En meget kjent roman som har stått i hylla i mange år, ulest, men nå fikk jeg en ny utgave til bursdagen min og den leste jeg ganske fort. Den kom ut i 1984 og var meget omdiskutert. Den aldrende hovedpersonen tenker tilbake på oppveksten i Indokina på 1920-tallet, som fransk minoritet i en ganske fattig familie bestående av mor og to brødre, og forholdet hun hadde til en styrtrik 12 år eldre kineser som hun møtte på en båt over Mekongfloden da hun var bare femten. Forholdet varte i halvannet år, til hun flyttet tilbake til Frankrike. De kunne aldri få hverandre, de var i helt forskjellige miljøer og det var et gap mellom dem både i rang og alder. Forholdet brakte skam over dem begge. Egentlig en ganske depressiv bok, særlig på grunn av familiemedlemmene - hun har et litt dårlig forhold til moren, og storebroren (som moren forguder) er en lyvende, gamblende og hensynsløs ung mann. Lillebroren er hun glad i. Fortellerteknikken gjør at man ikke leser den ut på en halvtime selv om den er kort, for hun hopper både i tid og mellom førsteperson og tredjeperson.
Virkelig en av bøkene man bør ha lest!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar