Her forleden kom jeg over noen gamle dagbøker fra forvirrede tenåringsår. Selv om motivasjonen var å bli kvitt frustrasjoner, husker jeg at jeg likte å skrive. Og enda mer påfallende: Jeg hadde en penere håndskrift da. Nå for tiden skriver jeg kun korte handlelister, en og annen beskje på gul lapp som jeg legger oppå en haug plater, eller noen postkort om jeg er i utlandet. Håndskrifta blir mer og mer uleselig.
Nå skal jeg utfordre meg selv til å skrive dagbok igjen. Jeg begynte å lete på nettet, for jeg ville ha en fin og inspirerende bok. Etter en stund kom jeg på å sjekke museumsbutikken til British Library, og der var den. En fin grønn Jane Austen-preget journal, med nydelig omslag og små relevante sitater her og der på de linjede boksidene.
Skriver dere dagbok?
12 kommentarer:
Jada! Jeg skriver i en liten, svart moleskine. Det er jo nydelige bøker, med skinnperm, strikk, tjukt papir og det hele. I barneåra skreiv jeg fyldige rapporter om dagens hendelser. Nå skriver jeg mer små refleksjoner. Fint! Jeg liker det godt!
Så nydelig den var! Jeg skriver ikke dagbok lenger, men kunne gjerne tenkt meg å begynne igjen. Ha en fin søndag!
Som tonåring skrev jag men mest när jag var som du, frustrerad, arg, ledsen så att se tillbaka på dem är inte så upplyftanden. För några år sedan bestämde jag mig för att skriva i en sådan där årsdagbok, något litet varje dag för att fånga in livets alla dagar. Nu är det ett par år sedan jag skrev men tanken att göra det finns kvar.
En vakker liten skatt du har funnet der!
Jeg skriver faktisk flere dagbøker. De jeg har hatt mest nytte av er REISEDAGBØKENE. Hver kveld i ferier eller på andre turer oppsummerer jeg dagen, og jeg tar meg tid til å lage en skisse hver dag av stedet vi er på, eller en fin detalj derfra. Etterhvert har jeg mange. De gjør det lettere å holde system på bildene fra turen, og det er så hyggelig å lese i dem etterpå!
Den jeg er mest glad i er HYTTEDAGBOKA. Den skriver jeg i hver gang vi er der - om smått og stort som hender, om besøk, forandringer i naturen osv. Jeg bruker tykt,godt papir som tåler både tusj og akvarellfarger.
Dagbokskriving av ymse slag er feel-goodaktivitet, synes jeg!
Alltid! I ung alder hver dag - nå av og til dvs ganske ofte! . mette
Lovise: Ja, Moleskinebøkene er absolutt fine! Har pleid å ha Moleskinekalendre i mange år, men i år har jeg en Hollywoodfotobok-kalender istedet.
Maren: Takk det samme! Nå får man jo tak i så mange fine bøker, og da blir man mer inspirert til å skrive i dem også!
Hermia: Årsdagbok er fint, og gjerne en femårsdagbok - så kan man sammenligne med hva man gjorde i årene før!
Sørlandspige: Jeg har også skrevet reisedagbok i blant. Men enkelte kvelder er man så sliten av dagens hendelser at man ikke orker, også blir den bare liggende.. men jeg har et par som jeg gleder meg til å lese i snart. Og jeg tror jeg skal ta opp tradisjonen igjen.
Mette: En fin tradisjon!
Oi! Virkelig en fin dagbok som inspirerer! :) Jeg skrev dagbok på 80- og 90-tallet, og sporadisk på tidlig 2000-tall. I år hadde jeg som alltid noen nyttårsforsetter av positiv art (forsetter som "gir" meg noe, og ikke "straffer", om du skjønner), og å skrive dagbok var ett av dem. Det er hyggelig skrible i den, selv om min dagbok på ingen måte er så fin som den du kjøpte! Kos deg med skrivingen!
Høyst sporadisk, men ja, jeg skriver dagbok. Ofte er det refleksjoner, eller ting jeg tenker på som jeg gjerne vil ha *ut* av hodet, og da hjelper det meg å få dem ned på papiret i stedet. Også prøver jeg å skrive en slags reisedagbok når jeg en sjelden gang reiser bort, for å holde litt system på opplevelsene i etterkant.
Ja, jeg skriver dagbok - skrev masse i tenårene, det ble tykke bøker fulle av frustrasjoner og klager, som for så mange andre. Men de siste tre årene har jeg skrevet dagbok i et litt mer voksent forsøk på å håndtere frustrasjoner, og det blir også mange hyggelige og positive notater. Jeg skriver alltid ned noe fint eller ganske OK som har hendt. Skriver pt ikke daglig, men ihvertfall ukentlig.
Det går i Moleskine-skrivehefter i ulike farger, A5, med blanke sider. De er gode å bruke når man skriver med blyant, og de er ikke for tykke til å ta med i håndvesken. Det tar mellom 6 og 12 mnd å fylle en. Dagbok er litt hyggelig, litt plikt, og så gir det et litt mer sivilisert og reflektert forhold til den travle hverdagen hvor man knapt får fullført en setning før et barn avbryter. Så hyggelig at det er flere av oss.
For en vakker og inspirerende bok! Det var en gang da jeg skrev masse,både dagbok og brev, og da skrev jeg mye penere enn nå. Det hendte til og med at jeg brukte ordentlig fyllepenn til brevene, og det ble så fint :-) Nå er det bare facebook og e-post og notater som blir lagret på pc'en, sukk, og håndskriften er katastrofal når jeg en sjelden gang skal skrive et bursdagskort. Kanskje jeg burde begynne igjen...
Kjempefin bok! :-) Lykke til med dagbokskrivingen.
Jeg skrev dagbok fra jeg var åtte til 16, og har også gjort det i perioder som voksen. I jula hadde jeg høytlesning fra den første dagboka mi for resten av familien. Vi lo så vi holdt på å trille av stolene.. En åtteåring kan på sin troskyldige måte gi de mest treffende karakteristikker av familielivet! :-D
Sulvis: Bra forsett!
Karine: Absolutt gode grunner til å skrive.
Helene: Imponerende!
Ingerid: Fint å skrive ned positive ting, som motvekt til tenårenes edder og galle!
Koristen: Ja, gjør det! Kjøp en fin bok og gå i gang. Moleskine, som mange nevner, er et bra utgangspunkt!
Stine Arkeologine: Å, så gøy med dagbøker fra den tiden!
Legg inn en kommentar