I dragsuget etter Marian Keyes tok jeg med meg en Lisa Jewell. Disse mursteinene er fine i sommerferien! Akkurat denne ser jeg de pusher i butikkene nå, oversatt til norsk med et omslag som ligner på alle andre pocketromaner med kvinner i målgruppa (legg merke til hvor mange bokomslag som ligner på hverandre for tiden! Kvinne sett bakfra med langt flommende hår på nesten alle). Jeg har aldri lest hverken Keyes eller Jewell på norsk, så jeg vet ikke hvordan de gjør seg i oversettelse.
Uansett, Lisa Jewell skriver mye bedre enn de fleste som havner i chick-lit-kategorien, som Sophie Kinsella og disse shopaholic-bøkene som jeg ble rett og slett stressa av da jeg leste dem for mange år siden. "The house we grew up on" handler om en mor med en diagnose som blir tydeligere og tydeligere jo eldre hun blir, ikke minst når barna etterhvert flytter ut, og nok en gang synes jeg Jewell behersker å lage komplekse karakterer. Hun viser mange nyanser ved alle karakterene, uten at det blir påtatt eller overdrevent. I denne boka viser hun også hvordan noen stagnerer og blir der de er, mens andre - som man kunne tro var gått inn i et blindspor - snur tvert om og gjør noe helt annet med livet sitt.
Kan absolutt anbefales. Men jeg vil jo anbefale den engelske utgaven da, siden jeg ikke har lest den norske.
Flere Lisa Jewell-bøker:
Før denne bloggens eksistens leste jeg Ralph's party, Thirtynothing og One hit wonder, og jeg tror jeg har lest 31 Dream street på et tidspunkt også - uten å blogge om den.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar