En evig anbefaling

Jeg glemmer aldri første gang jeg hørte denne plata. Det var i 2006, den var akkurat kommet ut, og jeg visste jo at Hyperion så å si alltid har kvalitet over kirkemusikkutgivelsene sine (ikke minst de Sacred Music-platene med musikk av Vivaldi som King's Consort pøste ut rundt årtusenskiftet da jeg jobbet i platebutikk). Jeg la den inn på iPoden min på jobb og gikk hjem til Sagene, ikke langs hovedveien men som alltid gjennom de koselige juleaktige bygårdene omkring veterinærhøgskolen og Lindern. Det var lys i alle vinduer og snø i lufta. Og Carolyn sang.... Det var noe av det vakreste jeg hadde hørt i hele mitt liv, og da hun kom til slutten av Ora pro nobis-arien i Regina Coeli, K.108, med den nydelige kadensen - da trodde jeg ikke mine egne ører. Det er fremdeles noe av det peneste jeg noensinne har hørt, og jeg har hørt mye! Jeg hører sopraner synge kirkemusikk nesten hver dag hele året. Det er jobben min, og det er mange gode der ute. Men Carolyn legger lista så høyt. Som dere vet er jeg veldig begeistret for så å si alt hun har gjort, hun gjør Schubert og Schumann like fint som hun gjør Mozart. Og aller finest: Bach. Kantateplatene hun har gjort med Suzuki og Bach Collegium Japan på Bis! 

Hyperion har gitt ut denne plata på nytt i sin klassiker-serie til en svært rimelig pris, og min faste nettbutikk MDT.co.uk trekker i tillegg fra den britiske VATen for oss som bor utenfor EU. Det betyr at denne plata koster litt over seksti kroner nå. Sånn omtrent det samme som en kopp varm sjokolade på Espresso House. Jeg vet hva jeg ville valgt å bruke pengene mine på - hver eneste gang. 

Jeg har nevnt akkurat denne plata sju ganger tidligere her i bloggen, hehe, så jeg vet at mange av dere allerede har den. Men dere som ikke har kjøpt den ennå har fremdeles tid før jul. Gi den i gave til noen dere er glade i! Den setter veldig fin førjulsstemning selv om musikken ikke nødvendigvis hører jula til. Men det er noe med Mozart, melodilinjene, harmoniseringa, og særlig hvordan han arrangerte  blåsestemmene synes jeg. Fagottene, hornene. Det passer så fint i jula. 

P.S. Heller ingen nyhet, men jeg har altså sittet i Concertgebouw og hulket høylytt mens Carolyn sang "Aus Liebe" i Matteuspasjonen.