lørdag, august 31, 2013

Parfymen / Patrick Süskind. - Oslo : Aschehoug, 1986. - 227 s.



Denne boka har jeg fått anbefalt trutt og jevnt oppgjennom årene siden jeg er så interessert i parfyme. Nå som jeg hadde planer om en tur til Grasse, verdens parfymehovedstad, var det på tide å lese den. Jeg brukte de første par dagene av ferien på den, og må innrømme at jeg fant den temmelig motbydelig. For en person med veldig god luktesans (på godt og ondt) - som attpåtil er vegetarianer (og dermed avskyr detaljerte beskrivelser av innmat, flåing og kunyretalg) - byr denne boka på flere muligheter til brekningsfornemmelser. Beskrivelser av stanken i Paris på 1700tallet fikk meg til å miste matlysten, og nå gjør jeg mitt beste for å glemme hele greia. Kanskje litt dumt av meg å blogge om den, haha. Men nå er den i allefall lest! Og utsikten fra balkongen vår var jo fin, da. Teen var god også. 


6 kommentarer:

Synne sa...

Oi, det er interessant å lese at du ikke likte den på grunn av beskrivelsene, for de er nettopp grunnen til at jeg syntes den var bra. Jeg spiser heller ikke kjøtt, så jeg syntes også at alle de delene var ekstremt ekle, men jeg likte de andre! De føltes så virkelige at jeg satt og sniffet mens jeg leste, haha. Jeg er dessuten glad i groteske og makabre historier, da, så jeg likte selve handlingen godt. En annerledes og fascinerende bok, etter min mening. Har heldigvis klart å fortrenge de verste beskrivelsene, hoho!
Fortsatt god helg!

Glamourbibliotekaren sa...

Ja, annerledes var den virkelig :)

katla sa...

Så enig med deg; jeg hatet virkelig den boka og kan ikke fatte og begripe at noen vil meg så vondt at de anbefaler meg å lese den!

Stine Arkeologine sa...

Jeg leste den for mange år siden, husker den ennå (alt for) godt og forstår hva du mener! Jeg syntes ikke fortellingen ga meg noe, og de makabre skildringene ble bare meningsløse. (Men jeg skjønner jo nå at jeg misforsto og ikke fikk med meg at det var det ekle som var hele poenget, jf. Synne! :-D )

Anonym sa...

Jeg har en spesiell følelse når jeg ser gamle takstein i Sør-Frankrike i harmoniske farger rosa -hvit, de er for meg minnet om livet hjemme, været varmt sang regn; vind gal, disse takstein er intelligente og dyktige fortellere som inviterer til gå inn i huset og snakke med lokalbefolkningen under taket . smijern balkong også, hvis de er et kunstverk en fest for øynene og hjertet. bruno

Julia sa...

Artig sammentreff - diskuterte denne i helgen, samtidig som filmatiseringen gikk på TV (den er litt "meh", men har fine bilder). Jeg leste boken for sikkert 8 år siden, som del av mitt store "lese alt som potensielt kan bli pliktlektyre de siste årene på gymnaset og dermed automatisk bli ødelagt", og husker at jeg aldri helt klarte å sette fingeren på hvorfor jeg ikke klarte å legge den fra meg. Fabelaktig språkføring (på tysk, riktignok, oversettelser kan jeg ikke si noe om), bisarr historie, en helt ny verden for en tenåring, hvertfall. Süskind er også kjent i Tyskland for å være like publikumssky som J.D. Salinger, og det understreker særheten i fortellingen, synes jeg. Fatter ikke at den ble en enorm bestseller, kan si meg enig i mange av deres kitikkpunkter, men jeg vil fortsatt anbefale den til alle.