Fagerborg

Lyder Sagens gate.

Om pysjamas

I den eminente "Håndbok for solokvinnen" som enhver av oss kan lære noe av, er det et eget lite avsnitt om pysjamaser. Eller pyjamaser, som man skrev på den tiden. Det handler om hva slags type pyjamas som egner seg til ulike situasjoner og selskap. Ypperlig for meg, som mer enn gjerne vandrer rundt i disse myke plagg her hjemme!


"Går det an at en ung dame som bor alene, går i pyjamas når hun har en herre på besøk? Forutsatt hun kan kjenne den ene pyjamas fra den annen, er det all right. Men der er som bekjent både sovepyjamas, strandpyjamas, hjemmepyjamas og selskapspyjamas. De første er absolutt ikke beregnet for gjester hverken av hankjønn eller av hunkjønn. De siste kan du bruke, selv om gjesten er den mest konservative av dine beundrere, ja, selv om han hører til den gamle skole som ikke liker at damer røker. Den tredje sorten omfatter alle avskygninger fra nesten-sovetypen til praktisk talt selskapspyjamasen. De som tenderer mot sengen, passer bare for kvinnelige gjester, mens de andre ikke engang vil sjokkere en biskop."



Jeg vet ikke om jeg ble så mye klokere av dette. Snarere tvertimot. Men det er fint å høre at jeg sannsynligvis ikke kommer til å sjokkere en biskop hvis det skulle dukke opp en.

Te: Aware Earl Grey

Tidligere i år var det en av dere som ønsket at jeg skrev mer om te. Det kan jeg gjerne gjøre! Jeg tenker rett og slett å ta for meg de teene jeg har i skapet for tiden, og vurdere dem helt subjektivt uten å egentlig rangere dem. Dessuten skal jeg bytte kopp for hver gang, sånn at bildene ikke blir helt like. Vi begynner med en blå kopp med en mummirompe på:

Dette er en svart Earl Grey av merket Aware; et fairtrade-produkt fra India. Den er å få tak i i de fleste dagligvarebutikker. Jeg kjøpte en pakke på vei til Risør i sommer da jeg plutselig innså at jeg hadde glemt å ta med te hjemmefra.

Jeg er glad i svart te, og særlig Earl Grey. Denne varianten er helt ok, men absolutt ikke blant de beste. I dag hadde den en slags bismak av noe som minnet mest om stangselleri (!). Jeg tror ikke jeg kommer til å kjøpe den igjen med det første, for jeg har mye annen svart te i skapet som jeg liker bedre. Jeg foretrekker Twinings' bergamot-smakstilsetning framfor stangselleri.

Tåpenes sammensvergelse / John Kennedy Toole. - Oslo : Tiden, 2009. - 341 s.

Ignatius Reilly 30 år, et overmenneske (ifølge Ignatius selv), bor på gutterommet i New Orleans sammen med sin patetiske og stakkarslige (ifølge Ignatius selv) mor. Ti år på college har ikke ført til noe som helst, han er sprenglærd men arbeidsledig, han er misantropisk, forakter samfunnet og tiden han lever i, og nekter å jobbe - til sin mors store sorg. Han går mye på kino, kun for å kritisere både plot, skuespillere og moral, og bruker de lærdes sprog når han taler - i stor kontrast til sin mor, til naboene og andre karakterer som dukker opp. Alt, absolutt alt, er alle andre skyld. Selv er han ren og skyldfri i en hver situasjon. Og alt, absolutt alt, er et komplott mot han. Han er en slags Marve Fleksnes' evil twin uten selvironi og humor, fullstendig strippet for alle Marves gode sider. Jeg har sett han bli sammenlignet med Don Quijote. Selv tenker jeg han er den voksne Eric Cartman.


Til tider kan man bli smårar av å lese denne boka; Ignatius går meg på nervene, og samtidig er han en av de morsomste karakterene jeg har vært borti på veldig lenge. Et must i alle bokhyller!

(En gang i livet skal jeg lese den på engelsk - jeg tar meg selv i å sitte og lure på hvilke ord Toole valgte her og der)

Søndagstur

Vi nordmenn er heldige. Vi er velsignet med MYE natur i landet vårt. Samme hvor man bor, skal man ikke reise mange minuttene før man er ute i guds frie natur.


Der røsslyngen er på det vakreste nå.


Og hvor det er lysegrønne verdenskart på bergene.


Vi vandret i marka i dag, med Glamourgemalens old-school-termos i sekken. Den heter til og med Vogue.


Endeløse motiver.


Og fremdeles mye blåbær!


Nydelige grønnfarger.


Og mystiske stier inn i mystiske skoger.


Finnes det finere beliggenhet for en hovedstad? Fjord, kyst, skog og fjelltopper i umiddelbar nærhet.

Dagens kjole

Her er det nå klart for søndagsmorgensritualer med te, Morgenkonserten i P2 og en bok, og siden dere vet nøyaktig hvordan det ser ut, ser vi på en kjole istedet! Høstens farge, sennepsgul, koselig fasong. Fra Dorothy Perkins.

Sommerens siste spilleliste

I sommer har jeg hørt MYE på musikk. Å suse nedover Vestfold er av nostalgiske årsaker forbundet med tidlig 80talls-AlJarreau-pop, så slik begynte vi ferien i slutten av juni. August med litt regn og sol og kveldsbad medfører California-pop fra omkring 1980. Sånn er det bare. Særlig i bilen, eller i hagen, eller om man er ute i båt, eller hvor som helst egentlig. Og derfor er det så fint å ha en liten spilleliste som man kan dra i gang når man stormer ut gjennom døra på jobben om ettermiddagen, ut i sola, på med solbrillene, gå i takt, hjem hjem hjem og nyte sensommerettermiddagen før sola forsvinner tidligere og tidligere for hver kveld. Den samme musikken hver dag. Det går helt fint.

Så her har dere min tviholde-på-sommeren-spilleliste. Dere kjenner alle fra før om dere har hørt på Radio Glamourbibliotekar. Ingen låt er nyere enn 1986. Samtlige er i vestkystpopgenren. Og samtlige sender meg tilbake til Santa Monica Beach 1995, eller Tjøme 1985, eller Oslo 1984, eller Oslo 2011.

Enjoy sommer 2011.

En glad blomst, del II

Solsikken er nå større enn hodet mitt. Se så fin den er på nært hold!

Glamorøs fredag

God morgen alle sammen!

Ferskpresset eplejuice er himmelsk på en fredagsmorgen! Kombinert med nydelige, nydelige Cristobal - som sender meg rett til Paris og New York (jeg har den ofte med på reiser; jeg har en liten reiseflaske i tillegg til den vanlige) og derfor gjør meg mo i knærne - og en av tidenes beste poplåter på øret, signert Gibb-brødrene, erklærer jeg denne glamorøse fredagen for åpnet!

Mørkerød neglelakk (har endelig funnet en uten de verste giftene!) og matchende leppestift høyner glamournivået.

Kom med deres rapporter, er dere snille - og husk at vi også dokumenterer dagens duft over i duftbloggen!

Her skal dere også få høre BeeGees-geniene:



Ha en fin dag!

Oljer

Oljer er et bra alternativ til bodylotion. Har man det travelt, kan man ta på olje i dusjen rett før man er ferdig, f.eks. mens man skyller ut balsam fra håret - bare ta en håndfull olje og påfør huden, så vil vanndråpene legge seg som perler. Stilig! Så skrur man av vannet, tørker seg veldig forsiktig, for man vil ikke tørke bort all oljen. Man bare gnir den fort inn etterpå. Eller man kan ta på olje som om det var en bodylotion - massere inn etter at man har dusjet. (Kanskje best om kvelden når man skal ta på en lett pysj, for klissete armer er ikke så delikat når man skal kle på seg til en arbeidsdag.)

Jeg liker gjerne oljer som dufter litt tropisk av sommer og sol, og det kommer nok av at det var mitt ungdomssvermeri med Yves Rocher som introduserte meg for fenomenet. Hans Monoï de Tahiti var fast inventar hos meg hver sommer - og er det fremdeles. Med den føler jeg meg som en mørkhåret skjønnhet fra Tahiti med en gardenia bak øret.

Fra venstre: Monoï Tiki Tahiti Tiare, Island Essence Tropical Vanilla massage & bath oil, Monoï de Tahiti fra Yves Rocher, Monoï Tiki Tahiti Vanilla, Happy Heart Body Smoothie i duften Happiness, og Hugo Naturals Vanilla Chamomile Baby Oil. De to sistnevnte bruker jeg utelukkende som bodylotion (og ikke i dusjen).

Monoï Tiki Tahiti, Island Essence og Hugo Naturals har jeg kjøpt hos iHerb (her er mer info), Yves Rocher-oljen hos Yves Rocher, og Happy Heart kan kjøpes hos nettbutikken Best av alt. Såvidt jeg vet, er alle disse helt uten skumle stoffer.

Kva las du no?

Esther Williams leser også.

Hva leser dere for tiden? Har dere lest noe i sommer som er ekstra verdt å nevne?

Jeg har som kjent lest mange ungpikebøker, av typen som tar tre timer å lese, og en del andre bøker jeg har skrevet om her i kategorien "Glamourbibliotekaren leser". Akkurat nå driver Ignatius J. Reilly meg til vanvidd i "Tåpenes sammensvergelse" av John Kennedy Toole. Jeg ler og gremmes om hverandre, får lyst til å kaste boka i veggen men må allikevel lese videre.

Og her foregikk store deler av sommerens lesning: På en gjesteseng på verandaen, full av puter, til sola gikk ned. Av og til sovna jeg også. Ah, sommerferie 2011, du var fin innimellom alt det triste.

Mer skumring + koselig fauna

Som sagt, det er så koselig å sitte under det enorme morelltreet når solenergilampene lyser om kvelden.

Her en kveld satt vi på benken en liten stund og snakket om sommeren, om den føltes lang, kort, om vi var klare for høsten, at det hadde vært deilig med en uke i varmere strøk - og plutselig hørte vi smattelyder. Og bak oss, oppi en liten skråning, tasset et piggsvin rundt på jakt etter mat i mørket. Det er så KOSELIG å ha piggsvin i hagen! Vi hadde det i fjor også, da lå jeg musestille i hengekøya mens han trasket rundt i hekken ved siden av meg. Fine dyr!

Dusjsåper

Vi fortsetter serien med yndlingsprodukter! I dag: Dusjsåper. Jeg har et arsenal, og det er ikke nødvendigvis sånn at jeg bruker én og én. Ånei! Jeg har stappa inn så mange som mulig i hylla inne i dusjen sånn at jeg kan velge etter humør, og jeg har hatt flere nesten-ulykker der en flaske har gått i gulvet med et smell - millimeter fra stortåa mi. Jeg forsøker å gå mest mulig økologisk og giftfritt til verks her også. Noen unntak fra Yves Rocher kan ses på bildet over, men de er så deilige at jeg kan ikke motstå dem.

Fra venstre: Hugo naturals shower gel i duften Comforting Vanilla & Sweet Orange - denne har jeg også i putespray også, jeg elsker den duften. Desert Essence Green Apple & Ginger (frisk epleduft), Yves Rocher Monoï - finnes bare i butikkene, ikke på postordre, så jeg måtte hamstre i Berlin (Dette er en sommerduft jeg har et laaaaaaangvarig kjærlighetsforhold til, helt fra tidlig 90-tall). Origins Calm to your senses Lavender and vanilla body cleanser, veldig fin om kvelden. Dr. Bronner's Magic Soap i duften Peppermint vekker meg om morgenen. Yves Rocher sin Fleur d'oranger har jeg jo i parfyme, og den er den beste appelsinblomstduften jeg vet, så dusjsåpa er naturligvis også et must. Og til slutt - Giovanni hazelnut vanilla. Yum. Innimellom bruker jeg parfymefri dusjsåper også, men dere vet jo hvor glad jeg er i gode dufter, så jeg lar ikke sjansen gå fra meg så veldig ofte.

Giovanni-produktene har jeg sett i Røtter-butikkene, hos flere helsekostbutikker og hos iHerb.com, Dr. Bronner hos Røtter og Lovelula.com, Yves Rocher-appelsinblomstsåpen finner man hos Yves Rocher (åpenbart), Origins selges heldigvis i mange norske parfymerier nå, og Desert Essence og Hugo Naturals kjøper jeg hos iHerb. Mer om iHerb og Lovelula her, bl.a. om hvordan få rabatt på første bestilling hos iHerb med min kode HUZ242 - som gir meg bonuspoeng, jeg synes jeg bør opplyse om det. Jeg håper dere kjenner denne bloggen godt nok til å vite at jeg ikke reklamerer for iHerb fordi noen har bedt meg om det - jeg bare synes det er et kjempebra tilbud til oss som helst vil leve grønnere enn hva de fleste norske parfymerier kan tilby oss foreløbig.

Neste kapittel i serien, nemlig om kroppsoljer, kommer før dere aner det!

Sommeren med Monika / Per Anders Fogelström. - Oslo : Den Norske Bokklubben, 1967. - 240 s.

En svensk sommerklassiker fra 50-tallet (filmatisert av Ingmar Bergman i 1953). Visergutten Harry blir forelsket i grønnsakslagerarbeideren Monika, og sammen rømmer de fra slitsomme jobber, kjeftende sjefer, voldelige fedre, masende mødre og tilbringer hele sommeren i en båt i den svenske skjærgården. Det er dem mot resten av verden. De lever av maten de rapper fra bondegårder og sover under åpen himmel. Men når høsten kommer og det siviliserte livet kaller, blir alt mye vanskeligere. Og når familieforøkelsen er et faktum, er ikke Monika på noen måte eldre enn sine knappe 18 år. Kjernefamilieidyll var kanskje ønsket hennes, men dessverre kom hverdagen altfor fort.

Fin sommerbok! Jeg ga en tier for den på en gjenbruksbutikk.

Mandagsluksus

Fra en snill storesøster på reise i Sveits fikk jeg i dag bragt denne lille rosa esken til mitt skrivebord her på jobben... og hva kan den inneholde?

Help me

Jeg startet mandagen med denne. Det synes jeg dere også skal gjøre! Ha en fin dag!

Beverly Hills 90210

Omtale av disse dråpene fra 90tallet kan finnes i duftbloggen.

(Obs! Grunnen til at det ikke er kommentarfelt på slike parfymeblogghenvisninger, er at jeg gjerne vil samle eventuelle kommentarer i selve duftbloggen istedet. Legg gjerne igjen kommentar der borte!)

Velduft

Plukker man inn slike nydelige, vakre, velduftende roser, blir de like nydelige bladene liggende på bordet som små biter av marengs noen dager senere.

Skumring

Sånn ser det ut i hagen sent om kvelden. Girlanderen går på solenergi og samler sol hele dagen, og vips, når det blir skumring, så blir det så fint med de små lysende rislampene. Morelltreet er virkelig noe for seg selv, uansett sesong og årstid.

Jammen har det vært en deilig dag! Jeg har tilbrakt store deler av den i en fluktstol med en passende sommerbok, P.A. Fogelströms "Sommeren med Monika", og føler meg som Allan Edwall (i en hvilken som helst filmrolle bortsett fra i Ronja Røverdatter) hver gang jeg dytter hatten bakover på hodet.

Auberginelasagne

I hele sommer har jeg hatt to auberginer hengende på en plante på verandaen. Sakte, men sikkert har de vokst seg store og sterke. I går var det på tide å høste dem! Og da lagde jeg en velsmakende auberginelasagne. Oppskriften fant jeg her. Jeg byttet ut creme fraiche med cottage cheese, ettersom jeg digger cottage cheese i lasagne og har brukt det istedet for ostesaus i alle år.

Det er dagens middagstips fra meg!

Glamorøs fredag

God morgen alle sammen!

Lyden av vannkokeren er den vakreste musikk akkurat nå; her skal det drikkes te! Dagens duft er Creed Vetiver, og dagens juveler er signert en av mine nevøer.

Husker dere å ta dere tid til å sniffe på rosene langs deres vei? Bokstavelig talt altså. Det er mange rosebusker som blomstrer fremdeles, og i dag på vei til jobb stanset jeg ved en gammeldags parkrose og inhalerte kraftig til tonene til Debussys Arabesque nr. 1 på iPoden. Fint! Her kan dere også høre:






Ha en fin fredag, kjære lesere!

August

På dager som denne, dyrebare solskinns-sensommerdager (omringet av regndager på begge sider), må man bare gå litt tidligere fra jobben, møte en god venninne, kjøpe med noe fra et konditori og slå seg ned i parken. F.eks. Dronningparken. Selv om man ikke har teppe å sitte på, og derfor ender opp med våt buksebak samt masse kongelig gressklipp oppover ryggen. Det gjør ingen verdens ting.

Ettermiddagen ble tilbragt i hengekøya, men da var jeg altfor opptatt med å leve i øyeblikket til å kunne forevige det! Sånn må det være i blant.

Aulaen

Det er så hyggelig at Universitetets Aula er åpnet igjen etter restaureringen! Det er en fin konsertsal, ikke minst på grunn av de vakre Munch-maleriene som dekker veggene. Kringkastingsorkesteret flytter sine superlørdag-konserter tilbake dit nå, etter tre år i "eksil" i operaens litt-for-mørk-for-konserter-på-dagtid scene 2. Og i går ble det atter skrevet jazzhistorie der da Charlie Haden Liberation Music Orchestra feat. Carla Bley spilte. (Omtale i musikkbloggen.) Det er Charlie Hadens kontrabass dere ser på bildet.

Thoughs on my bike

Andrea Dorfman har laget flere filmer. Denne om sykling liker jeg spesielt godt:

Naturelle

Ny parfymeomtale i duftbloggen.

Look at the birdie : unpublished short fiction / Kurt Vonnegut. - New York : Dial Press, 2009. - 251 p.

Denne samlingen på 14 ikke tidligere utgitte noveller av Kurt Vonnegut kjøpte jeg i Brooklyn i mars. Den appellerende illustrasjonen utenpå er naturligvis gjort av Kurt selv, det samme med tegningene som åpner hver historie.

Jeg elsker historiene hans! Hovedpersonen er gjerne selger av gulvbelegg, stormvinduer, takstein eller andre viktige og praktiske ting. Eller en politimann som sier at han aldri ville blitt politimann hvis han visste at han måtte etterforske mord. Eller hypnotisør. Osv osv.

Som alltid anbefaler jeg bøkene hans. (og aller helst på engelsk; han leker sånn med ord og uttrykk og ikke alle lar seg oversette)

Neste Vonnegut-bok tror jeg må være en hvor Kilgore Trout dukker opp - jeg merker at jeg savner han litt nå!

I går var jeg altfor opptatt med å henge rundt i byen - alene - til å blogge om noe som helst. Jo forresten - jeg blogget om konserten jeg gikk på om kvelden.

How to be alone

Filmskaperen Andrea Dorfman har laget denne fine videoen, hvor poet/singer/songwriter Tanya Davis framfører sitt eget dikt "How to be alone".

Noen liker å være alene, og kjeder seg aldri i eget selskap. Andre frykter det å være alene, og har alltid mobiltelefonen i umiddelbar nærhet som en livbøye. Og mange er midt i mellom et sted, litt av begge deler, alt til sin tid.

Jeg liker å være alene og har vært mye alene - både i oppveksten og som voksen (min kjæreste jobber ofte på kveldstid). Jeg liker også å være sammen med andre. Det ene utelukker absolutt ikke det andre, tvertimot. Poenget er at begge deler kan være veldig fint.

(Men å gå på kino alene, eller ikke minst å gå på konsert alene, er for min del alltid å foretrekke framfor å gå sammen med noen som ikke er så fan av filmen/bandet/musikken som det jeg er. Aldri om en medkonsertgjenger skal få trampe min konsertopplevelse ned i søla. Da er det mye, mye bedre å gå alene, og få være i fred med sine tanker. Derimot går jeg svært gjerne med noen som er fans, eller åpne for nye inntrykk)

Kaféer regnes kanskje aller mest som et møtepunkt, man møtes og tar en kaffe - men å gå på kafé alene kan være veldig hyggelig, lese en bok, se på mennesker, bare være inne i sitt eget hode midt blant folk. Og tenk bare på muséer - gå i sitt eget tempo, ikke bli stressa av at noen venter og er utålmodige. Andre ganger vil man naturligvis dele opplevelser med noen, det er jo hyggelig å ha selskap! Jeg har mange gode venner, og all tid jeg tilbringer sammen med dem, er den beste kvalitetstid. Og det ville jeg på ingen måte være foruten. Poenget er at man ikke skal frykte det å være alene i blant, og jeg tror nok det er mange som trenger litt trening.

Som Tanya Davis sier - i hodet sitt er man uansett alene, så man kan like gjerne bli venn med seg selv. Se videoen over, hun er klok og inspirerende.

Ser jeg en av dere sitte alene på en benk og strikke en dag, kommer jeg bort og slår av en prat.

Søndagsmorgen

Jammen rakk jeg en liten stund under morelltreet i dag tidlig også, før regnet kom. Det var sol da jeg våknet! Mynteblader fra hagen som vanlig. Og Kurt.

Det ble plutselig litt fiksing på layouten her i ettermiddag. Sidebaren hadde lagt seg nederst i bloggen - og det viste seg at det skyldtes at bildene i gårsdagens "glamorøs fredag" var for brede. Det tok litt html-styr og prøving og feiling før jeg fant ut av det, så jeg beklager manglende glamour i diverse mellomstadier som noen av dere kanskje så. Men nå tror jeg det ser greit ut igjen!

En glad blomst

Hei du! Denne har sådd seg helt selv, den er to meter høy og befinner seg midt på plena. Eller egentlig midt på der det skal bli plen igjen (etter noe graving). Jeg antar den stammer fra solsikkefrøene som fuglene fikk servert i vinter. Gudene skal vite at de sølte med skallene i allefall!

Fredagskveld

Det er fint å dra ned til sjøen en fredagskveld, og f.eks. snakke om hva man fikk i bursdagspresang av venner da man var liten. Jeg husker spesielt noen tusjer som luktet jordbær, eple, sitron og appelsin. Han husket en boks med Snoopy på. Begge deler er egentlig noe jeg kunne ønske meg den dag i dag.

Lønningsdag

Glamorøs fredag

God morgen!

Jeg er fullstendig jetlagged etter en lang ferie, jammen er det vanskelig å snu døgnet igjen. Man får ta det gradvis - sove så lenge man kan, og heller spise frokost på vei til jobb.

Dagens duft er Terre d'Hermès, neglene er signalrøde og øynene går i kryss. Men straks er det helg! Og dagens arbeidsoppgaver er bare hyggelige og inneholder kun vakker musikk, så dette skal gå så fint så.

Dessuten var det hyggelig å se at bakeren på hjørnet har fått inn den franske økologiske limonaden jeg ble så glad i forrige gang i Paris.

Ha en fin dag alle sammen!

One Trick Pony (1980)

Et av Paul Simons mesterverk, "One trick pony", er egentlig et soundtrack til filmen med samme navn. Han spiller Jonah, singer-songwriter, big in the sixties, som opplever at den moderne tids kommersielle krav kveler kunsten gang på gang. Han turnerer med bandet sitt, men sliter med å få platekontrakt. Historien har med andre ord høy gjenkjennelsesfaktor for de aller fleste musikere.

I tillegg møter han lite forståelse hos sin kone, som har tatt ut separasjon fordi han aldri er hjemme sammen med henne og sønnen. Hun vil han skal finne seg en ordentlig jobb.

I studio med Richard Tee

Jonah spiller for platedirektøren som er ute etter en ny top 40-hit.

Lou Reed som neat plateprodusent.


Det er Paul Simons virkelige band som spiller i filmen - Steve Gadd, Tony Levin, Richard Tee og Eric Gale. Musikkscenene er strålende. New York anno 1980-følelsen er stor (som da Jonah og den lille sønnen kommer ut av kinoen etter å ha sett "Star Wars: The Empire Strikes Back"), og Paul Simon i seg selv er jo New York.

Det er fin musikkfilm, og Jonahs tvil kommer så tydelig fram - ikke minst da han skal spille en forlengst bortlagt protestvise i en allstar-konsert til hyllest for sekstitallet. Når han går av scenen, stormer B52s på. Ansiktsuttrykket hans sier alt.

Se den!

Her er et utdrag, først fra turnébussen (legg merke til Steve Gadds flotte afro) - og deretter den nydelige "Long, long day".

Radio Glamourbibliotekar vol. 13 - sensommer

Sommeren er ikke over! Man kan bade fremdeles. Og man kan høre på fin musikk, som den nyeste utgaven av Radio Glamourbibliotekar - den er nemlig tilegnet sensommeren.

Enjoy!