Aïcha

Dere vet jo om den hvite benken, den mannen min snekra til meg - A-mennesket i familien - hvor jeg kan sitte i morgensola og drikke te. Når prydkirsebæren blomstrer, når den gule rosebusken blomstrer, eller når som helst egentlig. 

Akkurat nå blomstrer nevnte rose, og jeg klarer ikke å rive meg løs. Hver blomst er et kunstverk, og lukter så godt!!  

Humler og bier er også begeistret, og summelyden er et fint soundtrack til morgenstunden. 

Så delikat og skir i motlys. 

Så fint mot den grønne veggen og lilla gressløk. 

Her er det så fint å sitte!

Så kom regnet

Vi satt ute, jeg i lenestol, han i fluktstol, så kom de første dråpene. Vi tok med oss bøker og blader inn, ryddet bort putene, slo sammen fluktstolen, og satte oss i trappa ved vinduet og kikka ut. Enorme dråper! Juniregn er så fint. Det gjør godt for hagen, det er litt tørt enkelte steder. Arturo Benedetti Michelangeli spiller Chopins mazurkaer, vi tenner lys, jeg har akkurat kokt mer te, jeg vurderer å koke litt mer rabarbrasyltetøy (rabarbraen er så kraftig i år!), og i går plukket jeg inn den aller første peonen. Den lave gammeldagse dyprøde typen blomstrer først. 

... og den dufter naturligvis veldig godt!

Tidligere i dag gikk jeg på en liten vandring i hagen, og telte peonknopper.  Vi har intet mindre enn 125 peonblomster i vente!  Jeg kan nesten ikke tro det. Jeg lover å dokumentere dem her i bloggen!

P.S. Jeg har ikke glemt alle ønskene deres om bloggtemaer, det kan være fin regnværssyssel utover sommeren! Stay tuned. 

Junimorgen

God søndag kjære lesere! Håper dere har en fin morgen!

Jeg koser meg med te og frokost ute i sola, hører på Morgenkonserten i P2 hvor en av tenorene jeg hørte i Barcelona i mars synger en Charpentier-opera (som forøvrig fikk Grammy for beste opera nå i år, det er et utdrag av den i siste Radio Glamourbibliotekar), leser Hemingway, og straks skal jeg gå i gang i hagen og røske opp en del ugress som har vokst seg lange og kraftige de siste dagene. 

Nattehagen

I natt omkring klokka to våknet jeg. Mannen min satt ved sengekanten og kilte meg på nesa med et kaprifol-blad. "Bli med ut," hvisket han. Jeg tok på meg morgenkåpe og gikk nærmest i søvne ned trappa og ut, det var ganske stille bortsett fra noen veldig aktive fugler i et tre, og i hagen duftet det sterkere enn jeg noensinne har kjent det. Om natta lukter det aller, aller best! Og da sover vi! Det gir jo ingen mening. 

Han hadde kjent det da han kom hjem fra spillejobb, steg ut av bilen og kaprifolduften slo mot han. Jeg hadde jo merket det selv, tidligere på kvelden, da jeg satt ute på verandaen til jeg nesten sovnet i 23-tiden. Himmelen var lys og kaprifolen lokket. Men altså - midt på natta! Himmelsk!

Man skulle være våken hele sommeren, dag og natt. Sove kan man gjøre om vinteren. 

Yankee Candles?

Mitt ene faste sommer-duftlys er snart forduftet, eller fordunstet, og nå finner jeg ikke Yankee Candles noen steder. Er det noen som vet om butikker i Oslo som stadig selger dem? Finner ingen oppdatert liste på nettet, og jeg fant dem ikke sist jeg var på Glasmagasinet. Hvis noen vet helt sikkert om salgssteder, er det kjempefint om dere gir lyd! 

Hagevandring i juni

Det vokser skikkelig til nå. Mine små lesekroker i hagen kan snart brukes som gjemmesteder!

Midt oppi den største syrinen i syrinlunden vokser det en kaprifol, som har kommet dit av seg selv. Den er hjertelig velkommen, hvert eneste år. Det synes ikke så godt på dette bildet - 

Men her ser dere det!

Den første peonen sprang ut på onsdag! En av de litt mindre, dyprøde, gammeldagse. 

Mer kaprifol. Denne på utsiden av verandaen er helt eksplosiv i år! Den vokser rundt hjørnet også, dette er bare halvparten av den. 

Jeg snuser som vanlig til jeg ser stjerner og planeter. 

Aïcha-rosen er i flor også! Den er så pen, og lukter så nydelig. 

Dette tror jeg har vært tidenes syrinår hos oss. Dette er kanskje den aller frodigste. (Den langt baki der er heller ikke så verst) 

Glamorøs fredag

God morgen! Tidlig morgen på kontoret, jeg liker godt å dra til jobb ekstra tidlig på denne tiden av året, før rushet starter, og det faktisk er ganske fredelig stemning i byen. Nesten stille. Fredelig blir forhåpentligvis også helga, det har vært mye aktivitet de siste to månedene, så nå gleder jeg meg til å leve i sneglefart i noen dager. Luke ugress. Snuse på roser. Lese. Slike ting. Spise ferskt brød; mannen min bakte sent i går kveld og jeg våknet midt på natta av liflig brødduft som kom smygende inn i nesa. Bra med nybakt brød til frokost på en glamorøs fredag! (Han har forøvrig fire spillejobber i helga, men helt fri på søndag, hurra!) 

Dagens duft er Eau de Cologne fra Chanel Exclusifs, Jeg har kaprifol og skjærsmin i et glass vann på bordet mitt og er halv-beruset av duften allerede. 

Dagens soundtrack er Ornette Colemans "The shape of jazz to come". Ornette gikk over til de evige jazzklubber i går. Han var en av jazzens virkelige store pionerer, frijazzgenrens høvding, som jeg var så heldig å få oppleve live for fem år siden (da var han 80!).  Hans bassist Charlie Haden døde i fjor sommer, det har ennå ikke gått opp for meg. Det tynnes i rekkene nå. 



Ha en god fredag alle sammen!

mvh
Glamourbibliotekaren

Junikveld ved sjøen

Vi tilbringer ofte kveldene ved sjøen. En og annen båt tøffer forbi i kveldssola, ellers er det helt stille - bortsett fra lyden av humlene som jumper lykkelig rundt fra blomst til blomst. 

Forsommer

Nå tror jeg vi kan kalle det forsommer her jeg bor. Det er ikke helt sommer riktig ennå, men det føles mer som sommer enn vår.  Særlig når hundekjeksen blomstrer. Hver enkel bitteliten hvit blomst er så fin! Og det lysegrønne innmellom forsterker skjønnheten. Ekstra fint blir det når man setter det i en blekgrønn vase, i dette tilfellet en tekanne fra Figgjo som jeg ofte bruker til blomster. 

Samt en kopp te til det. 

Jeg elsker slike kvelder. Etterpå skal jeg rusle en tur i hagen og sette meg på en benk og inhalere syrinduften igjen, det begynner å gå mot slutten for den sesongen. 

... dessuten telle ned dagene til sommerferie, den er rett rundt hjørnet! Den er så inderlig velkommen. 

P.S. Den første peonen har sprunget ut! Mer om det en annen dag.  

No one belongs here more than you / Miranda July. - New York : Scribner, 2007. - 201 p.

Miranda July er seg selv lik. Hun er forfriskende, tøyer grenser på en ganske uskyldig og troskyldig måte, og på grunn av hennes spesielle og nokså fremmedgjorte stil både i bokform og på film, er det vanskelig å ikke se for seg at det er henne selv som spiller hovedrollen i alle disse historiene (det gjør hun forøvrig garantert ikke). Hovedpersonene lever stort sett i sin egen verden, eller kanskje er det fortellermåten som får oss til å tro det. 

Boka kjøpte jeg en herlig aprildag på The Strand ved Union Square. 

The Secret History / Donna Tartt. - London : Penguin, 1992. - 627 p.

Denne har stått i hylla ei stund. Imidlertid har hun jo kommet med en ny bok som får gode omtaler de fleste steder, også i kommentarfeltene her i bloggen (jeg vet at mange av dere har lest "The Goldfinch"), så jeg fant ut at jeg like gjerne kunne begynne på den første boka til Donna Tartt. Det er en slags krim, med handling fra et litt bortgjemt college i Vermont, hvor en håndfull unge mennesker studerer hos en gresk-professor og sjelden omgås med de andre studentene. Noe brutalt skjer, mye må dekkes over, noen blir ufrivillig trukket inn i det og manipulert til å mene at handlingene kan forsvares. Osv osv. 

Det var mye buzz omkring denne da den kom, og jeg har inntrykk av at den har hatt en jevn popularitet. Selv lar jeg meg ikke fenge helt av typen bok eller av tematikken, altså hemmelige klubber og allianser og seremonier og denslags. La oss si at den er en blanding av Fluenes Herre og frimurerlosjen, med en real dæsj av True Blood-sesong 2 - den med de dionysiske festene og menneskehjorter. 

Helt ok lesning, grei hengekøyebok, men ikke spesielt minneverdig etter min mening.