Her om dagen la vi ut på landeveien, over svenskegrensa, og bilte et stykke inn i Värmland.
Vi stoppet i Arvika, en by som har den klassiske svenske småbysjarmen, arkitekturen og byplanleggingen som gjør at jeg lett kan forestille meg hvordan den var for 50-60 år siden. Som for eksempel når ungdommen hang utenfor Palladium bio.
Eller for 70 år siden for den del - City konditori har bevart stilen og innredningen siden den gang. Og menyen. Sukkerkringla føltes tidsriktig i allefall.
Sånn ser det ut der inne. Hvis man myser litt, kan man nesten se de unge damene som drakk sin kaffe der i lange smalskjørt, innsvinget jakke og lokker i håret, sammen med vannkjemte menn i dress og kanskje en liten bart.
Såvidt jeg vet har de ikke prøvd å gjenskape stilen fra den gang - de har rett og slett bare beholdt den. Det har vært sånn hele tiden.
Yndlingsbutikk! Her fant jeg mye fint.
Når man suser avgårde langs de svenske landeveier, bør man stoppe alle steder hvor man ser et skilt som det står "loppis" på.
På dette torpet, med en fin blå låvedør, kjøpte vi eldgamle (men fullt brukbare) hageredskaper av en gammel dame med hårruller over hele hodet (og ekstremt tjukk L). Blant annet en potatishacka!
4 kommentarer:
Så herlig!
For en sjarmerende sommerutflukt!
Hva kjøpte du i den første loppis butikken? :)
Elsker svenske småbyer!
Både Arvika og Karlstad (for eksempel) er finfine helgeturdestinasjoner, enten som dagstur eller med overnatting.
Legg inn en kommentar