torsdag, april 22, 2010

Spilleren / Fjodor M. Dostojevskij ; oversatt av Thomas Christensen. - Oslo : Gyldendal, 1992. - 163 s.. - (Gyldendal Pocket)


Spillegalskap. Delvis selvbiografisk. Fjodor visste hva han skrev om. Huslæreren er besatt av forelskelse i sin herres stedatter, tilbringer en tid ved rulettbordene i Europa sammen med familien han jobber hos, og omgås en rekke aristokrater: en arrogant og utspekulert franskmann, en rik engelsk gentleman, en illsint russisk bestemor som stadig lever på trass for at arvingene ikke skal få arve (og som spiller bort arven), og en italiensk og forfengelig greve - og samtlige blir sett (og generalisert) i lys av sitt folk, av landet de kommer fra. Vi får se hva pengene gjør med folk - enten de vinner, forsøker å smiske seg inn på andre som vinner, eller taper - og desperat forsøker å unngå drukningsdøden i gjeldsfloden. Hovedpersonen er slett intet unntak.

Bestemoren er forøvrig svært underholdende, og har en mening om alt og alle. "Hvem er den motbydelige mannen med briller?" sier hun høyt når hun ankommer hotellet, og gir blanke i at den motbydelige mannen naturligvis forstår hvert et ord. "Unger er bestandig så snørrete!" freser hun mens hun dytter unna sine små barnebarn som forsøker å gi henne en klem. Jeg kan levende se henne for meg - Dostojevskij skildrer det så billedlig.


Svart humor omkring et alvorlig og høyst aktuelt tema.

4 kommentarer:

Hermia Says sa...

Den lägger jag på minnet! Har läst Idioten och Brott & straff för längre sedan och blir lockad av denna lite (till omfånget) tunnare volym. Bra tips! Tack!

Anna sa...

Den er veldig underholdene ja! Selv liker jeg karakteriseringen av Generalen best. Det er nesten litt stygt å si, men jeg hoppet inni meg av glede da Aleksej møtte på bestemor og gledet meg til Generalens reaksjon.

Unknown sa...

Jeg mener jeg har hørt at dette er en bok D. noe motvillig bare freste ut for å oppfylle krav i en kontrakt han hadde med en forlegger. Det var med andre ord en bok han ikke akkurat la sjela si i, derfor det noe lettere temaet og stilen enn mange av de "store" verkene hans. Jeg likte den allikevel. Ikke dum han Fjodor.

Anna sa...

Nora: jeg har lest at han begynte på den en gang han reiste rundt i Eurpoa, men ble distrahert og la vekk arbeidet. Senere tok han det opp igjen for å dekke spillegjeld, og skrev den på veldig kort tid. Men jeg synes så absolutt ikke dette synes på kvaliteten, tvert i mot blir man kanskje enda mer dratt ned i hodet på spilleren.

Populære innlegg