Gerry og Jane og babyen

Babyen i magen liker saksofon. Man kan vel tolke alle spark som gledesutbrudd, eller hva? (Det er i alle fall mye hyggeligere enn å innbille seg at det er ville protester den forsøker å uttrykke..)

På konserten i går sparket den ivrig når Jim Tomlinson spilte. Og i dag hørte vi på Gerry Mulligan på radio, fra en av hans fineste plater, der han gjør duetter med Jane Duboc som jeg synes har en nydelig stemme og passer så fint til denne brasiliansk-portugisiske genren. Det falt i smak!  Vill bossanova i magen. (Jeg vil forøvrig anbefale denne plata til alle som liker latinjazz! Den kom i 1993 og kan bestilles fra Bare Jazz, såvidt jeg kan se.) 

Og poenget er jo selvfølgelig at ettersom babyens pappa livnærer seg av å spille saksofon, er dette en ekstra hyggelig ting! 

God lørdagskveld alle sammen! Her snurres det vinyl.