Jeg sitter ute i hagen iført bikini og solbriller, dufter av solkrem, leser. Sola skinner, fuglene kvitrer. Gradestokken viser 21 grader, det er fredag ettermiddag, klokka er halv fem, vi har kommet akkurat midt i august. Kornet slås, det dufter godt. Det er lyst om morgenen, det er litt mørkere om kvelden enn det var i juli, men det er fint å sitte ute og det er behagelig temperatur inne når man skal sove. Noen har begynt å jobbe igjen, andre ferierer fremdeles. Noen skal straks gå ut i ferie.
Det er dette som er sensommer. Vel har det vært en uke med mye regn på grunn av et lavtrykk som kom fra Karibien, men til gjengjeld har vi hatt en sommer helt utenom det vanlige - med jevnt fint vær over stort sett hele landet, over lang tid. Men man blir åpenbart vant til det også, så når regnet kommer og temperaturen synker til normal august-varme - eller normal norsk sommervarme (bare tenk på somrene 2010-2012, da var det ikke mange varme solfylte dager her på Østlandet i allefall) - mener mange at høsten er her. Jeg var hos frisøren forleden og bladde i et hjernedødt magasin - der stod det noe om at nå som høsten er kommet og kveldene er mørke, kan vi krype under pleddet og drikke kakao. Der satt jeg i capribukser og korte ermer under den ukledelige frisørponchoen og drakk limonade med isbiter og var varm etter en spasertur i steikende sol. Jeg hørte noen på radio som sa at nå som Øyafestivalen er over, er høsten her. Svenske bloggere lister opp høstplanene sine. Jeg overhører mennesker i butikken snakke om det: Ferien er over - høsten er her.
Jeg er glad i høsten, det har jeg alltid vært. Ny start. Klar luft, mørke kvelder, filmer, myke skjerf. Sesongstart hos filharmonien, operaen, teatrene, Kringkastingsorkestret. Høst-platene mine. Høst-parfymene!! Lese bøker ved siden av en knitrende vedovn. Melankolien, fargespillet i løvet før det faller av trærne. Langsomme søndagsmorgener med levende lys og Morgenkonserten i P2, spaserturer i regn med en kafé hvor de har gode kaker som turmål. Og høsten kommer tidsnok, og den er lang nok. Man har mye tid til høstkos i Norge! September, oktober, november. Lang mørketid.
Derfor slår jeg et slag for å vente litt til med å tenke høst - og heller nyte lyset og sommeren mens den fremdeles er her. Vi er som sagt bare midt i august, og skolene har ikke startet ennå. Hagen blomstrer fint. Noen trær har fått et og annet gult blad, men jeg tror det kan ha vel så mye med sommerens tørke å gjøre som noe annet, det ser jeg i allefall i hagen min. Vi bader minst annenhver dag, temperaturen i vannet er fremdeles deilig selv om den er bittelitt lavere enn for en måned siden. Det er litt kaldere om morgenen, kanskje til og med jakke-vær, men etter få timer sørger sola for at jakka forsvinner igjen. Dette handler ikke om å fornekte det som kommer, eller å tviholde på noe som har vært. Det er faktisk sommer - nå. August er en sommermåned, temperaturen viser klassisk norsk sommer.
Jeg vet at i slutten av september begynner de første julehobbybladene å komme i butikkene. I oktober kommer julespesialmagasinene. I adventstiden pyntes juletrærne. I romjula kastes trærne og pynten ut, for da er man lei av jula. I januar er det fokus på våren. Og i august er det altså høst i følge mange.
Jeg tror dette handler om å glede seg til det som kommer, og det gjør jeg ofte - og det har jeg alltid gjort. Glede meg lenge, lenge. Se fram til ting. Men for meg er det en stor forskjell i å glede seg, og å faktisk gjennomføre det man gleder seg til før tiden er inne. Klarer man å leve i nuet om man hele tiden har fokus på det som kommer om to måneder? Eller får man en nedtur når det da faktisk kommer, sånn at man hele tiden må se fram til neste sesong? Jeg har tro på gleden i å vente. Jeg gleder meg til høsten, til å tenne lys, gå kveldsturer, fargene. Nå har jeg til og med badekar, tenk det! Høstkvelder med levende lys og klassisk musikk på badet! Jeg gleder meg til jul! Advent! Jeg vet at alt dette kommer, og at det blir veldig fint. Og akkurat nå er det fint med sommer.
Kom gjerne med synspunkter, dette er ikke ment som en påstand eller noe som helst, jeg synes bare det er interessant å sette fingeren på det. Og jeg ble inspirert av bloggleser Therese som skrev noe om dette i kommentarfeltet til dagens Glamorøs fredag-post. Hva mener dere, kjære lesere? Poenget mitt er overhodet ikke at det er noe negativt med høst, for det er det ikke - poenget mitt er at det er 15. august.
