Kva las du no?

 

Hva leser dere for tiden? Og hva har dere lest siden sist (som var før påske)?

Spill the beans!

Selv har jeg funnet fram "Mothers Fathers and Others" av Siri Hustvedt igjen; den hadde falt ned bak ei hylle og dermed fikk jeg aldri fullført den. 

Då Ivan Iljitsj døydde / Lev Tolstoj ; omsett av Geir Pollen. - Leikanger : Skald, 2023. - 98 s.

 

Tolstoj på nynorsk! Begge tomler opp herfra. Så mye nærere og mer gjenkjennelig alt blir, når man får bort det litt distanserte småkonservative bokmålet som de russiske klassikerne vanligvis er oversatt til. Jeg har i grunnen aldri tenkt så mye på akkurat det når jeg har lest dem, men da jeg leste "Då Ivan Iljitsj døydde" nå i påska, føltes det bare helt rett at den skulle være på nynorsk.

Stakkars Ivan Iljitsj. Beskrivelsene av lidelsene hans, der en udefinert sykdom kryper nærmere og nærmere og til slutt gjør han sengeliggende med konstante smerter, er vonde å lese. Særlig fordi han vet at hans venner og kolleger sikkert tenker mest på at det nå blir en ledig stilling i rettsvesenet, som igjen utløser en kjedereaksjon der alle i hierarkiet rykker et hakk opp. Ekteskapet har vært overfladisk og ikke spesielt lykkelig, i likhet med vennskapene og egentlig hele livet hans (til tross for en vellykket karriere), og mens han klamrer seg til livet men etterhvert forstår at det ikke er noen mulighet til helbredelse, er det en ung snill tjener av bondeslekt som er den eneste som forstår han, som lytter og trøster. 

Skalds klassikarar-serie er forøvrig veldig fin på alle måter! Omslag, innbinding, alt er smakfullt og forseggjort. 

Kva las du no? - påskespesial

 

Det nærmer seg påskeferie, og jeg tipper det er flere av dere som allerede har linet opp en solid bunke med lesestoff! Jeg har faktisk ikke bestemt meg helt ennå, men jeg har en Tolstoj og den nyeste til Marian Keyes i bunken her- og jeg pleier som regel å pløye gjennom en Agatha Christie-klassiker eller to, så det tror jeg kan bli årets påskebøker for min del. Samt et par andre stående i hylla mi som jeg har sendt lange blikk mot i det siste. Svinger dessuten innom biblioteket i dag for å se etter et par novellesamlinger jeg har lyst til å lese. Gleder meg til lesestunder i solvegg, forhåpentligvis i plussgrader! 

Hva har dere tenkt å lese?

Have I Told You This Already? / Lauren Graham. - London : Virago, 2022. - 184 p.

 

Enda en samling av Lauren Grahams skriblerier! Denne gangen var det ikke så mye om Gilmore Girls, slik som i den forrige, men det var mye annet morsomt å lese. Om å gå på auditions, om hennes evige naive tro på helseopphold på diverse spa som hun alltid blir skuffet over, om barndommen, om hundehold og om den gangen Jay Leno sa at baklyset på bilen hennes ikke virket. Om om hierarkier i Hollywood både når det gjelder å booke gjester i talkshows og kjoledesignere til prisutdelinger. 

Lettlest og grei! 

Kva las du no - påske-utgaven!

Noen foreslo at vi kunne rapportere hvilke leseplaner vi har for påska - god idé!

Jeg har et etterslep på mine Gramophone- og hageblader, så jeg håper å få satt meg ned med dem. Ellers er jeg i gang med Marian Keyes' siste, hennes bøker er påskeferie for meg! 

Hva har dere tenkt å lese?

Fortellinger om frihet / Bjørg Vik. - Oslo : Cappelen, 1975. - 198 s.

Bjørg Vik er virkelig blant våre ypperste novelleforfattere. Jeg liker romanene hennes også, men man skal ikke glemme alle de gripende novellene som nærmest setter seg i kroppen. I magen, som en klump. Hennes evne til å beskrive menneskets følelser, skildre situasjoner, liv, bur man ønsker å kjempe seg ut av men ikke har verktøy til - med få ord. Som dette, en bygård på femtitallet, i novellen "Fisken i garnet" :

Gården voktet dem med tusen øyne bak kjøkkengardiner. Voktet leken, hatet, kjærligheten. Voktet tårer, slag og kjærtegn.  Bare drømmene hadde de i fred.  

Om fasaden som for enhver pris måtte holdes på. Om de pene pikene som klarte seg. Om de stakkars pikene som forsvant ei stund, for så å komme tilbake med barnevogn og et tomt blikk der de stod og ventet på trikken. Om fordommer, sladder, forakt, mangel på forståelse, alt sammen satt i system. Hun skriver så knakende godt! 

Kva las du no - sommerutgaven!

Nå vil jeg høre hva leseplanene for sommeren er! 

Jeg har ikke planlagt min bunke ennå - jeg skal stikke innom biblioteket og i dag og snuse litt, sjekke mine egne hyller og fråtse blant en milliard uleste bøker. Gleder meg!

Derfor overlater jeg ordet til dere nå med en gang. Fortell oss andre hva dere har lyst til å lese på stranda, i hengekøya, på balkongen, i parken, på fjellet, på toget, i lunsjpausen, eller liggende på magen på senga på pikerommet mens regnet trommer mot ruta! 

Og dere som er på Instagram - jeg minner om hashtag mittsommerlesested; min lille sommerlesekampanje som går på tredje året nå. Bli med!

Historietter / Hjalmar Söderberg. - Stockholm : Sublunar Society, 2014. -

Korte noveller av min yndling Hjalmar Söderberg passer alltid bra, og særlig på forsommeren når alle de største rosebuskene blomstrer i hagen. Denne lille samlingen inneholder en del historier jeg har lest før, men jeg leser dem med glede igjen. Flere av dem handler om rare drømmer som skremmer vettet av hovedpersonen. Mye moral også. Flanører som får noe å tenke på. 

Fint å lese ved rosene. Dette er et av yndlingsstedene mine i hagen. 

Så nydelige. 

Og disse små søte da, som blomstrer for første gang i år, akkurat i tide til farmor og farfars 80årsbryllupsdag. Det er en liten rose jeg plantet for mange år siden; en avlegger fra rosebuskene som vokste under farmors veranda. Hun kalte dem "bruderoser", for de blomstret alltid på bryllupsdagen deres. Og nå fortsetter de å gjøre det i min hage et annet sted i landet. 

Hjalmar skrev om hvordan man kunne nærmest bli utstøtt av samfunnet om man bestilte en kopp te på restaurant. 

Sånt morer meg!

Da jeg var ferdig med boka, plukket jeg inn et brett med roser som nå står på kjøkkenbenken i ei gammel krukke. Duften!

Andre Söderbergomtaler i denne bloggen:  

Resan til Rom
Doktor Glas
Den allvarsamma leken
Martin Bircks ungdom
Förvillelser
Gertrud
April-violerna
Porträttet
Tuschritningen och tre andra historietter
Blom

Filmer: 
Den allvarsamma leken (Breien 1977)
Den allvarsamma leken (August 2016)

How to fall : Stories / Edith Pearlman. - Louisville : Sarabande Books, 2005. - 227 p.

Jeg er blitt så glad i Edith Pearlmans noveller etter at jeg tilfeldigvis kom over hennes "Honeydew" i Paris for noen år siden." "How to fall" er en flott samling der mange av historiene finner sted i den fiktive drabantbyen Godolphin, Boston. Jeg synes hun er helt enestående til å skildre dagligliv, rutiner, små og store ting som har betydning for karakterene. Det er mye humor, både eksplisitt og mellom linjene. Og apropos mellom linjene - hun er en mester med ord, valget av dem, og trenger ikke veldig mange av dem for å beskrive noe i detalj. 

I forordet står det følgende: 

"Edith Pearlman manages to combine subtlety with extravagance, understatement with spectacle, drawing our focus to the eccentricities of those who would prefer to remain unnoticed."

Det er akkurat det hun gjør. Og på en varm måte. 

Kvinnen som ble saget i to / Kari Slaatsveen. - Oslo : Gloria, 2018. - 153 s.

Karis historier har vært savnet siden hun sluttet i NRK, men i fjor høst kom en håndfull av dem i bokform. Man må jo høre for seg stemmen hennes når man leser dem. Hun leker med ord og lager stemninger som ingen andre. Jeg tenker for eksempel på Oddvar Bull som "[...] svømmer til jobb, med dokumenter og dress i en vanntett sekk på ryggen, plasker i land på kaia ved Rådhuset og skifter i en av reketrålerne. Derfor lukter Oddvar Bull også svakt av skalldyr når han litt sjenert ankommer morgenmøtet i Justisdepartementet."

Så får man jo være flink til å følge med litt på podcaster og sånt, hun er jo i det formatet også.  Og hvis man er i nærheten av Deichman Bjerke torsdag den 11. april, kan man høre henne snakke om boka si der. 

Memories of the Future / Siri Hustvedt. - London : Sceptre, 2019. - 318 p.

Å løpe til bokhandelen straks man får nyss om at en yndlingsforfatter har kommet med ny bok, kjøpe den, løpe hjem igjen og begynne å lese - det er i grunnen veldig samme følelse som når man har kjøpt den splitter nye plata til en tilsvarende høyt elsket musiker og nesten ikke klarer å vente med å sette stiften på rillene. Når man - som jeg - er såpass glad i forfattere og musikere og komponister som ikke lenger er blant oss, og derfor ikke publiserer nye ting, er det desto viktigere å ha noen samtidskunstnere man følger, noen man alltid leser eller lytter til, noen som stadig kommer med noe nytt. Noen som har mange år foran seg til å gi oss opplevelser; litterære som musikalske. Siri Hustvedt er blant dem!

Denne boka likte jeg skikkelig godt. Som vanlig benytter hun seg av - tror jeg i alle fall - egne erfaringer; hovedpersonen har norske aner, kommer fra Minnesota, flytter til New York for etterhvert å studere på Columbia, og er en forfatter in spe. Som voksen (nåtid) finner hovedpersonen S.H. en dagbok fra den første tiden på Manhattan da hun var 23, og gjenopplever den perioden av livet, forteller mye omkring hendelsene og personene hun hang med, diskuterer og funderer. I tillegg får vi lese utdrag fra kriminalromanen hun jobbet med. Hun veksler mellom de tre formene - dagbok, nåtidsrefleksjoner omkring dagboka, og detektivromanen. De har ulike fonter, og dermed er det lett å holde de adskilt fra hverandre.

Manhattan på 70-tallet, små-okkulte kretser, feminisme. Tre stikkord for mye av det Hustvedt skriver om i sine bøker. Jeg liker at forfattere vender tilbake til samme temaer, stemninger, miljøer.

Jeg gleder meg allerede til neste bok, jeg. Men før den kommer gleder jeg meg til hun skal besøke Litteraturhuset i juni!

• The Blazing World
• What I loved
• The summer without men
• The enchantment of Lily Dahl
• The blindfold
• The sorrows of an American
• A plea for Eros

Honeydew / Edith Pearlman. - London : John Murray, 2015. - 275 p.

Denne! Denne har jeg brukt lang tid på å lese. Jeg ville ikke at den skulle ta slutt. En novellesamling av amerikanske Edith Pearlman, relativt ukjent her i landet i alle fall - jeg hadde ikke hørt om henne da jeg kom over denne boka hos Shakespeare&Company for tre år siden. Jeg ble nysgjerrig og tok den med meg i bunken, alltid på jakt etter nye yndlingsforfattere innen short stories, også har den liksom bare stått i hylla litt halvveis gjemt mellom noen mursteiner. Men nå fant jeg den fram!

Jeg liker egentlig ikke å sammenligne forfattere for mye, jeg synes de fleste fortjener å bli assosiert med seg selv og ikke med andre - men allikevel: Edith Pearlman kan kanskje beskrives som en slags krysning av Muriel Spark, Alice Munro og Kurt Vonnegut. Dødsens alvorlig, veldig morsom, og med en enorm evne til å skildre mennesker, stemninger og situasjoner. Mange familier, søskenflokker med vidt forskjellige mennesker, in medias res. Dessuten er det mange overraskende vendinger, det liker jeg godt. 

Typisk utdrag fra en novelle om livet i en antikvitetsbutikk: 

Muffy and Stu Willis slid into the store at least twice a week. Like many long-married people they looked like siblings—both short, both with fine thin hair the color of Vaseline, both with a wardrobe of ancient tweeds and sand-colored cashmere sweaters. An inch of pale shirt showed at the neck of Stu’s sweater. Pearls adorned Muffy’s. The rims of their glasses were so thin that the spectacles seemed penciled onto their old and yet unwrinkled faces. Together they weighed less than two hundred pounds. . . . Stu was quiet, Muffy quieter. . . . And Muffy’s voice—there was nothing to it. It was as if she had once been almost smothered and then allowed to live only if she limited her vocabulary and breathed hardly at all.

Jeg skal absolutt lese flere bøker av henne!

Hehe. Slike små detaljer er morsomme for en som er glad i farger i interiøret. Og Skrjabin. 

Kva las du no?

Vi har ikke rapportert lesing siden november! Det er jammen på tide. Nå har mange hatt vinterferie og sikkert fått slukt haugevis av bøker, så her er det bare å liste opp hva dere har lest så langt i år, om dere ønsker. Eller hva dere leser nå. Hva dere vil anbefale, eller fraråde. 

Jeg leser ei fin novellesamling av Edith Pearlman, "Honeydew", som jeg kjøpte i Paris for et par år siden. Bruker lang tid. Fint. 

Ordet er deres!

Paradis / Ragnar Hovland. - Oslo : Samlaget, 1991. - 138 s.

En roadmovie i bokform signert Ragnar Hovland. Vestlandske landeveier, ferjer, småshabby moteller. Til og med et par mord. 

Anbefales selvfølgelig. 

Flere Ragnar Hovland-bøker:

*Norske gleder 
*Sjølvmord i skilpaddekaféen
*Frå Ragnar til alle: Re : E-post i utval
*Stille natt
*Ler dei no, så har eg vunne: Eit møte med Ragnar Hovland (av Finn Tokvam og Halvor Folgerø)
*Vegen smal og porten trang
*1964
*Fredlaus

Norske gleder / Ragnar Hovland. - Oslo : Samlaget, 2002. - 128 s.

Dagene flyr og plutselig er det noen dager hvor jeg ikke har åpna ei bok. Plutselig har det gått fire dager uten at jeg har åpna ei bok. Ganske uvant, men helt naturlig akkurat nå, og null stress. Lesetid får man alltids.

I slike perioder tyr jeg til Ragnar Hovland. Hans univers er helt ypperlig å synke inn i når jeg har bare en stjålet stund her og der. Én setning på hovlandsk og jeg er et helt annet sted i ei helt anna tid. Korte stykker, små skildringer, og akkurat i denne boka: forfatterens yndlingsgleder. Ting han gleder seg over. Og det er så knasende bra beskrevet. Det å være syk og hjemme fra skolen - ikke så syk at man har vondt noe sted, eller ligger i ukesvis med feber og hoste, men bare en dag eller to med bittelitt feber. 38.2. Nok til å holde senga, nok til at det kjennes deilig å døse litt og kanskje sove ei lita stund - men frisk nok til å sitte oppe og leke også. Og få litt sympati. Og saft. Akkurat sånn var det. (Og er det...)

Og ellers: Om den første sommerjobben, om hawaiiskjorter, om autobahn, om små oransje notisbøker, detektimen, ludo, pannekaker.

Forrige bok var også Hovland, og neste blir det. I det siste har jeg sagt "Ragnar Hovland" hver gang venner har spurt meg om jeg kan anbefale noe. Jeg har lånt bort nesten alle mine egne av hans bøker, og nå raider jeg biblioteket. Så blir det vel denne vinteren jeg endelig får lest "Ei vinterreise"! Den har stått lenge nok i hylla nå. (Dvs de; jeg har visst kjøpt den flere ganger)


Flere Ragnar Hovland-bøker: 
*Sjølvmord i skilpaddekaféen
*Frå Ragnar til alle: Re : E-post i utval
*Stille natt
*Ler dei no, så har eg vunne: Eit møte med Ragnar Hovland (av Finn Tokvam og Halvor Folgerø)
*Vegen smal og porten trang
*1964
*Fredlaus

Sjølvmord i skilpaddekafeen / Ragnar Hovland. - Oslo : Samlaget, 2010. - 229 s.

En av de siste bøkene jeg leste i 2018, dvs jeg fullførte den 2. januar nå i år. Jeg tror det er kun Ragnar Hovland som klarer å få meg til å stå på en iskald bussholdeplass klokka sju om morgenen og glise fra øre til øre den første arbeidsdagen etter jul. 

Flere Ragnar Hovland-bøker: 
*Frå Ragnar til alle: Re : E-post i utval
*Stille natt
*Ler dei no, så har eg vunne: Eit møte med Ragnar Hovland (av Finn Tokvam og Halvor Folgerø)
*Vegen smal og porten trang
*1964
*Fredlaus

Huset med arken og andre noveller / Anton Tsjekhov. - Oslo : Solum, 1974. - 157 s.

Fin start på leseåret! Skog, natur, jernbane, familieforhold. Som vanlig påpeker han problemer, men tilbyr ikke løsninger. Tankevekkende og tidløst, det er to stikkord for disse novellene. 

Mer Tsjekhov: 

Måken

Tre år

Kirsebærhaven
Ivanov
Fire noveller
Damen med hunden
Ariadne og andre fortellinger
Fiender og andre tidlige fortellinger

Dyret / Heidi Furre. - Oslo : Flamme, 2018. - 160 s.

Denne ble årets siste leste bok i 2018, og også en av de beste. En roman om hvordan det føles å være gravid for første gang. Så spot on, to the point skrevet. Denne bør alle lese, om de har opplevd det eller ikke. Jeg tror ikke jeg har lest noe om dette emnet som har vært mer gjenkjennelig enn det hun skriver. Ikke det helt konkrete selvfølgelig; hovedpersonens situasjon var jo på de fleste måter ulik min egen, men følelsene. Tankene. 

Jeg er veldig begeistret for Furres stil, og likte hennes to forrige romaner veldig godt også (Parissyndromet og Ungdomsskulen) - samt bloggen "Kval og actionfilm" som jeg fulgte i årevis. "Dyret" tar også opp viktige temaer som både tidligere bøker og blogg også var preget av - nemlig likestilling, å ikke føle seg bra nok, vennskap, metoo.  

Setningen som fikk tårene til å flomme, helt akutt, var denne som avslutter kapittelet om fødselen: 
"Det er ikkje eit første møte, eg kjenner ho frå før."

Måken / Anton P. Tsjekhov. - Oslo : Solum, 1976. - 108 s.

Måken og Vildanden har mange likheter, i grunnen. Måken Nina, Vildanden Hedvig. Legene, husvennene, livsløgnene. Skuddet i siste scene. Dette er sterke saker! Tsjekhovs kvinner. Arkadina i Måken, Ranevskaja i Kirsebærhaven. Tviholder på noe forgjengelig. Det kan man jammen kalle livsløgn! 

Jeg elsker å lese russiske skuespill. Det er alltid interessante forord i disse Solum-utgavene, ikke minst i denne, hvor det står mye om forholdet mellom Tsjekhov og Stanislavskij. Husker så godt hans method acting og teaterteorier/-skole fra Teatervitenskapstudiene mine på Blindern. Tsjekhov fnøs av hans lydeffekter og fuglekvitring på scenen, og ville ha det enklere. 

Nå lurer jeg på hvilken russer det blir i juleferien. Turgenjevs "En jegers dagbok" ligger hjemme. Det kan bli den. 

Mer Tsjekhov: 

Tre år

Kirsebærhaven
Ivanov
Fire noveller
Damen med hunden
Ariadne og andre fortellinger
Fiender og andre tidlige fortellinger

Tre år / Anton Tsjekhov. - Oslo : Solum, 1977. - 107 s.

En mann gifter seg med en ung kvinne, han er meget forelsket, nærmest besatt - men hun takker ja til frieriet for å komme seg unna småbylivet og sin kjedelige hverdag. Ikke det beste utgangspunkt for et lykkelig ekteskap skulle man tro, og det er heller ikke så mye å glede seg over i noen retning i denne romanen. Tsjekhov skriver om klasseskille og kjøpmannsstanden, uærlighet og grådighet, sykdom og død - som vanlig uten å moralisere, uten å komme med noen løsning. Han beskriver. Når mannen gir opp å bli lykkelig i sitt ekteskap, etter tre år, begynner plutselig hans unge kone å få følelser for han. Det er håp. 

Sannsynlig eller ei, hvem vet, men han er i alle fall en særdeles god menneskekjenner. Han skildrer som vanlig både kvinner og menn, forholdet mellom dem, på en måte som gjør at jeg bare vil lese mer og mer og mer av han. 

(Hovedpersonens eks-svoger har det med å sjarmere kvinnene.)

Mer Tsjekhov: 

Kirsebærhaven
Ivanov
Fire noveller
Damen med hunden
Ariadne og andre fortellinger
Fiender og andre tidlige fortellinger