søndag, januar 31, 2010

I love my LPs

Jeg vil bare minne om min vinylblogg, som er i drift igjen etter en litt for lang pause. Dropp innom iblant for oppdateringer på min LP-samling!

Tidlig i karrieren som LP-entusiast.

Radio Glamourbibliotekar vol. 2

Radio Glamourbibliotekar vol. 2 er allerede ute! Her følger en samling klassiske perler som dere kan nyte på en søndag formiddag (eller når som helst).

Radio Glamourbibliotekar vol. 2

Spotify er ikke så konsekvente i sine innførsler (tsk tsk, har de ikke hørt om standardtitler??), så her og der mangler f.eks. komponistnavn i tittel. Stort sett står komponisten i platetittelen, men allikevel - her er et lynkurs: Enkelte kan man kjenne igjen på prefikset i verknummereringen.
BWV = Bach.
HWV = Händel
D. = Schubert
K. = Mozart (kan også være Scarlatti, men mest Mozart)
Hob. = Haydn
Op. kan derimot være veldig mange forskjellige. Her i vol. 2 er det Grieg og Beethoven.

lørdag, januar 30, 2010

Dobbeltkonsert i d-moll i string swing

Sen lørdagskveld, jeg spiller mine gamle Robert Normann-LPer, sitter ved spisebordet og surfer litt rundt på YouTube - og kommer altså over Stéphane Grappelli, Eddie South og Django Reinhardt som jammer Bachs konsert for to fioliner, BWV 1043, d-moll. Den fineste fiolinkonserten - her i string swing-versjon.

100 år



I dag er det 100 år siden min fine farmor ble født. En klok, raus og varm dame med stor humor og liten selvhøytidelighet, som alltid hadde tid til sine barnebarn. Farmor sydde kjoler til meg, gammeldagse nattkjoler i småblomstret flanell med høyt liv og puffermer, sommerkjoler, og minst like mange til dokkene mine. Og hun kjøpte lekebiler til meg når jeg var syk.

Hun døde for snart 12 år siden. Jeg savner henne veldig, derfor er det fint å ha noen av tingene hennes rundt seg. Kaffekoppen. Lampa. Sengeteppet hun heklet til meg. Skapet. Duker. Bilder på veggen. Den fine broderte puta. Håndvesker. Julepynten. Tallerknene. Gjesteboka. Fotoalbum.

En melodi hun var veldig glad i, er Médidation fra Massenets opera Thaïs. Gratulerer med dagen, fine farmor!






fredag, januar 29, 2010

Glamorøs fredag


Hvem labber avgårde i snøvær fra sitt lille hus ti over seks på en fredag morgen? Yours truly, som med god samvittighet kan ta helg allerede klokka tre!


Fresh Sugar på håndleddene, smykke med navnet mitt på - og ellers casual og bekvemt kledd. Helgen er åpen som en snøhvit fjellvidde og det er jammen fint! Sylvia Plath er foreløbig min eneste gjest.

Vi unner oss en Stevie Wonder i anledning helga!



Ha en god dag alle sammen!

torsdag, januar 28, 2010

Et hus

I fjor på denne tida var vi på visning i en tomannsbolig på Grefsen. Huset hadde stått tomt en tid, for den gamle damen som hadde bodd der testamenterte huset til en slektning som bodde utenlands. Det vil si - tomt var det slett ikke, arvingen hadde ikke hatt mulighet til å tømme huset før visning. Det var som å vandre i et loppemarked der jeg hadde lyst på veldig, veldig mye. Inkludert huset. Der var intet pusset opp på kanskje førti-femti år, og stilen var helt autentisk.

Tapeten så sånn ut:


Gresselig og fin på samme tid.



Og i stua stod alle hennes møbler. Pianonoter. En byste av Grieg. Bøker. Serviser. Vaser. Nøyaktig slike ting jeg bærer med meg hjem i mengder fra loppis.


Men det måtte uansett istandsettes selv om stilen skulle ha blitt bevart (isolering, rør osv), og vi kastet oss fort ut av budrunden av økonomiske årsaker.

Jeg lurer litt på hvordan det ser ut nå. Jeg antar at tapeten er borte - det samme med skyvedøra inn til soverommet (til venstre i bildet). Og alle møblene. Og Grieg.

Her skrev jeg om noe av det samme for to år siden.

onsdag, januar 27, 2010

Radio Glamourbibliotekar, vol. 1


Da vil jeg gjerne få ønske dere velkommen til Radio Glamourbibliotekar - den første i rekken! Alt dere trenger, er Spotify (jeg anbefaler betalingsversjonen, så slipper dere reklamen). Så kan dere klikke på linken under, lene dere tilbake - eller ha musikk til arbeidet. Alle volumene vil etterhvert ligge over iPoden til høyre.

VÆRSÅGOD!! Her er vol. 1!

tirsdag, januar 26, 2010

Where did your heart go?

Her om dagen dukket en fin gammel slager opp på iPoden min - Whams siste singel, "Where did your heart go" fra 1986. Åh! 2-5-1 så det holder, men George Michael behersker det så deilig. Hans konsert i Oslo Spektrum i 2006 er fremdeles noe av det beste jeg har opplevd på popfronten.








Enjoy!

Noe for din MacBook?




Jeg ser at mange havner i denne bloggen fordi de har googlet pc-vesker og mapper til mac, og da jeg kom over denne varianten, tenkte jeg like gjerne jeg kunne tipse alle! Mange av dere er bibliotekarer og/eller glad i bøker, kanskje også glad i gamle og litt støvete bøker i bortgjemte magasiner... og da er det jo bare rett og rimelig at det finnes en MacBook-mappe av denne typen! Skal man bære med seg sin Mac, kan man jo gjøre det med bibliotekar-stil. (Fra TwelveSouth)

mandag, januar 25, 2010

Jeg er i gang med å lage en heidundrende spotify-liste til dere, men lurer litt på om jeg burde dele den inn i flere mindre lister istedet. Hvis noen har synspunkter mens jeg grubler, kom med dem.



Update:

Huh??



Jeg føler vel kanskje ikke at Spotify har truffet blink i sine antagelser her.

Magical Moon


Jeg har sniffet på Hanae Moris tidligere dufter i utlandet i årevis (Butterfly og Haute Couture), men aldri gått til anskaffelse av noen. Fine, men kanskje ikke så personlige. Det har alltid vært andre parfymer som har fanget min interesse i de butikkene. Da Magical Moon kom i 2006, ble jeg litt mer interessert. Den er annerledes, minner ikke om alt mulig annet, og jeg måtte alltid prøve den når jeg kom over den. Til slutt investerte jeg, men av en eller annen grunn har jeg ikke brukt den så mye som jeg trodde jeg kom til å gjøre. Den er fin, relativt unik, men ikke helt meg. Kanskje litt for fruktig. Dog ikke på en fjortisparfyme-måte; den er mer sofistikert enn som så. Jeg ser ikke bort fra at jeg kan komme til å bruke den mer ved en senere anledning, for det er ikke noe galt med den. Jeg må bare finne en passende anledning, tid, sted, rom.

  • Toppnoter: Pink pepper (eg. tørkede bær fra et tre), litchi, guava, stjernefrukt
  • Hjertenoter: Osmanthus, ginger torch, appelsinblomst
  • Basenoter: Rørsukker, røkelse, vanilje, kokos, sandeltre, patsjuli

Flaska er forøvrig fin!

Livin' Thing

Mandag morgen! Vi trenger noe å styrke oss på! For eksempel en riktig glad melodi fra Jeff Lynne og hans Electric Light Orchestra - utgitt på plata "A New World Record" (1976).

Nå kan arbeidsuka bare starte!


søndag, januar 24, 2010

Fint å bake på en søndag



I dag hadde jeg selskap, og litt før gjestene kom bakte jeg havrekjeks. Ikke slike flate som man spiser med brunost på, men mer i retning cookies - med rosiner og havregryn i. Jeg kuttet sukkermengden og byttet ut det hvite sukkeret med fruktose + brunt sukker. En svært enkel og kjapp oppskrift, som jeg føler meg forpliktet til å spre:

Glamourbibliotekarens havrekjeks
  • 200 g smør (romtemperatur)
  • 2 dl brunt sukker og fruktose (forholdet får man avgjøre selv)
  • 2 ts vaniljesukker
  • 1,5 ts natron
  • 5 dl havregryn
  • 2 dl hvetemel
  • så mye rosiner som man ønsker (jeg tok ca 1 dl)


Blandes til en deig, og deretter bruker man hendene eller skje til å plassere ønsket mengde (jeg lager dem ganske små) utover to stekeplater med bakepapir. De flyter ikke så veldig mye utover. Jeg trykket noen av dem litt ned med en spiseskje for å få dem flatere før jeg satte dem inn i stekeovnen. 175 grader i 10-12 minutter. Så avkjøler man dem på plata, spiser noen, og putter resten i en krukke med lokk!


Å, som jeg elsker tulipansesongen! Hver helg, samme hvor blakk jeg er, ny bukett. Dette er årets andre.

lørdag, januar 23, 2010

T. Singer : roman / Dag Solstad. - Oslo : Oktober, 1999. - 235 s.

T. Singer er skamfull. Han skammer seg over små og mer eller mindre ubetydelige episoder og dumheter fra han var barn, at noen voksne observerte han i en situasjon der han var tilgjort. Han skammer seg over en tenkt situasjon (som kanskje kan ha hendt noen ganger) der han kan komme til å ta feil av to personer i kinomørket, og snakke til sidemannen K med sjargongen han egentlig har med B, fordi han trodde det var B han snakket med. Han har rett og slett angst for å bli avslørt. Selv om han utenfra ikke oppfattes som en nevrotisk person, han er sosial og virker trygg, så er frykten for å bli avslørt såpass grunnleggende i han - at han bryter opp fra sin lange studietilværelse i Oslo for å starte sitt nye liv på et sted hvor absolutt ingen kjenner han: Han søker en bibliotekarstilling på Notodden, og flytter dit for å begynne på nytt. Et anonymt liv med faste rutiner, begravd i bøker i bibliotekets magasiner, uten muligheter for å bli konfrontert med sin fortid. Ingen vet om hans mislykkede forfatterkarriere som egentlig aldri kom lenger enn til et par setninger. Og der begynner egentlig historien (intet handlingsreferat med spoilers, mao).

En roman uten kapitler, med langt mellom punktumene, innskutte bi-setninger, en forteller som henvender seg til leseren og stiller retoriske spørsmål og forklarer oss forskjellige ting både om hovedpersonen og romanen som sådan. Denne boka var en fornøyelse fra ende til annen, og anbefales herved.

Ang. bokelskere.no


Jo, jeg har en profil på bokelskere.no - følg meg gjerne - dog fungerer det i mitt tilfelle bare som en oversikt over noen bøker jeg har lest. For mine omtaler, heng med videre her i bloggen.


Tekoppene, by popular demand

Tekopper er også noe jeg alltid er på leting etter. Her er noen av de flittigst brukte:

De tre koppene med roser på kjøpte jeg i en liten butikk i Falun i svenske Dalarna. Butikken var en leilighet full av gamle møbler og ting, og disse tre koppene stod i kjøkkenskapet. Jeg tror jeg betalte 50 kroner for alle tre. De grønne er Figgjo Grete, kjøpt på Løkka i høst - og det samme med den fine koppen med rosa blomster. Figgjo.





De hvite koppene med blå kornblomster på, kjøpte jeg på en støvete loppis i Sverige (man bør alltid følge loppis-skilter som står langs veien når man er i Sverige!). Jeg har fem av dem, og det er polsk porselen. De gule er Figgjo Grete, kjøpt på en bruktbutikk her i byen.

fredag, januar 22, 2010

Fint

Fredag ettermiddag, ferdig på jobb, snøfnuggene danser i skumringen, jeg småløper gjennom gatene, snur meg etter blomsterbutikken på hjørnet der tulipanene står ute, og hopper på en trikk i det Barry Manilow begynner å synge "Can't smile without you" på iPoden. Av og til er livet som en feel-good-film fra 70-tallets New York og jeg er Barbra Streisand med viltre krøller og slengbukser.


Glamorøs fredag


Full fart! Travel morgen! Arbeidsdagen består av gamle vinylsingler og andre perler, men en liten hilsen til alle lesere må naturligvis også prioriteres.

Endelig fredag igjen, og dagens glamoureffekter er en myk og varm og fin Calida-trøye (julepresang), Tiffany's-smykkene mine og L'Artisan Mûre et Musc Extreme, som det jammen allerede er to år siden jeg kjøpte på Barney's. Og raggsokker. Og selbuvotter.

Helgen inneholder mye tid og få planer - selskap på søndag, og kanskje en skitur hvis det faller seg sånn. Ellers: Nada. Tror jeg skal lese ut boka mi.

Ha en fin dag!


torsdag, januar 21, 2010

På oppfordring fra en fin hund


Vanligvis er jeg nokså lat når det gjelder blogg-utfordringer/memer, men nå ble jeg utfordret av en boxer med solbriller i kommentarfeltet her. 7 ting om meg som jeg kanskje ikke har nevnt før. Jeg kan ikke stå i mot boxere. Here goes nothing:


1. Jeg bruker litt for mye tid på Youtube - jeg pløyer gjennom alle norske Grand Prix-finaler fra 80-tallet og forsøker å navngi alle koristene, i diskusjon med venner og kolleger. Hvem i all verden er mannen til høyre som koret for Inger Lise på "Lady Di" i semifinalen i 1982? (forøvrig min favorittlåt det året - jeg var seks og et halvt og svært engasjert) YES, I'm a geek.

2. Jeg liker ikke klovner, tryllekunstnere eller buktalerdukker.

3. Jeg blir nærmest forhekset av månen. Jeg stirrer og stirrer på den når den er full. Der vi bodde før kom måneskinnet rett inn i stua. Det hendte jeg stod opp midt på natta og gikk ut i pysjen på balkongen - midt i den kalde vinter - bare for å ta inn hele opplevelsen av stillheten i byen og nattemørket og trær og hustak med snø på som ble lyst opp av det vakre måneskinnet. (Tror ikke jeg er varulv.)

4. Jeg har gått på rulleskøyter gjennom et filmsett på Santa Monica Beach i Los Angeles, og Anjelica Huston kom ut av sin husvogn, så på meg og hevet et øyenbryn da jeg flakset forbi.

5. Scrapbooking og Halleluja-kameratenes suksess er to ting jeg aldri kommer til å forstå.

6. Jeg hadde S i matte i niende og fikk treer i førstegym (klassisk progresjon...). Dessuten hadde jeg G i gym på hele ungdomsskolen.

7. Min intensjon er å svare på alle hyggelige kommentarer jeg får, men tiden strekker ikke alltid til. Men da vet dere det! :)


Parfum Sacré


Parfum Sacré er nok min favoritt blant Carons mange parfymer. Den er en varm orientalsk duft, av typen som passer både på kalde vinterdager og varme sommerkvelder. Den ble skapt i 1990 av Jean-Pierre Béthouard, men på mange måter så klassisk og tidløs at man lett kunne tro den var femti år eldre. Myk og krydrete og unik, men ikke provoserende. Litt pudrete. Som å legge et varmt sjal over skuldrene når man sitter ute en kveld sent i august...

  • Toppnoter: Sitron, koriander, nellik, pepper, muskat, kardemomme
  • Hjertenoter: Appelsinblomst, rose, jasmin, mimosa, rosentre
  • Basenoter: Vanilje, myrrha, sedertre, amber, musk

Den åpner veldig krydrete - jeg kjenner ikke så mye sitron, men muskaten og kardemommen, og også pepperen, er fremtredende. Etterhvert dempes krydderet litt, og den blomstrete vanilje/tre-duften blir tydeligere. Den minner meg av og til litt om en parfyme jeg brukte for ti år siden, Flower by Kenzo, men samtidig veldig annerledes, mer kompleks og allikevel diskrét. Jeg sniffet på den mange ganger i Paris, over flere år, og slo omsider til. Og angrer slett ikke.


onsdag, januar 20, 2010

Hverdagsserviset

Da jeg skrev om de fine secondhand-julegavene jeg fikk, var det noen som ba om bilder av de forskjellige asjettene mine som jeg har samlet oppgjennom årene. Dere befaler, jeg adlyder. Her er mitt hverdagsservise. Bortsett fra gule Grete fra Figgjo (har fem) og de blomstrete små jeg fikk til jul (fire), har jeg én av hver, og mikser og matcher glad og fornøyd:



Nesten alt er fra Figgjo/Stavangerflint/Egersund/Porsgrund tror jeg, og alt er loppis - bortsett fra den øverste med gule påskeliljer på; den hadde min mamma på sin første hybel da hun var 19. Og den gulrutete nederst tilhørte mormor. Ellers: Loppis.

tirsdag, januar 19, 2010

Anna Karenina / Leo Tolstoj ; oversatt fra russisk av Erik Egeberg. - [Oslo] : Gyldendal: Den Norske Bokklubben, 1974. 890 s.

Disse stod i bokhylla hjemme da jeg var liten, med svart smussomslag og store bokstaver på ryggen. De har fulgt meg overalt de siste to månedene, og lørdag kveld var det over for Anna Karenina, bokstavelig talt. 890 sider fordelt på to bind, over hele spekteret fra "Kan ikke legge fra meg boka selv om klokka er halv fire på morgenen, må lese videre!" til "Leser jeg mer drøfting av ulike teknikker i jordbruket i 1800tallets Russland nå, blir jeg gal!". Men heldigvis aller mest i den førstnevnte enden av skalaen. Jeg vil ikke komme med spoilers her, så noe handlingsreferat får dere ikke.

Første setning slår an stemningen:
"Alle lykkelige familier ligner hverandre, hver ulykkelig familie er ulykkelig på sin egen måte."
Dette er en samtidsroman fra 1870-tallets Russland. Alle hovedpersonene tilhører adelen, og forholder seg til de regler og normer som gjelder. Et ekteskap inneholder ikke nødvendigvis kjærlighet, en forelskelse fører ikke alltid til ekteskap, og skilsmisse er uhørt. Menn kan ha mer eller mindre flyktige affærer på si - men for en kvinne er utenomekteskapelig kjærlighet veien til fortapelse. Kjærligheten bringer de elskende i undergangen.

Tolstoj skrev realistisk fiksjon, og han gjennomgikk en "dyptgående sjelelig krise" omkring femtiårsalderen da dette verket ble skrevet. Dette kan også sies om en av hovedpersonene, Levin, som mot slutten av romanen virkelig tar et oppgjør med seg selv og sitt forhold til vitenskapen kontra det åndelige. Tolstoj ble mer og mer opptatt av moral etter dette, men jeg oppfatter ikke at han dømmer de som blir skjøvet ut av det gode selskap på grunn av sin fallende stjerne. Tvertimot leser jeg verket som en kritikk av det hyklerske samfunnet som behandler sine medmennesker på denne måten.

Det er en mørk roman, men den har mange lysglimt og fine skildringer av sommerdager, hager, skoger, sol og lykkelige stunder. Selv om jeg aldri vil komme til å lese den på originalspråket og dermed ikke har noe sammenligningsgrunnlag, vil jeg si at oversettelsen er veldig god - ordvalg føles veldig naturlige, (delvis) formelt men ikke påtatt eller stivt. Språket tilrettelegger for at også norske lesere med enkelhet skal kunne se verkets storhet.

Jeg likte Anna Karenina veldig godt. Anbefales herved.

mandag, januar 18, 2010

Tiårets første...

....kveldstur på ski...

...etterfulgt av bulgursalat til kveldsmat. Nam.


Via Camerelle




En av de beste feriene jeg noensinne har vært på, gikk til Capri - den lille sitrusduftende øya i Napolibukta. Late dager i skyggen, disig soloppgang på balkongen, lysene fra Napoli om kvelden. Der besøkte jeg fabrikken til Carthusia, et parfymemerke jeg hadde vært interessert i ganske lenge. Duftene lages etter eldgamle oppskrifter fra munkeklosteret på øya, og ingrediensene er av høyeste kvalitet - og lokalt innhøstet. Jeg kjøpte Ligea i eau de parfum, samt en litt mindre flaske Via Camerelle eau de toilette.

Via Camerelle er en frisk sitrusduft, unisex, og er beslektet med både Annick Goutals Eau d'Hadrien og cK One. Den minner om både sitrontrærne og den lette brisen fra Middelhavet - vintermorgen, sommerkveld, jeg liker slike parfymer året rundt.

  • Toppnoter: Bergamot, sitron, appelsin, merian
  • Hjertenoter: Syrin, cyclamen, jasmin
  • Basenoter: Seder, musk, amber


For en uke siden fikk jeg mail fra en bloggleser som hadde en full flaske Via Camerelle hun ikke brukte, og hun lurte på om jeg ville overta den. Et slikt generøst tilbud kunne jeg ikke takke nei til, særlig når det er en duft jeg liker veldig godt - så godt at jeg jo allerede eier en liten flaske. Men nå er jeg den lykkelige eier av en stor flaske 100ml eau de toilette også! Tusen takk, Maren!

Melding fra maskinvakta

Grunnet litt for store mengder automatisk utsendte spam-kommentarer som jeg flere ganger daglig må slette, har jeg nå satt på ordbekreftelse i kommentarfeltet. Frykt ikke, det betyr bare at dere må skrive inn de bokstavene dere ser før kommentaren kan godkjennes - enten det er hhsdfg, uiyrgh eller snlsshg. Ellers er alt som normalt!

søndag, januar 17, 2010

Teselskap i januar


Januar er en utmerket måned å bruke til selskapeligheter. Teselskap på en søndag formiddag er min favoritt, jeg sender gjerne ut håndskrevne innbydelser for endelig å få bruke de fine kortene jeg alltid hamstrer i utlandet, og som man sjelden har bruk for (med mindre man altså gjør noe aktivt for det selv).

I dag: Tre gode venninner, jubilantene Chopin og Schumann på spilleren, og fem kanner te. Dagens hovedtema ble litteratur, med en liten svipp innom film, Berlin, uortodokse drillpikeuniformer (hvite mokasiner og røde slengbukser, et eksempel fra virkeligheten), og det å ikke bli invitert på fester på ungdomsskolen fordi man var for nerdete og ikke spilte håndball eller gjorde noe av det andre som krevdes for å være populær.



Rømmekakemuffins! Stuntforsøk, fungerte fint. Gulrotkakeglasur på toppen, med ananas/mandarin-kremost.



Bordpynt: En liten tyttebærlyngkvist fra hagen, plukket inn 1.søndag i advent og plassert i et medisinglass.


Følgende teer ble drukket:

*Forsman "Den vita pärlan" (hvit te med vanilje)
*Mariage Frères "Thé des Impressionnistes" (blomstrete grønn te med vanilje)
*Le Palais des Thés "Cachemire" (grønn/svart te med sitrus, kløver og kanel)
*Rishi "Peach Blossom" (økologisk hvit te med fersken og mandarin)
*Kusmi "Bouquet de Fleurs No. 108" (Earl Grey med sitrus og blomster)




Intet teselskap uten.




... og ute ble det skumring.


lørdag, januar 16, 2010

Anna Karenina (1935)





Jeg leste ut Anna Karenina i kveld, og dermed kunne jeg endelig se filmen som har ligget på vent i to år. Å få 850 sider skviset inn i en knapp halvannen time er en utfordring - det blir en slags highlight-parade, og Levin - som jeg anser som hovedperson ved siden av Anna - har bare en liten birolle. Det er Anna som er stjernen i filmen, og hvem passer da bedre i rollen enn Greta Garbo?

Man bør nok ha lest boka for å få sammenhengen, filmen blir som et raskt resymé - men for all del, absolutt en fornøyelig januaraften!


J.D. Souther




J.D. Souther er blant de fine artistene som boka "Hotel California" handler om. Der kan man lese om David Crosby, Graham Nash, Joni Mitchell, James Taylor, Jackson Browne (som pryder coveret) og flere av artistene i sør-California fra midten av 60-tallet til midten av 70-tallet. Den ligger i min lesebunke for vinteren.

J.D. Souther er først og fremst kjent som låtskriver for andre (Linda Ronstadt, Eagles), men han har også gjort noen flotte soloalbum - som "Black Rose" fra 1976. Jeg har spilt han for dere før, i en vakker duett med James Taylor, der hans lyse stemme virkelig kommer til sin rett.


Jeg liker egentlig ikke å sette altfor mange beskrivende genrebetegnelser på musikk, det låser musikkopplevelsen for lytteren, og av og til er det fint å møte musikk med blanke ark og ingen forhåndsbestemte båser å putte den i. Men gjennom denne Black Rose-plata har jeg forsøkt å finne ut hvem stemmen hans minner meg om. Av og til Jackson Browne. Av og til Peter Allen. Og av og til en mannlig utgave av Feist.

fredag, januar 15, 2010

Glamorøs fredag

God morgen!
Hvit te, økologisk appelsinjuice og hjemmebakt brød etterfulgt av en frisk spasertur med svensk P3s "Cirkus Kiev" på øret, og nå sitter jeg på kontoret og hører på J.D. Souther mens teen trekker. Det er fredag!! Glamoureffekter som sådan er Chanel No.5 edp, et par øredobber med blå steiner som jeg fikk av en god venninne for mange år siden, og tanken på en fin helg som ligger foran meg. Jeg skal på konsert sammen med mannen min i kveld, møte venninne til frokost i morgen, og ha teselskap på søndag. Derimellom er det åpent, og sånn skal det være.
Ha en fin dag alle sammen!

torsdag, januar 14, 2010

If you don't know me by now

En gjenganger her i bloggen, men denne gang lytter vi til den som hyllest til Teddy Pendergrass - lead vocal i Harold Melvin & The Blue Notes. Mannen med fløyelsstemmen døde i går.


Arpège


Lanvins Arpège er en virkelig klassiker. Selve navnet betyr å spille en akkord (f.eks. på piano eller gitar) med tonene hver for seg raskt etter hverandre istedet for samtidig - bedre kjent som arpeggio for oss som har brukt en del tid på å pugge musikkuttrykk gjennom årenes løp. Parfymen Arpège ble komponert i 1927, da Jeanne Lanvin ba parfymøren André Fraysse om å lage en vakker parfyme til hennes datters bursdag. Lanvin ville den skulle få et musikalsk navn, siden datteren var musiker. Arpège var forøvrig den første kvinneparfymen som inneholdt mye sandeltre. Den ble reformulert i 1993 (og det er nok den jeg har), men ekspertene sier at dette ble gjort med dyp respekt for originalen - noe som dessverre ikke alltid skjer i slike tilfeller.

  • Toppnoter: Aldehyder, bergamot, neroli (olje fra appelsinblomst), fersken
  • Hjertenoter: Jasmin, roser, liljekonvall, ylang-ylang, koriander
  • Basenoter: Sandeltre, vanilje, tuberose, vetiver

Blomster, krydder, tre og vanilje. Dette er en elegant og kvinnelig duft, tidløs, langt fra anonym, og uten den litt bitre noten som dens slektninger kan ha i blant. Jeg er svært betatt av den. Av aldehyd-parfymer scorer den høyt hos meg, og ligger helt i tet sammen med Chanel no. 5, YSL Rive Gauche, Estée Lauder White Linen og Givenchy L'interdit. Flasken er svart med gulltopp, og med et lite "stempel" som illustrerer mor og datter Lanvin som gjør seg klar til et ball.

Denne krever at man retter seg litt opp i ryggen, grer håret og legger et nytt lag leppestift.

onsdag, januar 13, 2010

Oppfordring

Unicef har en aksjon for å hjelpe de jordskjelvrammede barna på Haiti. Jeg har akkurat gitt penger, og oppfordrer herved mine lesere til å gjøre det samme.

Her er mer info.


Og her kan du registrere deg for å gjøre som Glamourbibliotekaren - nemlig å bli verdensforeldre, hvilket betyr at du gir et fast beløp hver måned.





Update: Leger uten grenser er også på plass på Haiti og trenger all støtte de kan få for å gi ofrene medisinsk hjelp. De kan støttes her.







Kva las du no?




Ikke så altfor lenge siden forrige rapport, men det har vært juleferie i mellomtiden og jeg antar at en del av dere grov dere ned i bokhaugene. Hva leste dere i jula, og hva leser dere nå?

Jeg nærmer meg slutten på Tolstojs Anna Karenina, som jeg såvidt hadde begynt på forrige gang. 750 sider er tilbakelagt, bare litt over 100 igjen - så i løpet av halvannen uke tenker jeg det kommer en liten bokomtale.


P.s. Som vanlig: Ettersom det er fast tradisjon at noen vil korrigere overskriften for å få den grammatisk riktig, opplyser jeg herved at den er et kjent sitat hentet
herfra - altså tittelen på ekstraheftene man fikk i norsktimene på barneskolen for å sysselsettes når man allerede var ferdig med de andre oppgavene eller leksene man skulle gjøre.

tirsdag, januar 12, 2010

Gilda (1946)

Vår ukentlige filmaften rusler og går uten pause, og etter tre mandager på rad med Chevy Chase-filmer (Christmas vacation, Fletch, Caddyshack) var det på tide med noe helt annet, en film noir: "Gilda" fra 1946 med Rita Hayworth og Glenn Ford i hovedrollene. Et litt underlig plot - kartellvirksomhet i Argentina, en gal mann som arrangerer sitt eget fiktive selvmord, og en rødhåret skjønnhet hvis replikker uten unntak er gåtefulle eller i overført betydning. (Samt med et talent for å spille de vakreste kromatiske harmonirekker på gitaren uten å endre grep!)





Svar på Paris-spørsmålene deres

Paris in bloom. Så glad vi fikk med oss den rosa blomstringen. Ryktene sier at den allerede er på hell.  Timing is everything! (Og hv...