Jeg elsker gamle kortkataloger. Det kjennes betryggende at man kan finne fram selv om datavirusene herjer og maskinen går i stå. Dog er det over 25 år siden man sluttet å katalogisere på denne måten, så man finner ikke Skrillex her liksom. (Men hva skal man med Skrillex når man har Radioorkestret under ledelse av Arne Hammelboe som spiller Pepita Polka fra 1959?)
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Populære innlegg
-
Bloggleser Reggy stilte meg et spørsmål for en stund siden: Det virker som at du har tid til å gjøre så mye i livet ditt; jobb, oppussing, l...
-
Bloggen fyller 13 år i dag. Den er tenåring. Jeg tror det er en fin anledning til å si takk for nå. I tretten år har jeg formidlet til...
-
Det har vært en deilig helg i blomstringsrus her i hagen - morelltreet og magnoliaen blomstrer alltid samtidig, og konkurrerer i hvem s...
-
En liten notis i fredagens Morgenbladet fanget meg fullstendig. Det handlet om "Living to Music" : En ny type musikklubb der man m...
-
I mai kan man ikke være borte fra hagen altfor lenge, det skjer så mye og man vil jo ikke gå glipp av et eneste sekund i den fineste tida....


6 kommentarer:
Å ja, jeg også! Mye er digitalisert, men en arkeologs hverdag består også av blaing i kortkataloger og skuffer og esker med ting fint pakket ned og nummerert og merket med sirlig håndskrift eller skrivemaskintekst. Lykkeligvis! :-D
God morgen.Idag har jeg vært kjempeivrig på å få skrevet mitt "fredagsantrekk/gjøremål" og så er det jo bare onsdag! .mette
Mette - jeg også. Kjøpte til og med fredagsmuffin...
Apropos - har du sett dette? Veldig kreativ gjenbruk av katalogkort!
http://www.etsy.com/shop/writtennerd
Haha, underholdningsmusikk var en fin sjarnger. Jeg elsker slike kartotek! De har sånn sjarm!
For ikke å snakke om klaverjazz, min favorittsjanger etter polkamusikk fra sent femtitall :)
Legg inn en kommentar