I disse elektronisk kommunikasjon-tider kan man ikke regne med at man får personlige brev i posten lenger. På den tiden det tar å skrive et brev og sende det, har man hatt muligheten til å fortelle mottageren det samme budskapet hundre ganger via et dusin andre kanaler. MEN: Julekort! Julekortet består, det blir man glad for å få, man legger det kanskje i en liten kurv som står på en kommode eller henger det opp på en tråd over peisen, og det er litt allemannseie. Andres julekort er stort sett lov å lese når de ligger framme.
Det er koselig å skrive kort, det er koselig å få kort, og hvis man tenker på det som en fin ting og ikke et stressmoment, er det ingen grunn til å la være å sende noen. Derfor nevner jeg det allerede nå, så finner dere kanskje tid til det i løpet av de neste ti-tolv dagene? Kjøp fine kort av veldedige organisasjoner (Unicefs julekort er kjempefine, og selges på Posten og hos alle bokhandlerkjedene), eller lag dem selv. En torsdagskveld som i kveld er et bra tidspunkt. Sett på en fin plate (eller Radio Glamourbibliotekars julesending), slå deg ned ved bordet med en kopp kakao og skriv så blekket spruter. Ingenting kan erstatte et håndskrevet julekort! Nå skal jeg skrive til mine SOS barnebyer-adoptivbarn i India, Nepal og Etiopia.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Populære innlegg
-
Bloggleser Reggy stilte meg et spørsmål for en stund siden: Det virker som at du har tid til å gjøre så mye i livet ditt; jobb, oppussing, l...
-
Det har vært en deilig helg i blomstringsrus her i hagen - morelltreet og magnoliaen blomstrer alltid samtidig, og konkurrerer i hvem s...
-
Bloggen fyller 13 år i dag. Den er tenåring. Jeg tror det er en fin anledning til å si takk for nå. I tretten år har jeg formidlet til...
-
En liten notis i fredagens Morgenbladet fanget meg fullstendig. Det handlet om "Living to Music" : En ny type musikklubb der man m...
-
Hilsen fra sofaen, med tekopp, ibux og powerbook ved min side! Denne bloggen har visst fått en del nye lesere i det siste - i allefall er de...
6 kommentarer:
Jeg fikk årets første julekort igår, og det ER koselig! Klart jeg skal skrive :-)
Julekort er veldig koselig! Jeg pleier alltid å sende til besteforeldrene mine, i alle fall. Har lyst til å sende noen flere i år :)
Enig! Juleposten blir prioritert her i huset. Jeg gjør som deg, setter av en kveld i første halvdel av desember, tenner lys, hører på fin julemusikk, skriver hilsener med penn. Unngår skrytebrev, siden mange reagerer på det. Litt synd - jeg synes vi alle kan få trekke fram det vi er glade for og stolte over når året går mot slutten. Alle vet at ingen lever glansbildeliv når det kommer til stykket. Selv koser jeg meg med all julepost jeg får - også fellesbrevene. I år blir det UNICEF-kort fra meg og familien med innlagt foto. Gleder meg faktisk til skrivekvelden!
Ja - julekortene må bestå. Er veldig opptatt/opphengt i våre digitale sosiale medier - men det er noe eget med kort/ frimerker/ gamle segl av voks mm. Vi legger alltid ved et"voksenfoto" som motsvar til alle barnebildene vi mottar. Noen ganger bilder med humoristisk vri andre ganger ikke. Leve posten! .mette
Jeg kunne ikke vært mer enig i denne oppfordringen, så klart! Har kjøpt årets seksti julekort, som jeg gleder meg til å skrive og sende, denne gangen med poststempel fra Paris. Hurra!
Koristen: Koselig!
Ine: Heldiggris som har besteforeldre å sende til! :) Jeg skal sende til min manns bestemor, jeg har egentlig adoptert henne etter at mine egne døde.
Glamourlektoren: Enig, man bør kunne skrive om ting man er glad over uten at det blir tolket som skryt. Skriv hva du vil!
Mette: Leve posten!
Synne: Wow, seksti! Rekker du annet enn å skrive julekort? :)
Legg inn en kommentar