Valmuer er noe av det fineste man kan ha i en hage. Og når de blomstrer av, kan man klippe av stilkene, så kommer det nye blomster! Dermed varer sesongen lenge, lenge.
I kveldssol og motlys ser man alle de søte hårene.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Populære innlegg
-
Bloggleser Reggy stilte meg et spørsmål for en stund siden: Det virker som at du har tid til å gjøre så mye i livet ditt; jobb, oppussing, l... -
Det har vært en deilig helg i blomstringsrus her i hagen - morelltreet og magnoliaen blomstrer alltid samtidig, og konkurrerer i hvem s...
-
Bloggen fyller 13 år i dag. Den er tenåring. Jeg tror det er en fin anledning til å si takk for nå. I tretten år har jeg formidlet til... -
En liten notis i fredagens Morgenbladet fanget meg fullstendig. Det handlet om "Living to Music" : En ny type musikklubb der man m... -
Hilsen fra sofaen, med tekopp, ibux og powerbook ved min side! Denne bloggen har visst fått en del nye lesere i det siste - i allefall er de...
6 kommentarer:
Jada, de små valmuene er nydelige. For noen år siden kjøpte vi valmuer for å erstatte de valmuene som var der før, men som hadde blitt borte. MEN så kom det opp digre monstervalmuer, og de sprer seg i voldsom fart. Flotte akkurat når de blomstrer, ellers ikke!
Eg hugsar den dagen vi fann valmuer på hagesenteret vi var på for å kjøpe litt blomar til hagen, og eg vart so glad då mamma kjøpte to-tre av dei!
Fantastisk å se hvordan de tynne stilkene holder blomstene oppe selv om det blåser. Noen som vet hvordan vi kan få dem til å spre seg mest mulig? Jeg håper på en liten valmueeng som jeg kan se fra badevinduet :-)
Fine farger og søte hår, hoho!
Celine: Ta vare på frøkapslene når du klipper dem av! Så kan du bare drysse frøene utover der du vil ha dem. Det gjør jeg.
Da jeg var lita jente på en liten plass i dette landet, ble valmuer regnet som ugress. Min venninnes mamma hatet faktisk både valmuer og alt annet blomstrende, så der i gården var det bare grønn gressplen og ingenting annet rundt huset, ikke en eneste liten busk, blomst eller noe tre. Min venninne kranglet ofte med moren sin og jeg vil våge å påstå at moren heller ikke var den snilleste mamma i verden. En dag klekket vi jentene ut en plan, det slemmeste vi kunne å tenke oss; vi samlet inn så masse valmuefrø vi bare klarte fra alle grøftekanter og hageflekker rundtforbi, så lagde vi små hull i den velfriserte grønne plena, dekket over med jord, vannet og gledet oss til at det skulle blomstre riktig fint og overalt! :-)
Legg inn en kommentar