Den siste uka via Instagram

Hager, strender, åkrer, fjorder, landeveier, blomster, bading! For en deilig sommer det er!

(Jeg vet jeg gjentar meg selv. Jeg blir bare overveldet!)

Alberte og Jakob / Cora Sandel. - Oslo : Gyldendal, 1977. - 240 s.

Alberte frøs mye i denne boka. Det gjorde ikke jeg da jeg leste den. Tretti grader pluss på stranda her ved Oslofjorden - men Alberte bor i langt nord i landet og det er vinter og mørketid. Sjelden har jeg lest en så god beskrivelse av å fryse i kropp og sjel. Alberte kommer fra et embetsmannshjem, dermed forsåvidt av rang men allikevel med dårlig råd. Hun er ensom, sjenert, rødmer lett og føler seg klossete og dum. Hun får ikke gå mer på skole; foreldrene vil heller bruke pengene på utdannelsen til hennes bror. Hun er ulykkelig av den dårlige kommunikasjonen mellom foreldrene, det kalde hjemmet, og er lei seg fordi broren bryter opp og drar til sjøs. Hun lengter etter å reise selv også, vekk fra den tunge og mørke stemningen i hjemmet og i byen, folkesnakket og fordommene (ikke ulikt "Kranes konditori"), men kommer seg ikke unna - ennå. Dette er jo første del av en trilogi, og vi vet jo at ting endrer seg i neste bok. Trilogien er på pensum mange steder, og jeg lurer litt på hvorfor vi ikke leste disse bøkene på gymnaset. Det er jo en av vår litteraturhistories største klassikere. Med rette! 



Omtale av "Kranes konditori"

Drømmen om en sommer / Boris Pasternak. - Oslo : Solum, 1986. - 81 s.

Russland, vinteren 1916. Serjosja besøker søsteren sin, som er gift og har barn. Han er trøtt etter den lange reisen, og sovner og halvdrømmer om hendelser den siste sommeren før første verdenskrig brøt ut, blant annet om sin uforløste kjærlighet til den danske kvinnen som var selskapsdame i det huset hvor han jobbet som privatlærer. Poetisk og drømmende. 

Dagens kjole

En dagens kjole til! (Skulle bare mangle, det er jo sommer.)
Da jeg var liten, hadde jeg en lysegul vårjakke av det sporty slaget, med røde trykknapper, og den kunne vrenges! På innsiden var det et friskt mønster bestående av hav, bølger og seilbåter - og det var akkurat den jakka jeg begynte å tenke på da jeg så denne kjolen hos Boden. Denne har riviera-mønster, ganske lekkert! Enkel og fin modell også. 

Dagens kjole

Boden har så mange fine kjoler! Denne gule falt jeg veldig for. Dog har jeg så jeg klarer meg, og den siste måneden har jeg kun gått i kjoler og shorts - det har vært så deilig! Brune legger får man også. Husker ikke hvordan det er å ha på lange bukser og sokker (Det vil vel alltids bli tid for denslags). Enn så lenge nyter jeg virkelig det fine været, og går i kjoler så mye det lar seg gjøre!

Woah-woah-wo-oow woah-woah-woo-oow

En gang da jeg var liten og gikk på turn, var vi på et regionalt turnstevne og framførte en nøye koreografert dans som alle turngruppene i fylket + nabofylket hadde øvd inn i løpet av vinteren. Vi var iført turndrakter (type badedrakter i ekkelt stoff med lange ermer), løp ut på en stor stadion, fant plassene våre, og ut av høyttalerne kom "Things can only get better" med Howard Jones. Jeg husker noen av trinnene fremdeles. Det var rett og slett 80-talls-aerobic! Jeg vet ikke hvem som bestemte låta, men all kudos herfra - den er definitivt en av de beste store udødelige slagerne fra 80-tallet!

Elskeren / Marguerite Duras. - Oslo: Gyldendal, 2013. - 137 s.

En meget kjent roman som har stått i hylla i mange år, ulest, men nå fikk jeg en ny utgave til bursdagen min og den leste jeg ganske fort. Den kom ut i 1984 og var meget omdiskutert. Den aldrende hovedpersonen tenker tilbake på oppveksten i Indokina på 1920-tallet, som fransk minoritet i en ganske fattig familie bestående av mor og to brødre, og forholdet hun hadde til en styrtrik 12 år eldre kineser som hun møtte på en båt over Mekongfloden da hun var bare femten. Forholdet varte i halvannet år, til hun flyttet tilbake til Frankrike. De kunne aldri få hverandre, de var i helt forskjellige miljøer og det var et gap mellom dem både i rang og alder. Forholdet brakte skam over dem begge.  Egentlig en ganske depressiv bok, særlig på grunn av familiemedlemmene - hun har et litt dårlig forhold til moren, og storebroren (som moren forguder) er en lyvende, gamblende og hensynsløs ung mann. Lillebroren er hun glad i. Fortellerteknikken gjør at man ikke leser den ut på en halvtime selv om den er kort, for hun hopper både i tid og mellom førsteperson og tredjeperson. 

Virkelig en av bøkene man bør ha lest!

Glamorøs fredag

God formiddag! Ikke husket jeg at det var glamorøs fredag før jeg hadde tatt mitt morgenbad! Nå sitter jeg her, med sand på føttene, og skynder meg å legge ut den tradisjonelle fredagsposten så alle som vil kan få rapportere om sin dag. Mine glamoureffekter - foruten å ha en endeløs lang og deilig sommerferie med nydelig vær - er det nevnte morgenbad, noen timer i hengekøya, så tilbake til stranda for et kveldsbad i solnedgang. Jeg virkelig elsker dette været!!

Ha en fin fredag alle sammen!

mvh
eders Glamourbibliotekar

Pain, Parties, Work - Sylvia Plath in New York, Summer 1953 / Elizabeth Winder. - New York : Harper Perennial, 2013. - 265 p.

Fin bryggelesning! Det er sommeren 1953, og Mademoiselle magazine har et årlig program for unge collegestudiner som får være guest editors i én måned. Blant de tjue: Sylvia Plath. Vi følger henne i de fire ukene i New York, samt får innblikk i barndom og tenår, med opp- og nedturer. Boka er en biografi basert på Sylvia Plaths egne dagbøker samt intervjuer med mange av dem hun bodde og jobbet sammen med den sommeren. Mademoiselle var et motemagasin som også trykket noveller og annen fiction av unge fremadstormende forfattere i sin samtid, som Truman Capote, Tennessee Williams og andre, samt intervjuet f.eks. J.D. Salinger. Motereportasjene var litt mer oppnåelige for collegestudenter (sammenlignet med Harper's Bazaar og Vogue), og var midt i blinken for Sylvia Plath som både elsket litteratur, vitenskap, OG mote og skjønnhet. (Det er jo ingen motsetning i det, som vi vet!)

Denne går rett inn i min sommerfavoritt-liste! Virkelig. 

En kveldshilsen!

En liten kveldshilsen fra verandaen! Kaprifolen vokser vilt både på ut- og innsiden av gelenderet, sammen med roser og clematis. Jeg har lysgirlandere og et par tente lykter, et glass iste, en god bok, og alt jeg hører er sirisser. Lufta er som fløyel mot huden her ute. Inne er det svalt. Håper dere alle har fine dager nå! Vi bader hver dag, og leser i hengekøya i skyggen av morelltreet. Sommer på sitt beste!! 

Sverigesommerhelg

Ingen sommerferie uten en tur til Sverige, og aller helst skjærgården (eller en innsjø). Og en päronsplitt. 

Med denne utsikten.

En av Fjällbackas hyggelige gater. Bergmansgatan inn til venstre. 

Oppi bakken i Bergmansgatan. 

Han padlet i sin smale surfski-kajakk. 

Jeg satt på stranda og leste, deriblant flickböcker fra en loppis vi var innom. 

Senere ble det bryggehygge med jordbær. 

Og drømming om slike sommerhus, med et eget lite bryggehus hvor man kan sitte på verandaen om sommerkveldene. 

Min trofaste sommerhatt var med. 

Skjærgård altså. Det blir knapt mer sommer. 

Og sol gjennom løvet. 

I dag

Et bilde fra Oslo juli 2011, noen dager etter at det drønnet i sentrum og huset vårt ristet. Varme tanker til alle som mistet noen på denne dagen for tre år siden,  og varme tanker til alle som opplevde marerittet på nært hold - eller ble preget på annet vis. Det gjelder vel egentlig oss alle. 

Sivilbefolkningen i Gaza er også svært tilstede i mine tanker om dagen. 

Peace & Love. 

For Esme - With Love and Squalor / J.D. Salinger. - London : Penguin, 2010. - 175 p.

Her går det unna. Sommerferie er virkelig lesetid! I forrige uke leste jeg novellesamlingen til J.D. Salinger som i 1953 ble utgitt som "Nine stories", men som senere fikk tittel etter én av novellene - "For Esme - with love and squalor", forøvrig den jeg likte aller best av de ni. Men jeg likte alle. I det hele tatt liker jeg alt Salinger har skrevet, hvilket dessverre ikke er mye - han trakk seg tilbake etter megasuksessen "Catcher in the rye". Han har den ungdommelige friskheten i språket også i disse ni novellene. 

Tidligere omtaler: 

Catcher in the rye

Franny and Zooey

Mitt eksemplar kjøpte jeg på Shakespeare & Company i Paris i fjor vår.

Lavendelkjeks

Her om dagen lagde jeg lavendelkjeks. Velduftende, gode, ganske mektige - så to holder i massevis til ettermiddagsteen. 

Lavendelkjeks, Afternoon Blend fra Fortnum & Mason, britisk krim på tv. 

1964 / Ragnar Hovland. - Oslo : Det norske samlaget, 2006. - 221 s.

En helt perfekt bok på en sommerferiedag i hengekøya. Vi følger hovedpersonen i ett år av hans liv, da han er tolv, i ei lita bygd på vestlandet, med kranglete storesøster, imponerende veslevoksen lillebror, én kompis fra et halvdårlig hjem, én kompis som er en tvilende og vitenskapsbesatt prestesønn, og en love interest i form av klassevenninne som tilhører en ikke navngitt sekt. Vi ser alt gjennom en tolvårings øyne, både morens sammenbrudd som det ikke snakkes om, og farens finansproblemer som det heller ikke snakkes om. Tørrvittig humor, nynorsk, bygdenorge, høy gjenkjennelsesfaktor for en som har vokst opp på et lite sted. To tomler opp fra meg. 

Glamorøs fredag

God morgen!

En kopp grønn te etter en myk yoga-start på dagen her, morgensola skinner inn i stua, verandadøra står åpen og gardinene flagrer. Etter frokost hiver vi oss i bilen og setter kursen mot den svenske skjærgården! Vi pakker kajakk (hans), bøker (mine) og britiske juli-Vogue (også mitt). 

Dagens duft er Burberry Brit Red, antrekket er blå-grønn-mønstret kjole og Bensimons, og soundtracket i bilen vet jeg ikke helt ennå.


En liten anbefaling til slutt: Serien "The Newsroom" som går på NRK for tiden - hver episode ligger noen dager ute i nettspilleren (de to første er dessverre borte nå), og episode 4 var spot-on hvorfor jeg avskyr sladderblader, kjendisnyheter, realityserier og tabloidaviser. Det var så herlig å se Jeff Daniels' karakter (nyhetsanker med meninger og integritet) argumentere mot å bruke spalteplass og til og med hjernekapasitet på denslags. Det er straks tre år siden jeg sluttet å lese de avisene som dekker kjendisstoff, både på papir og på nett, og heller konsentrere meg om de som faktisk ikke skriver en eneste linje om sånt. Sladderbladene tar jeg ikke i med ildtang (på tannlegekontoret leser jeg Donald). Anbefales på det sterkeste. 

Sommermusikk - Brenda Russell "So good so right" fra 1979: 






Ha en fin dag alle sammen!

mvh
eders Glamourbibliotekar. 

Fem år

Denne uka er det fem år siden vi vinket farvel til vårt elskede Sagene, etter 12 års Sageneliv, og flyttet til et lite hus i en stor hage. Jeg fant igjen blogginnlegget jeg skrev noen uker senere, da jeg "slapp bomben" her i bloggen, og jammen har de fem årene gått fort!

Her kan dere lese hva jeg skrev den gang. 

(og da jeg leste kommentarfeltet ble jeg litt nostalgisk; så mange lesernavn som jeg ikke har sett på evigheter! Hvor ble de av?)

Glamourbibliotekaren andre steder

Noen spurte forleden om jeg var på Bokelskere.no. Ja, det er jeg, men jeg deltar ikke i diskusjoner o.l. - jeg legger til alle bøkene jeg leser, og man kan følge meg der, men jeg skriver om bøkene kun her i bloggen. Uansett: Mitt brukernavn på Bokelskere er KURT. (Ikke Glamourbibliotekaren)

(og det er fordi jeg digger Kurt Vonnegut, om noen var i tvil)

Jeg er på Instagram, som jeg tipper de fleste vet siden jeg av og til legger ut en dose Instagram-bilder her i bloggen - der heter jeg @glamourbibliotekaren. Følg meg gjerne! Dog er det denne bloggen som er hovedsetet mitt; Instagram-kontoen min er på en måte bloggen i stikkords-form. Og det holder jo ikke!

Også har jeg jo de tre bloggene dere ser i margen til høyre - duftbloggen, musikkbloggen og vinylbloggen. 

(Jeg er ikke på Twitter. Og bloggen er ikke på Facebook.) 

Da vet dere det! 

Helgøya; mitt beste innlands-reisetips

For halvannen uke siden dro vi på en liten ferietur til mjøstraktene, og en av dagene gjorde vi en utflukt til innlandets perle: Helgøya. Altså. Å ta en avstikker til Nes og Helgøya er noe av det beste man kan gjøre, særlig om man kjører E6 sørfra og er temmelig lei av motorvei og veiarbeid (som det nå har vært i mange år der). Denne lille omveien er så inderlig verdt det! Landeveier som slynger seg mellom åkrene; egentlig burde man sykle istedet for å kjøre bil. 

Vi la inn en lang pause her, blant de bugnende rosene på Skafferiet! En idyllisk kafé der man sitter i en pen hage i skyggen av trærne, og drikker limonade og vifter med tærne.

Her satt vi. 

Denne utsikten hadde vi. Mjøsa i det fjerne. 

Han spiste sjokoladekake med friske bær. 

Jeg spiste bærkake! God! Vi drakk rød limonade til. 

Og vi snuste på roser. 

Så ruslet vi en liten tur, fremdeles med utsikt over åker og eng og Mjøsa. 

Hilste på denne solslappe gjengen. 

Postkort. 

På låven har de butikk. Jeg endte opp med en pakke karamell-te som jeg allerede har laget iste av.

Så hilste vi på katten. 

Snuste litt mer på rosene. 

Og så sa vi farvel og kjørte videre på landeveien. 

Som sagt - kjører dere E6 (eller riksvei 4 for den del) på en godværsdag, ta dere tid til en sving nedom Helgøya. Jeg var der i to timer og fikk umiddelbart lyst til å kjøpe sommerhus og bo der fra mai til oktober hvert år, og spise lunsj på Skafferiet annenhver dag. Jeg elsker hagekaféer! Denne minnet om Café Bagarstugan i Falun i Dalarna, som vi besøkte i 2007. 

Bull / Gunnar Larsen. - Oslo : Gyldendal, 1970. - 240 s.

I fjor leste jeg Gunnar Larsens "I sommer", og den ga mersmak. Juristen Larsen skrev ikke så mange romaner, men han er kjent for å ha oversatt Hemingways debut - "Og solen går sin gang" - i tillegg til å være nyhetsredaktør i Dagbladet i mange år (jeg tenker derfor på han som min eks-sjef, noe som er å overdrive en smule siden han sluttet der ca førti år før jeg begynte). 

Bull lengter hjem til Norge etter åtte år som handelsmann i Syria, men velger å ta båten som bruker en evighet hjemover istedet for å komme seg raskest mulig til Oslo. Når han først er fremme, er han temmelig rotløs, broren og foreldrene er døde, onkelen er usympatisk, han trekker seg unna på ei hytte og tar en litt vel lang fjellvandring, og bor ellers på hotell og lar være å svare på henvendelser han får. 

"Bull" er som det står på omslaget på min Lanterne-utgave fra 1970: "Den merkelige kjærlighetsromanen om de to som aldri møttes". Og sånn er det: Jørgen Bull blir betatt av Marits kollega Ellinor, han kjenner Marits sjef, Marit dater Jørgens fetter, og etter hva vi forstår ville de to passet perfekt til hverandre - men de møtes aldri i virkeligheten. En stor del av handlingen foregår på skipet som er på vei fra indre Middelhav til Norge, men det er i høyeste grad en Oslo-roman. Noe foregår om sommeren i skog og mark og på fjell, og vi får også bilder av skigående friskus-ungdom med eplekinn og ullgensere i Nordmarka omkring juletider. 

Jeg liker bildene han skaper med språket sitt. Av og til er han ganske knapp, andre ganger veldig beskrivende, han minner mye om Hemingway og jeg får også assosiasjoner til Sigurd Hoel. I det hele tatt er jeg glad i mellomkrigstidsforfatterne!

Boka kom i 1938.