Barndommens klassikere er fine å lese om sommeren! "Den hemmelige hagen" er det så lenge siden jeg har lest at jeg ikke husket handlingen. Men jeg husker boka fra mitt barndoms bibliotek, i denne utgaven. Uttrykket "Den hemmelige hagen" ble nevnt av noen av dere i forbindelse med sommerens hagebilder her i bloggen, så da tenkte jeg det var på tide å lese den. Og for noen hagebeskrivelser det er! Glede over hagearbeid, over å se alt som spirer og gror. Den lille ensomme og gretne jenta som mangler kontakt med andre mennesker, som sendes fra India til England, til en herregård hos en onkel hun aldri ser. Hvordan hun kvikner til når hun blir kjent med en kjernesunn landsens gutt som elsker dyr og blomster og har et helt spesielt håndlag med disse. Og hvordan hun møter sin sykelige fetter, som lever nærmest isolert etter eget ønske (og fordi ingen tror han kan bli frisk), og hvordan han gjennomgår samme utvikling som henne - føler seg plutselig likt av noen, begynner å spise mat, ut i frisk luft, leke, løpe, dyrke blomster.
Her er noen av sommerens bilder fra min egen hage:
3 kommentarer:
Å, den boka leste jeg mange ganger. Men ikke så mange som "En liten prinsesse" av samme forfatter. Den kunne jeg praktisk talt utenat da jeg skulle lese dem for barna mine. Fine bilder fra hagen!
Denne er nydelig, husker veldig godt stemningen da jeg leste den (flere ganger, og samme utgave som deg! Elsket omslaget!) da jeg var lita. Har gitt den i gave til en niese men hun har ikke lest den ennå, dessverre som med andre fine bokskatter jeg håpefullt sender til tantebarna til jul og bursdag - det er så vanskelig å motivere dem til å lese bøker, sukk!
Marit: Jeg husker da "En liten prinsesse" gikk som tv-serie på 80tallet, med kjente britiske skuespillere. Den gjorde inntrykk!
Stine Arkeologine: Ja, men man må aldri slutte å forsøke! Keep up the good work, heia heia!
Legg inn en kommentar