Det har blitt en slags tradisjon for oss å gå på Are Kalvø-forestilling på Det Norske Teatret på nyttårsaften, som forøvrig er hans bursdag. Vi gjorde det da han satte opp "Tusen år og like blid", og noen år senere da "Det folk vil ha" gikk (da spilte mannen min i bandet og jeg var på mange forestillinger) - så det var veldig hyggelig å gå i teatret også i går kveld. Dessuten var timinga helt ypperlig ettersom jeg akkurat var ferdig med Agnes Ravatns siste bok - og hun hadde bidratt med manusidéer her. (Og dessuten har jeg veldig sansen for den vestlandske-nynorske-jordnære-bygde-ferjeleie-humoren, som de to allerede nevnte er en del av - samt Ragnar Hovland og Finn-Erix).
Forestillinga fortsetter utover vinteren, og jeg kan absolutt anbefale å få den med seg. Ikke minst om man savner Hallo i Uken! (ÅÅÅ som jeg savner Hallo i Uken!!!!)
Vel hjemme skålte vi i svensk päronsoda mens vi spiste cannelloni og glamourgemalens crème brûlée, og så nyttårsfilmen over alle nyttårsfilmer: "When Harry met Sally" for ca. hundrede gang. Og etterpå: "Radio Days", for en Woody Allen-klassiker passer også fint på en kveld som dette.
I dag er det bøker og film som står på programmet. Spurvene gir blaffen i om det er nyttårsdag eller ei - de glefser i seg helkorn og skuler bort mot meisebollene i morelltreet der kjøttmeisa har fest. (Å feire sammen med meisene er visst ikke aktuelt for denne gjengen.)
3 kommentarer:
Ja! Dette skriver jeg under på! Så Kalvøs forestilling i november, kjempemorsom! Godt nyttår, glamourbibliotekaren, gleder meg til å følge den fine bloggen din videre.
Så koselig. Vi hadde også en rolig nyttårsfeiring, er ikke helt med på den fyllegreia..
Maja: Godt nytt år til deg også! Fortsett gjerne med å skrive dine hyggelige kommentarer, de setter jeg alltid pris på! :)
Marit: Nei fri og bevare meg vel. Alkohol og raketter er en dårlig kombinasjon! Godt nytt år til deg!
Legg inn en kommentar