Pat Metheny er en av mine gitarhelter, særlig i sitt musikalske klangunivers med Pat Metheny Group. Jeg har vært på flere konserter med dem, og husker spesielt godt turnéen i 2002 da de hadde med den kamerunske bassisten Richard Bona (på perkusjon og sang, primært, ikke bass), trompetisten og sangeren Cuong Vu, og Antonio Sanchez på trommer i tillegg til den harde kjernen (Metheny selv, Lyle Mays på keyboard og bassist Steve Rodby). Denne låta ligger på Radio Glamourbibliotekar vol. 19, men jeg tenkte det kunne være moro for flere å se hvordan man skaper et sånt lydbilde. Ikke minst når sangerne synger sin myke falsett. Det jeg alltid blir forbauset over, er hvordan seks mennesker klarer å lage så mye klang. Da jeg var 16 og hørte på platene på mitt pikerom, lenge før internett og konsert-dvder, trodde jeg nok det var minst tjue mennesker på scenen.
Sett av åtte og et halvt minutt til dette, og ettersom lyden på YouTube er nokså skrøpelig, anbefaler jeg denne dvden fra konserten.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Populære innlegg
-
Bloggleser Reggy stilte meg et spørsmål for en stund siden: Det virker som at du har tid til å gjøre så mye i livet ditt; jobb, oppussing, l... -
Det har vært en deilig helg i blomstringsrus her i hagen - morelltreet og magnoliaen blomstrer alltid samtidig, og konkurrerer i hvem s...
-
Bloggen fyller 13 år i dag. Den er tenåring. Jeg tror det er en fin anledning til å si takk for nå. I tretten år har jeg formidlet til... -
En liten notis i fredagens Morgenbladet fanget meg fullstendig. Det handlet om "Living to Music" : En ny type musikklubb der man m... -
Hilsen fra sofaen, med tekopp, ibux og powerbook ved min side! Denne bloggen har visst fått en del nye lesere i det siste - i allefall er de...
4 kommentarer:
Vakkert! Pat M er blant mine favoritter også. Alltid god valuta for pengene på hans konserter. Første gang jeg hørte ham live spilte han på scenen sammenhengende i over 4 timer, selv om de andre i bandet tok noen pauser.
Pat M bare RULER! Han er en av mine desiderte favoritter og kanskje den jeg har vært oftest på konsert med.
Takk for dagens gode inspirasjon! :)
Å, jeg elsket Last train home da jeg var liten. Da jeg ble voksen "fant" jeg den plutselig igjen. Synes fortsatt den er nydelig. Fint å bli minnet på den!
Hilsen Hedda
Cecilia: Åh, fire timer, drømmekonsert!
Glamoursjefen: Han er heldigvis norgesvenn! :)
Hedda: Ja, den er flott! Elsker hele det albumet; "Still life (talking)". Minner meg om å være 16 år og sitte på pikerommet og snurre vinyl.
Legg inn en kommentar