Alberte frøs mye i denne boka. Det gjorde ikke jeg da jeg leste den. Tretti grader pluss på stranda her ved Oslofjorden - men Alberte bor i langt nord i landet og det er vinter og mørketid. Sjelden har jeg lest en så god beskrivelse av å fryse i kropp og sjel. Alberte kommer fra et embetsmannshjem, dermed forsåvidt av rang men allikevel med dårlig råd. Hun er ensom, sjenert, rødmer lett og føler seg klossete og dum. Hun får ikke gå mer på skole; foreldrene vil heller bruke pengene på utdannelsen til hennes bror. Hun er ulykkelig av den dårlige kommunikasjonen mellom foreldrene, det kalde hjemmet, og er lei seg fordi broren bryter opp og drar til sjøs. Hun lengter etter å reise selv også, vekk fra den tunge og mørke stemningen i hjemmet og i byen, folkesnakket og fordommene (ikke ulikt "Kranes konditori"), men kommer seg ikke unna - ennå. Dette er jo første del av en trilogi, og vi vet jo at ting endrer seg i neste bok. Trilogien er på pensum mange steder, og jeg lurer litt på hvorfor vi ikke leste disse bøkene på gymnaset. Det er jo en av vår litteraturhistories største klassikere. Med rette!
Omtale av "Kranes konditori"
8 kommentarer:
Ja det har jeg også lurt på flere ganger når jeg på "egen hånd" finner slike skatter, som de fleste kjenner tittelen på men likevel ikke har lest - skulle ønske de var på pensum slik at mange flere fikk oppleve dem!
En av de beste bøkene jeg har lest! Ja, alle tre...men akkurat denne krøp inn i sjela mi og har blitt der. Beskrivelsen av Alberte og hennes forfrosne ytre og indre, fingrene hun prøver å varme på kaffekoppen...alt er så glimrende beskrevet! Cora Sandel er en spennende forfatter også for oss som lever i dag. Da jeg gikk på videregående skole og leste trilogien, identifiserte jeg meg naturlig nok mest med Alberte. Nå, hundre år etter, tok jeg bøkene fram igjen, bare for å oppdage at jeg nå kjenner meg mye igjen også i Albertes mor!!! Altså har årene gått, en god del av livet, og erfaringer på godt og vondt har kommet til...Bøkenes litterære kvaliteter er det uansett ingen tvil om... :-)
Jeg tenker på Alberte nesten hver gang jeg varmer hendene på tekoppen. Og av og til, hvis jeg har en dårlig dag, så leser jeg noen avsnitt i bøkene og føler meg bedre. For meg finnes det ikke bedre norsk litteratur enn dette.
Det er tjue år siden jeg leste disse bøkene, men jeg har aldri glemt Alberte. Spesielt tiden i Paris gjorde inntrykk på meg. Kanskje jeg skal finne dem frem igjen snart?!
Filmatiseringen Av Alberte-serien fra 1972, med Monna Tandberg som Alberte, ligger nå ute på NRK. Noen av dere var kanskje ikke født da...
Alberte-bøkene er fantsatiske, kan lesast om att mange gongar. Men ver obs på at bøkene no har kome i tekstkritisk utgåve basert på førsteutgåvene. Bind 1 har sekvensar som vart sensurert bort under andre verdenskrig.
Jeg har hørt så mye fint om disse bøkene, og jeg vet at Maren er så glad i dem... Takk for påminnelsen!
Jag instämmer i att Alberte-serien är bland de bästa böckerna jag har läst!
Legg inn en kommentar