torsdag, juni 14, 2012

Duft av sommeren 2002

(Klikk for all del på bildene - da blir de dobbelt så store!) 



I dag dufter jeg av L'eau par Kenzo. Den var sommerparfymen min for ti år siden, og nøyaktig på denne tiden - i midten av juni 2002 - var vi på biltur i Sverige. Jeg hadde bare én ukes ferie, så da tok vi vår lille røde bil og tøffet avgårde gjennom Småland i Astrid Lindgrens fotspor. Den nedlagte jernbanen fant vi en dag vi var på sykkeltur.


Vi bodde på en laidback herregård. Mange generasjoner hadde bodd der, staselige malerier av forfedrene hang på rekke og rad i penstuen - den ene i flottere uniform enn den andre. Vi fikk servert hjemmelagd og økologisk frokost i spisestuen hver morgen av det hyggelige pensjonerte ekteparet som drev gården, en dag også sammen med vennene deres som hadde vært der på kalas kvelden før. En gubbe fortalte norskevitser og det var som å være i en svensk film fra gamledager.


Vår losji var i en liten rød stuga på den andre siden av åkeren. På soverommet fantes en gammel kakkelovn, fin gammeldags tapet, og det eneste vi hørte når vi åpnet vinduet, var suset fra bjørkene utenfor. Her sov vi godt! 



En dag lånte vi syklene deres. Vertinnen, den tidligere gymnaslærerinnen Margita, fortalte at hun pleide å sykle til et vann i nærheten og ta et dopp hver morgen. Vi trampet avgårde på hver vår eldgamle skranglete sak, uten gir og delvis uten bremser også, med kart i ryggsekken og mange små innlagte pauser hver gang vi så markjordbær. Rødmalte små hus, grusete veier, stakittgjerder, markblomster, katter, ingen trafikk.

Slike ferier elsker jeg virkelig. Det beste er at de slett ikke er dyre heller. Og man kan ta med hele familien. Vårt naboland er fullt av bed&breakfast-tilbud, bondegårder og pensjonater, som også tilbyr aktiviteter til dem som ønsker det.


Og alt dette husker jeg ekstra godt hver gang jeg bruker denne parfymen. Slik er det med minner, de blir gjerne forsterket av dufter - og av musikk. Det er ikke så dumt å utnytte nettopp det. Har dere spesielle minner knyttet til dufter?



11 kommentarer:

U9 sa...

En spesiell duft lister seg forbi nesen, og vips har man foretatt en tidsreise. Da jeg var liten lekte vi gjemsel bl. a. i forvokste staudekratt, og hver gang jeg kjenner den litt stikkende duften av Fagerfredløs er jeg tilbake i naboens blomsterbed på slutten av 60-tallet. Min første lebestift var fra Mary Quant og duftet som Aurikler. jeg sparte på den lenge etter at den var oppbrukt bare for å kunne ta fram og lukte på. Herlig!

Stine Arkeologine sa...

Ser ut som du fikk en hel liten sommer ut av den ene ferieuka di!

Jeg liker noen parfymer som jeg kanskje ikke ville likt om jeg hadde kjent dem for første gang i dag, bare på grunn av minnene som knytter seg til dem. De er som små tidskapsler - som Tresor, som er sommeren 1991 på flaske: en stor, lykkelig forelskelse, ferie, venner, båtturer, fisking og bading. Blir glad hver gang jeg kjenner den! (Når jeg tenker på det nå tror jeg nesten jeg må kjøpe en liten flaske av den igjen..).

Glamourbibliotekaren sa...

U9: Jeg har samme gjemsel-minner om duften av brudespirea! :D De var fine å gjemme seg bak.

Stine A: Nettopp, Tresor er sommeren 1991!! Jeg var også forelsket, hørte på Beatles' White Album og Magical Mystery Tour og reiste på sommerferie til Oslo to ganger. Den er veldig minnerik på den måten, men året etter var det noen på skolen som brukte den - og som ga den litt bad vibes - så nå har duften en bismak for min del. Synd!

Synne sa...

Jeg elsker hvordan duft gjerne henter frem minner og tar oss med til andre tider og steder! For en nydelig beskrivelse av turen deres, og for noen sjarmerende bilder. Ser og høres herlig ut!

Ting som gjør en glad sa...

Åh, mitt sterkeste duftminne er fra august 2001. Jeg hadde nettopp flyttet til Bergen, var 17 år, kjente ikke et menneske og synes byen var fryktelig stor sammenlignet med min lille bygd i Setesdal.
Jeg fikk min første utbetaling fra Lånekassen og pengene gikk til en vintage fløyelsblazer, Campersko, en skikkelig brie, americanokaffe på Lillekaffekompaniet, Morgenbladet og "Noa" fra Cacharel. Det var mitt første voksne parfymekjøp og lukten minner jeg til denne dag om følelsen av å være på egenhånd, men så herlig. Varm følelse i hjertet og klar for voksenlivet!

Glamourbibliotekaren sa...

Synne: Det var en herlig tur! Dufter er som tidsmaskiner, virkelig.

Ting som gjør en glad: Nettopp! Det er akkurat slike ting jeg tenker på. Herlig minne!

Alt godt sa...

Estèe Lauders Beautiful var mi åttitalsduft, og hausten -87 vart eg invitert på ball for første gong. Eg fekk syd meg ein mørk rosa ballkjole i moiré, og var nok ganske fin. Då hadde eg på meg Beautiful, og eg møtte ein mann som slo beina under meg fullstendig. No er eg veldig glad for at eg ikkje endte opp med han, men der og då var det himmelstormande, det heile. Her om dagen fann eg fram kjolen att, og min sekstenåring tok den på. Den passa akkurat! Nydeleg.

Glamourbibliotekaren sa...

Ooh, Beautiful! Den hadde storesøstra mi på den tiden.

Jacta est alia sa...

For noen deilige minner du har fra en sommer i Sverige!

Høres kjempefint ut!

Stine/Prinsesse Rosa sa...

Shiseido sin fantastiske Feminite du Bois (nå endel av Serge Lutens parfymehus) er Romerike Folkehøgskole 1999-2000 for meg. For første gang langt hjemmefra, med mitt første bankkort, selvstendig (trodde jeg...), utallige hårfarver, mange nye venner og noen kjærester. Den lukter så mye, så mange minner. Backstage under forestillinger, lukten av denne parfymen og teatersminke.
Det er utrolig gode minner.

Cabotine de gres lukter også denne tiden i mitt liv. Ei jeg ble god venninne med det året brukte den, og selv om vi nå bor langt fra hverandre og er småbarnsmødre med travle liv, så kan jeg bare lukte litt på den parfymen og huske henne og den fine tiden vi delte.

sol sa...

Jeg hører alltid Kate Bush´"Wuthering Heights" fra debutalbumet "The kick inside"/1978 når jeg kjenner duften fra rød Hubba Bubba - og omvendt. Jeg var 12, og Kate har fulgt meg ever since, på alle måter, også som mer eller mindre bevisst inspirasjonskilde i tilblivelsen av egen musikk. Hubba Bubba derimot, er en mer sjelden gjest i livet som det arter seg nå. Men det hender at den slenger innom nesa, og da altså; "Out on the wiley, windy moors, we´d roll and fall in green...":-)