Her.

 

I mai kan man ikke være borte fra hagen altfor lenge, det skjer så mye og man vil jo ikke gå glipp av et eneste sekund i den fineste tida. Nå blomstrer alle frukttrærne samtidig - morelltreet, alle epletrærne, alle plommetrærne, og ikke minst det rosa kirsebærtreet. Det er så fint at jeg blir helt matt. Vi har startet hageselskapsesongen, det kommer gjester både lørdag og søndag, og duften av blomstene fyller hagen om kvelden. 

Jeg plukker buketter av narsisser, det kom opp så mange i år. Jeg glemmer helt bloggen. Jeg tok ingen typiske blogg-bilder på turen forrige uke, det faller meg ikke inn å skulle dele særlig mye lenger - utover de bildene jeg legger ut på Instagram (som uansett bare er fra hagen for tiden). Sånn er livet nå, og sånn vil jeg at det skal være også. 

Og nå ser jeg jammen at syrinene er på vei ut. Knall-lilla knopper ruver over den minst like knallfargede gule forsythiahekken. 

Vi får komme oss ut!  

Takk for denne gang, det har vært hyggelig å stikke innom her igjen. 

Sommerdrøm

 

Jeg ble sittende og se på bilder fra hagen vår i fjor sommer. Og jeg gleder meg så veldig til vi er der igjen!

Sånt jeg gleder meg til!

Alle hageselskapene vi skal ha, helt fra morelltreet står i knopp tidlig i mai og til alle bladene faller av i oktober. Alle måltider inntas her om sommeren, så lenge det er oppholdsvær. (Ennå har jeg ikke snublet i trappa der jeg kommer balanserende med brett fullt av kopper og fat, og jeg har ikke tenkt å gjøre det i år heller.) (håper jeg ikke jinxet det nå) 

Hvor mange marengskaker skal bakes i sommer? Mange! 

Jeg gleder meg til å plukke inn peoner fra hagen. Store buketter. De aller mest overdådige er de man plukker inn mot slutten av blomstringen, når det ventes ei skikkelig regnskur - og man vil redde dem inn siden de blir temmelig pjuske av regn. Akkurat den dagen står det fire-fem enorme buketter med rosa, lilla og hvite peoner rundt i huset, og jeg føler meg nesten som Krystle Carrington. 

Jeg - og min eldste datter - gleder oss til rabarbrasesongen. Vi plukker inn hele tiden, slik at sesongen varer ekstra lenge. Vi koker syltetøy til kveldsmaten flere ganger i uka, ingenting er som duften av rabarbra en junikveld. Og vi lager paier. 

Og vi gleder oss til trærne blomstrer i hagen, den tiden hvor gresset er langt fordi vi ikke har begynt å klippe det ennå, og man kan sitte under epletrærne og drikke te.  

Og plukke inn epleblomster!

Jeg gleder meg til å slenge meg ned blant duftende kaprifol på verandaen og lese i skyggen. 

Jeg gleder meg til junikvelder inne når det regner ute. 

Snart!

 

Tenk at dette er under to måneder til!

Påskeaften

 

For å (over)kompensere for mitt nærmest totale fravær på sosiale medier den siste uka, gjorde jeg en "ett bilde i timen"-greie på Instastories i går. Det er jo ikke ett bilde i timen på slaget, overhodet ikke, men allikevel. Det var mye hyggelig å fotografere, ikke minst blomsterbedene som begynner å våkne til liv igjen. Vinterblom og klosterklokker her, krokus og snøklokker i andre bed. 

Denne gjengen av patetiske individer (?) kjenner dere. I år har jeg bare tømt dem utover bordet, så får de finne ut av ting selv. 

En liten tur i skogholtet rett utenfor grinda her! Pur glede å finne de mørkeblå nydelige. 

En ekstra fin påskebukett. 

Og i hagen blomstrer julerosene. 

Vi benyttet finværet til å henge ut klesvasken på snora under morelltreet! Vårtegn om noe. 

Påskeeggjakt hadde vi også! Jentene fikk sine gamle påskeegg som de har hatt fra de var babyer, vi voksne fikk sjokoladeegg fra Maltesers og Cadbury's. (Husker dere at jeg pleide å kjøpe sjokoladeegg eller sjokoladekaniner i utlandet før påske og at jeg dokumenterte slaktingen grundig her i bloggen? Absurd! Kom på det først etter at jeg hadde knust egget mitt; men da var det for sent.)

Jentene fikk i alle fall hver sin søte kanin i egget, i tillegg til litt sjokolade. 

Og på kvelden satt svarttrosten i toppen av bjørka her ute og sang så vakkert, så vakkert. Eldstejenta hadde vinduet oppe på rommet sitt ved leggetid da vi leste eventyr og sang, og vi hørte fuglesangen så godt. Tenk å sovne til den. Eller - som jeg har gjort mange ganger - våkne til den. Våren er her.  

Vårens høydepunkt

Det har vært en deilig helg i blomstringsrus her i hagen - morelltreet og magnoliaen blomstrer alltid samtidig, og konkurrerer i hvem som er mest velduftende. Vi har sittet under treet og hyllet det med utallige tekanner, samt hatt sesongstart for min jordbærmarengskake.

Dessuten har jeg kjempet mot en hær av skvallerkål, plantet noen nye stauder, og plukket inn buketter av det som blomstrer (jfr. forrige innlegg her i bloggen). Jord under neglene! 

Nå er det meldt litt kaldere og gråere vær framover, regn allerede i morgen - så da har jeg tenkt å spille Chopin-plater, drikke te og plante om noen avleggere. Pusle litt rundt mens babyen sover. 

Og apropos det: Det har vært hyggelig å blogge litt igjen i disse seks ukene siden alt stengte. Jeg håper det har vært til inspirasjon og glede for dere, litt normalitet og forutsigbarhet i alt det rare. Men det skulle bare være midlertidig, og nå føler jeg for å legge bort laptopen igjen for ei stund. 

Vi ses igjen ved neste korsvei! Bloggen er her, bruk arkivet, ikke minst Glamourbibliotekarens lifehacks som er en samling av essensen av alt dette.  

Og jeg er jo på Instagram. 

Ha det fint så lenge, kjære venner!

mvh eders Glamourbibliotekar. 

Hagevandring 25. april

Etter morgentrilleturen satte jeg meg i hagen med dagens Klassekampen/Bokmagasinet og en kopp te, og hørte på fuglesangen. Jeg så meg rundt, og fant ut at det var på tide med en hagevandring her i bloggen! På bordet stod en bukett vårkjærminne fra i går. 

De er så fine!

Magnoliaen er praktfull nå. Dufter godt, særlig om kvelden!

Og det gjør jammen også morelltreet. Så glad for at blomstringen er i gang! 

Plommetrærne blomstrer også. Gleder meg til å spise plommer i sommer!

Neimen! Tittei!

I bedet under magnoliaen vokser det mange typer primula, litt duftfiol og annet fint. Etterhvert pleier det å bugne av ringblomster her. 

Kuleprimulaen er blant mine yndlinger fra barndommen. 

For ikke å snakke om Maria Nøklebånd. Primula Veris!

Og aurikler. 

Forglemmegei er en takknemlig blomst til buketter! De vokser nærmest vilt her. 

Svibler blant peonene. 

Den lave gamle mørkerøde peonen som alltid kommer først, har allerede solide knopper. 

Mange sånne! Elsker påskeliljer av alle slag. 

Syrinene har knopper også, men disse kan gjerne vente litt. Syrinen hører siste halvdel av mai til i mitt hode. Og juni. Da skal jeg drikke min franske syrin-oolong!

På verandatrappa har vi krukker med ymse i, og kaprifolen har begynt å slynge seg rundt rekkverket. 

I går var det kaldere enn på noen dager, men vi måtte sitte ute allikevel. Morelltreet skal hylles hver dag i blomstringstiden, gjerne med kake.

I går ble det en sitron- og valmuefrøkake med frosting full av zest. Og gule stemor mest til pynt. 

Og apropos stemor - disse er de aller fineste av alt. 

Flere fine ting

Trilleturene om kvelden er noe jeg har sett fram til. Husker med glede hvor deilig det var å ta med en tekopp og ei bok, trille ned til sjøen gjennom den ene duftskyen etter den andre etterhvert som blomstringen kom, og sitte på en benk på ei brygge og bare snuse inn saltvann og høre på måkene og kanskje en og annen liten båt som putret forbi. Grusveien langs det grønnmalte gjerdet, svaberg og båthus på den andre siden av veien. Og mandag kveld: en diger gås som satt i en hage og funderte. 

Så takknemlig for å ha denne idyllen i nabolaget!

Bratt oppoverbakke, men det hjelper med rosa himmel. 

Trilletur i morgensol med Blossom Dearie på øret. Og duften av dette treet. 

Te i hagen! Noe av det beste med våren. 

Kake på en tirsdag!

Klarte til og med å få rydda litt i skjenken. De store dukene er klar til hageselskapssesongen! Sølvtøyet ligger klart (dog upusset) i skuffene. 

Her om dagen hadde vi mini-teselskap. Ekte te i dokkeserviset!

Formiddagstrilletur langs kyststien, forbi det lange hvite felles-badehuset fra 1931. Tenk hvordan det så ut da folk badet her på den tiden! Jeg ser for meg stripete badedrakter med korte ermer og ben. 

Hei der borte, Oslo! Long time no see! Har jammen ikke vært over fjorden siden 8. mars.