Jeg klarer ikke å legge meg på kvelder som denne. Jeg vet jeg burde, siden "noen" er lys våkne omkring kl. åtte i morgen tidlig og da er det fint å være uthvilt. Men de lyseste nettene i året, hvordan kan man sove? Og særlig i år når hagen er så frodig som aldri før. Nyslått plen, alle bed er fargerike og tett i tett med blomster og vekster, krukkene på verandaen likeså. Jeg må aldri glemme at juni er så fin her hjemme at det er umulig å reise bort.
Jeg setter fram stoler til morgendagens hageselskap, ser på morelltreet som er som et hus på denne tiden av året - i alle fall et tak, eller en diger parasoll. Og verandaen, der stemorsplantene fremdeles bugner, og kaprifol og roser og klematis slynger seg rundt gelendrene.
Denne kaprifolen dufter helt annerledes enn alle de andre. Men like godt.
Og valurten da. Så pompøs og samtidig så skjør med de små blå klokkene. Helt nydelig!
I morgen skal jeg binde en blomsterkrans til datteren min. Hennes tredje sankthans, tenk det.
4 kommentarer:
Tusen takk for bloggen din :)
Tillegg til forrige kommentar fra meg:
Jeg blir så glad av at bloggen fins, at du orker å legge ut ting, at vi er en gjeng som kommenterer. Og Innholdet ikke minst, det er så godt og kreativt. For å nevne noe.
Det å være våken i lyse juninetter er noe jeg tenker jeg skal gjøre hver eneste vår, men jeg er så innmari kveldstrøtt at jeg mister motet rundt klokka ni....Men i år har jeg faktisk klart å gjennomføre! Har vært på nattevandring sammen med ei god venninne og det var fantastisk å oppleve lyset, naturen, lydene på nattestid.Tror jeg skal prøve å få til noe flere slike utover sommeren.
Susie: Tusen takk for hyggelig kommentar, jeg blir så glad for å høre sånt! Så fint å vite at jeg ikke bare pøser ut ting i et vakuum :) Takk igjen!
Anonym: Høres nydelig ut!
Legg inn en kommentar