Palais des Thés Milky Oolong

Oolong og jeg go way back. Jeg husker første gang jeg var helt bevisst på hva dette var, hvor den blir dyrket og hvordan. Ei venninne av meg reiste rundt i Østen og hadde vært oppe i fjellene på Taiwan, og der hadde hun lært alt om oolong - og hun kjøpte med til meg. Jeg husker jeg drakk én kopp hver kveld etter at jeg hadde lagt meg. En kopp eksotisk og luksuriøs te på senga med bok og klassisk musikk til! Det føltes svært glamorøst. Det er ti år siden, ser jeg. 

Siden har jeg drukket oolong jevnt og trutt. I fjor hadde jeg dilla på en kokos-oolong som egentlig var ute av sortimentet, så jeg drakk opp alt de hadde på min nabolagskafé og siden var det ikke mer. Min aller største oolong-opplevelse de siste årene (etter Taiwan-teen) er den jeg kjøper i Paris - den kjempedyre syrinteen. Den er så makeløst god. Jeg har en uåpnet pose som jeg skal fråtse i når syrinene begynner å blomstre i hagen. 

Men heldigvis finnes det en som er hakk i hæl! Og den finnes til og med veldig nært meg! Palais des Thés har en ved navn milky oolong som er skikkelig, skikkelig god. Jeg pleier alltid å drikke den hos en av mine stamkaféer (Oslo K på Jessenløkken, Fagerborg), og i dag gikk jeg innom Palais og kjøpte et hekto for å ha her hjemme. Jeg gleder meg til en lang vår og sommer full av oolong, både ettermiddager under morelltreet og kvelder i syrinlunden, og ikke minst sommermorgener ved rosebuskene!

"This delicious oolong tea will send your taste buds into raptures with its notes of butter, vanilla, and fresh flowers." Spot on. 

Perchs har også en milky oolong - den har et mer karamellpreg, eller toffee eller dulce de leche eller hva man skal si (kanskje den er mer milky rett og slett). 

Magnoliaen er fra hagen og det er en magnolia stellata = stjernemagnolia. Koppen er fra et av Jasper Conrans frokostserviser for Wedgwood, fått i bryllupspresang.