En helt perfekt bok å ta med til Paris. Jeg lånte den av moren til en venninne, som hadde kjøpt den i sin ungdom da den var ganske ny. Handlingen foregår delvis i Sorbonne-området (hvor jeg befant meg mesteparten av tiden i forrige uke), og delvis i Cannes, som jeg også kjenner. Settingen er kaféer og studentliv og hybler og dansing og jazzplater og grammofon, men det er ikke noen lykkelig overfladisk roman av den grunn. Dominique faller for en litt eldre og gift mann, nemlig onkelen til kjæresten hennes (som hun ikke har så sterke følelser for lenger), og når hun attpåtil er god venninne av denne gifte mannens kone, er det ikke enkelt. Jeg likte "Liker De Brahms" som jeg leste for mange år siden, og jeg har forsøkt å spore opp "Vel møtt, vemod" ("Bonjour tristesse") i norsk utgave på ymse antikvariater uten å lykkes - men jeg gir ikke opp. Liker De Sagan? Ja. Det er noe med hennes beskrivelser av Paris. Og tidsånden. Og tristessen. Jeg liker bøker som preger meg sånn at dagen blir annerledes, selv om de gjør meg trist. Fint å kjenne på det også.
tirsdag, mai 21, 2013
Bare et smil - / Francoise Sagan. - Oslo : Gyldendal, 1956. - 147 s.
En helt perfekt bok å ta med til Paris. Jeg lånte den av moren til en venninne, som hadde kjøpt den i sin ungdom da den var ganske ny. Handlingen foregår delvis i Sorbonne-området (hvor jeg befant meg mesteparten av tiden i forrige uke), og delvis i Cannes, som jeg også kjenner. Settingen er kaféer og studentliv og hybler og dansing og jazzplater og grammofon, men det er ikke noen lykkelig overfladisk roman av den grunn. Dominique faller for en litt eldre og gift mann, nemlig onkelen til kjæresten hennes (som hun ikke har så sterke følelser for lenger), og når hun attpåtil er god venninne av denne gifte mannens kone, er det ikke enkelt. Jeg likte "Liker De Brahms" som jeg leste for mange år siden, og jeg har forsøkt å spore opp "Vel møtt, vemod" ("Bonjour tristesse") i norsk utgave på ymse antikvariater uten å lykkes - men jeg gir ikke opp. Liker De Sagan? Ja. Det er noe med hennes beskrivelser av Paris. Og tidsånden. Og tristessen. Jeg liker bøker som preger meg sånn at dagen blir annerledes, selv om de gjør meg trist. Fint å kjenne på det også.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Populære innlegg
-
Bloggleser Reggy stilte meg et spørsmål for en stund siden: Det virker som at du har tid til å gjøre så mye i livet ditt; jobb, oppussing, l...
-
Det har vært en deilig helg i blomstringsrus her i hagen - morelltreet og magnoliaen blomstrer alltid samtidig, og konkurrerer i hvem s...
-
Bloggen fyller 13 år i dag. Den er tenåring. Jeg tror det er en fin anledning til å si takk for nå. I tretten år har jeg formidlet til...
-
En liten notis i fredagens Morgenbladet fanget meg fullstendig. Det handlet om "Living to Music" : En ny type musikklubb der man m...
-
Hilsen fra sofaen, med tekopp, ibux og powerbook ved min side! Denne bloggen har visst fått en del nye lesere i det siste - i allefall er de...
7 kommentarer:
Ja, jeg liker Sagan...Takket være Vel møtt, vemod i lett lurvete pocketutgave fra sekstitallet har jeg en hang til å kjøre bil barbent, til mannens frustrasjon.
Nå vet jeg hva som blir årets sommerlektyre. Takk for tips!
Takk for fine Paris-bilder, det vekker så gode minner!
Jeg har tenkt med til København en liten helg snart, har du noen tips for overnatting?
Lille My
Takk for at du minte oss på disse perler av noen bøker. Nå skal jeg gå på loftet for å sjekke om jeg har Bonjour Tristesse :-) .mette pt Corfu
Alle: Les i vei!
Lille My: Jeg bor alltid privat, men har hørt fine ord om Hotel Guldsmeden!
Hei!
Duger nettantikvariat? Ser ut som de har en norske versjon av 'Vel møtt vemod' her: http://nettbutikk.bokbyen-skagerrak.no/productdetails.php?product=22715
Jeg har akkurat bestilt en utgave fra bokbua.no :-)
Takk for tipset! Jeg har imidlertid fått tak i den i et annet antikvariat :)
Legg inn en kommentar