Dagens bursdagsbarn

I dag er det 205 år siden en av mine absolutte yndlingskomponister ble født. Jeg prøvde å tenke hva slags verk av Robert Schumann jeg liker aller best, men det er umulig å velge. Jeg setter hans lieder veldig høyt, og selvfølgelig klavermusikken - både stykkene for solo klaver og den flotte klaverkonserten. Nå tenkte jeg imidlertidig vi kunne høre tredjesatsen fra klaverkvartett i Ess-dur, op. 47! Den ble komponert i 1842, og var blant hans første kammermusikk-verker. Omkring denne tiden bodde han i Leipzig, i en leilighet som jeg besøkte for to år siden. 

Enjoy!

Dagens kjole

Anthropologie slår til igjen! Denne nydelige blå blomstrete sommerkjolen er tidløs. 

Breathless in Bodø

Midnattsol! Makan!!!!!

(Hvem trenger filter og bildebehandlingsprogrammer når naturen fikser alt selv?)

Fredelig regnfull morgen

Slike fredelige helgemorgener er kanskje den aller beste tiden hele uka. Som a-menneske blir jeg trøtt om kvelden og våkner tidlig om morgenen. En kanne te, fin musikk og en god bok er det jeg trenger. Er det fint vær, sitter jeg ute på en av stedene hvor morgensola treffer hagen. Er det regn - som i dag - sitter jeg ved det store gamle spisebordet av tre, hvor det alltid står friske hageblomter i en vase. I dag er det en lyseblå Figgjo-mugge som står der, fylt av syriner, lavendel og mynte, oppå en blå løper. Jeg setter på en fin plate, eller åpner verandadøra for å høre på stillheten og regnet. 

Jeg har tro på skjønnheten og roen i det enkle. 

Jeg ønsker dere en god lørdag med hvilepuls, kjære lesere. 

Glamorøs fredag

God morgen! Det er fredag igjen, sola skinner i hovedstaden og jeg har hjemmekontor. Arbeidsdagen startet tidlig, men en liten frokostpause ute i morgensola tok jeg meg. Samt en rusletur i hagen for å plukke en duftbombe av en bukett bestående av syriner, lavendel og mynte! Senere skal jeg stikke borti gata til bakeren og kjøpe ferske croissanter til lunsj! Dessuten har jeg tenkt å sjekke hvor langt ut i hagen det trådløse nettet rekker.. hjemmekontor under morelltreet er planen! (Eller i hengekøya...)

Teen er fra New York (Dean & Deluca Earl Grey), og parfymen (Creed Vetiver) minner om da vi var i Cannes under filmfestivalen et år. Dessuten har jeg jord under neglene! Og jammen blir det atter en aktiv helg, med overnattingsgjester, konsert, og en svipptur til et bursdagsselskap i Nord-Norge.

Ha en fin fredag, kjære lesere! Legg igjen rapporter, er dere snille!

P.S. JA, det trådløse nettverket rekker til under morelltreet! 

Hagevandring i syrintiden

Hagen vår er så fin nå at jeg får helt hjerteklapp av å være der ute. Det blåser ganske friskt for tiden, men det gjør bare at den vidunderlige syrinduften spres til alle kanter, jeg kan stå mange meter unna nærmeste syrin og bli helt beruset av duften. Her ser vi den gule magnoliaen og tre av syrinene. 

Det har vokst kraftig i bedet ved verandaen nå! Peonene er høye, knoppene begynner å bli hvite... 

En av årets fineste tulipaner. Nesten som en peon!

Og denne minner meg om polkagriser og tivoli!

Sen kveldssol sett fra verandadøra. 

To andre syriner, med plommetre i forgrunnen. 

Denne er flott i år!

En syrin står ved grinda. 

Denne bugner kanskje aller mest av alle.

 (Lavendelen er på vei ut i forgrunnen!)

Denne er aldri langt unna når noe dufter himmelsk i hagen. 

 

Syrinlunden, hvor jeg tilbringer de varmeste kveldene med bok og te. 

Den allvarsamma leken (1977)

"Den allvarsamma leken" fra 1977 er basert på romanen av Hjalmar Söderberg, og regissert av Anja Breien. Jeg så den på Cinemateket i går, og det er en veldig fin filmatisering av denne svenske klassiske romanen som jeg leste i fjor vinter. Det er en ro over mange av scenene, lite dialog, mye nærbilder, følsomme ansikter, fint lys. Historien kjenner man fra boka. I hovedrollene: Stefan Ekman (bror av Gösta d.y.) som Arvid Stjärnblom og Lil Terselius som Lydia Stille. 

Dessuten fin musikk - kammermusikk av Dvorák og Schumann, og enhver film hvor noen sitter ved et piano og spiller Beethovens Pathétique-sonate får en stjerne i boka av meg. 

I sommer kommer den ut på DVD i en samleboks med flere Breien-filmer, absolutt noe å sjekke ut. 

(og til neste år kommer Pernilla Augusts nye film over samme historie)

Endelig!

Da jeg kom hjem nå i kveld, gikk jeg som vanlig en runde i hagen. Luktet på blomstene, klappet på trærne, satte meg på en benk. Med ett kom en velkjent duft strømmende: Den første kaprifolen i blomst!! Jeg har plukket den inn, og snuser så øynene går i kryss og jeg blir litt smågal. Noe så nydelig som kaprifol! Og i kombinasjon med syrin... 

Jeg har sju kaprifoler i hagen, deriblant en som klatrer og slynger seg rundt en av syrinene. Der skal jeg sitte i morgen. 

Twinings Söderte

En av de beste sommerteene, som jeg pleier å hamstre hver sommer, er Twinings' Söderte. Eller Söder Te, som de velger å skrive det selv. Blomster og bær og svart te i en utsøkt blanding! Ringblomster, roser, appelsin, jordbær, svarthyll, sommerlig og fin! Nå er det jo juni og "sommer", eh, selv om det snør her og der og blåser og regner og er iskaldt - men kanskje desto større grunn til å lage seg en kopp sommerte om morgenen. Her i en hattifnatt-teselskap-kopp jeg fikk av ei venninne en gang, akkompagnert av en bukett jeg plukket inn fra hagen her en kveld (trodde plutselig det var skvallerkål til venstre der, men det er vel løytnantshjerteblader). 

Mon oncle (1958)

Nå er vi jammen meg i juni allerede. Vi markerte starten på den første sommermåneden i går med å lage spinatsuppe, vandre vår daglige tur i hagen for å se på alt sammen som forandrer seg til dag til dag, vanne litt her og der, gå en kveldstur rett før leggetid, og aller best: Se en sommerfilm, gjerne med åpen verandadør. Jacques Tati sine filmer er noe av det aller beste om sommeren, og "Mon oncle" er jo virkelig et mesterverk. Vi ler oss ut i hosteanfall, spoler tilbake og ser enkelte scener om og om igjen (f.eks. gressklipperscenen!) - mens kveldssola skinner ute og inn gjennom vinduet. Humoren hans, de små slapstick-innslagene, hans evne til å skildre barn og deres oppfinnsomme narrestreker, og i dette tilfellet: overdrevne moderne innretninger i det latterlige minimalistiske huset til hovedpersonens søster med familie - dvs automatiske garasjeporter, en hovedsentral som styrer nesten alt i huset, dører som åpnes og lukkes kun ved lett berøring (og dette er i 1958) - i sterk kontrast til den delen av byen han selv bor i, den godeste Monsieur Hulot. Det er virkelig ikke vanskelig å se at filmskapere som f.eks. Hasse & Tage og Wes Anderson er inspirert av Jacques Tati. 

Noen Instagram-glimt fra den siste uka

Søndag kveld på kjøkkenet, teen var snart klar. 

Glamorøs fredag på kontoret!

Onsdagskveld på verandaen etter ballettforestilling. Vi satt ute til over midnatt. 

Italia i Oslo. 

Sankthanshaugen, området hvor jeg tilbragte alle Oslo-ferier som barn, hvor jeg bodde det første året etter at jeg flytta til Oslo og jobba i musikkbutikk og studerte på Blindern,

Sankthanshaugen gjør meg alltid glad. 

Kveldstur.