Denne setter seg i kroppen. En sterk historie om savn og sorg i generasjoner, om å vente på noen som aldri kommer tilbake.
(Kan lett føre til tårevåte øyne på en trikkeholdeplass en tirsdagsmorgen sent i september.)
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Populære innlegg
-
Bloggleser Reggy stilte meg et spørsmål for en stund siden: Det virker som at du har tid til å gjøre så mye i livet ditt; jobb, oppussing, l... -
Det har vært en deilig helg i blomstringsrus her i hagen - morelltreet og magnoliaen blomstrer alltid samtidig, og konkurrerer i hvem s...
-
Bloggen fyller 13 år i dag. Den er tenåring. Jeg tror det er en fin anledning til å si takk for nå. I tretten år har jeg formidlet til... -
En liten notis i fredagens Morgenbladet fanget meg fullstendig. Det handlet om "Living to Music" : En ny type musikklubb der man m... -
Hilsen fra sofaen, med tekopp, ibux og powerbook ved min side! Denne bloggen har visst fått en del nye lesere i det siste - i allefall er de...
3 kommentarer:
Gjorde sterkt inntrykk på meg også.
Absolutt en av Fosses beste!
Den verka vakker. Eg skriv den opp på lista!
Legg inn en kommentar