swann" (som igjen sender tankene til Proust, og at jeg på sensommeren skal plukke fram bind 6 i "På sporet av den tapte tid"), av merket Pacoma, laget i 1984, og relativt ukjent vil jeg tro. 

Den er liten og søt og lukter godt, og minner meg om diverse ungpikebøker (f.eks. Lotte-serien av Merri Vik) fra 50-60-tallet der hovedpersonen hadde "en liten flaske med fransk parfyme". Swann er sikkert ikke særlig eksklusiv, men den er bitteliten, og den er fransk, og den er forlengst borte fra markedet. Den bringer med seg et whiff av et eller annet fra fordums tider. I dag pryder den mitt håndledd. 

Deres tur!

Dag 1

   

Vi er i gang! Gå gjennom skuffer og skap, finn fram fine ting som er blitt puttet i kategorien "for fint for hverdagslig bruk", og som dermed bare ligger der og støver ned og blir en klump i magen fordi man aldri får seg til å faktisk bruke dem. Jeg tror de fleste av oss har noen slike! Det må vi gjøre noe med. Hele denne uka vies til dette, hver eneste dag, og dere kan rapportere inn i kommentarfeltet hva dere har funnet fram. 

Dagens valg for meg er en jeg har brukt i tilsvarende uker tidligere: Min krukke med Chanel No. 5 la crème. Jeg fikk den av mannen min, og i teorien er den jo ikke mer eksklusiv enn Chanel no. 5 eau de parfum som jeg bruker rett som det er, men den føles sånn. Duften er mildere, men samtidig mer sprudlende på et vis. Man bruker den mer som en parfyme enn som en bodylotion (ikke noe å smøre seg inn i fra topp til tå!) - men i dag tok jeg den på armene og halsen. Det dufter nydelig! 

Deres tur! Og rakk dere det ikke i dag, er det bare å hive seg på i morgen. Evt i ettermiddag, det er jo mandag helt fram til midnatt.