søndag, september 29, 2013

Om parfyme igjen



Parfyme, et evig tema i denne bloggen. Eller rettere sagt: Dufter. Det handler egentlig ikke bare om de man kan kjøpe på flaske, det handler om de man kjenner overalt i naturen eller hvorsomhelst. 

Jeg har vært glad i gode dufter så lenge jeg kan huske. Fra barndommen minnes jeg de store flaskene med epleshampoo og syrinshampoo. Erteblomstene i hagen. Jeg husker de spansk-inspirerte Maja-såpene farmor hadde på badet sitt, liljekonvallparfymen hennes, 4711 som hun også hadde; jeg husker musk-parfymen og Chanel no. 5-parfymen til mormor. Duften av epler i trappeoppgangen om høsten. Duften av de små rosa og gule rosene i hagen under farmors veranda. Grønnsåpeduften hjemme. Duften av bråtebrann (i minimal skala, før det ble forbudt) om våren. Duften av kornåkrene rett før skolestart. Duften av kongerøkelse sånn som den var på 80-tallet. Pelsen til katta vår når den hadde vært ute i snøen. Den berusende duften av hegg i en krukke på trappa. Jeg husker den blå apotek-håndkremen til mammas venninne, jeg husker pappas aftershave med en flaske som ligna på et fyrtårn, jeg husker en ukjent aftershave som jeg i senere tid har funnet tvillingen til i Creed Vetiver. Og litt senere, da jeg selv ble gammel nok til å få en og annen flaske parfyme i presang, husker jeg de små roseduftende dråpene i glassrør som ble oppbevart i et slags sylinderformet etui med "rosemaling" utenpå, og skrukork - definitivt syden-suvernir. Jeg husker Charlie-parfymen jeg fikk da jeg var 11. Jeg husker naturligvis alle parfymene søstrene mine brukte, og som etterhvert ble populære også hos min gjeng: Anaïs Anaïs, Opium, Lou Lou, Chloé. Date-parfymene (jeg likte best den røde, før de endret den på slutten av 80tallet). Impulse-deodorantene. Mum-deosprayene. Mammas White Linen. Og deretter åpnet Yves Rochers univers seg og jeg dykket ned i Orchidée og Pivoine og jeg vet ikke hva. Og som 17åring oppdaget jeg den parfymen som nå har vært min signaturduft i tjue år: Chanels Coco

Mange spør meg hvorfor jeg har så mange parfymer, og hvordan jeg skal klare å bruke opp alle. Grunnen til at jeg har så mange, er jo nettopp at jeg ikke vil kvitte meg med noen - jeg vil ha alle minnene med meg videre. (Bruker jeg opp en av dem, kjøper jeg en ny av den - "å bruke opp" er ikke noe poeng, tvertimot.) Duft er uløselig knyttet til minner, og det er vel også årsaken til at jeg deler dem inn i høst/vinter/vår/sommer-dufter. Når jeg sprayer på Moschino edt, da er det høst. Når jeg sprayer på Boucheron, er det jul! Når jeg sprayer på Chanel Cristalle, da er det vår. Osv osv. Slik kan man manipulere en stemning (i positiv forstand), og særlig om man kombinerer det med musikk. En mektig kombinasjon! 

Jeg pleier helst å kjøpe parfymer når jeg er ute og reiser - for i utlandet har man så mye større utvalg enn her hjemme, selv om det har kommet flere parfymerier her de siste årene som selger nisjeduftene, og det er veldig bra. Jeg bestiller ikke noe særlig på nettet (med unntak av prøver i blant), både fordi det blir fort veldig dyrt med toll osv, men også fordi jeg stort sett vil prøve duftene ordentlig før jeg kjøper - og jeg vil gjerne ha dem som minne fra en reise. 

For ti år siden var jeg medlem av et lite og hyggelig parfymeforum på nettet, men det ble dessverre nedlagt, så siden det har jeg i grunnen ikke noe "miljø" i noen stor grad. De fleste utenlandske parfymeforum er altfor store, jeg ville ikke ha funnet meg til rette i dem. Jeg har imidlertid en duftblogg, der dere er hjertelig velkomne til å lese og legge igjen kommentarer. (og hvis noen er medlem av parfymefora, gi gjerne lyd!)

Som jeg har sagt tidligere: Jeg har valgt de mest velduftende rosene i hagen, jeg elsker mine klatrende kaprifoler på begge sider av huset, jeg har en stol stående under syrinene så jeg kan sitte og inhalere når de blomstrer, jeg tilbringer mye tid på benken under morelltreet når det blomstrer fordi det dufter så himmelsk av blomstene, jeg plukker daglig inn erteblomster nå om høsten, og vi har en egen lavendelhage. Jeg henger opp klesvasken ute nesten hele året for å få den gode lukten i sengetøyet. Jeg elsker duften (men ikke smaken) av kaffe, appelsinblomst er nok min yndlingsnote i parfyme, jeg er ikke spesielt glad i matlukt. Yves Rochers monoï-produkter hører hjemme hver eneste sommer, jeg synes Chanel No. 5 er en dronning, den varme duften av trær og krydderurter i Toscana i fjor sommer fikk meg til å spontankjøpe en Hermès-parfyme som nesten var spot on - og jeg er gift med en mann som kjøper nydelige dufter både til meg og til seg selv - helt på eget initiativ.

Nå vil jeg gjerne høre hva slags yndlingsdufter dere har! Og yndlingsparfymer! Har dere én som dere bruker hele tiden, eller flere alt etter årstid og stemning? Kommentarfeltet er åpent, skriv hva dere vil om deres forhold til dette!

En fin liten søndagsmelodi til slutt: 


14 kommentarer:

Hermia sa...

Så fint skrivet och beskrivet! Några egna doftfavoriter:
Jag älskar doften av tjära, läder, whisky (som jag inte alls dricker). Kanske traditionellt manliga dofter som jag önskar jag kunde kände mig bekväm nog att bära på huden, i parfymform.

Speciella dofter som jag inte riktigt vet varifrån de kommer som man känner i t ex Italien, på solkysst mark. Pinjeträd?!

Doften av lindblommor som bara anas när jag cyklar i stan, kort blommande pioner och hägg.

Anonym sa...

Å eplesjampoen ja ! Siste halvdel av 70 tallet :) Hilsen Hanne fra Madla

Karoline sa...

Jeg er så enig, man kjøper ikke parfymer for å bruke dem opp! Jeg har en stor samling, og jeg elsker alle like høyt. Jeg er ikke så flink til å bruke dem etter årstider, men humør og anledning. En evig favoritt er Lolita Lempickas signaturduft, som jeg har brukt i en årrekke og som er "min" duft. Ellers Guccis Flora alltid safe, og mitt nyeste tilskudd: YSLs Manifesto..... Ja, the list goes on. Monoi-parfymen skaffet jeg meg i sommer faktisk, og er helfrelst!
Ha en fin søndag!

Glamourbibliotekaren sa...

Hermia: JA! Italia! Pinjetrær, helt klart! Lindeblomst er også en nydelig duft - og hegg, definitivt. En av de aller beste!

Hanne: De flaskene var enorme! To liter?

Karoline: Ah, Monoï i parfymeform, det har jeg ikke sjekket ut! Dusjsåpen derimot - den har jeg hatt hver sommer i over tjue år..! Fint å ha sin egen duft. Lolita Lempicka er slett ikke dum!

Ina sa...

Jeg har snust og sniffet meg gjennom de første tretti årene av livet, og akter å fortsette med det! Luktesansen er vel kanskje den sansen samfunnet har dyrket minst, men for meg er den veldig viktig og avgjørende i mange opplevelser, minner og stemninger.

Noen favoritter:

Ristet brød, helst ut av et vindu i det jeg sykler forbi en tidlig morgen.

Vinterluft (med svak duft fra rykende skorsteiner) som siver inn på soverommet når man har lagt seg for kvelden.

Pinjetrær, sypresser og andre krydrete, solvarme vekster som hilser deg velkommen når man reiser til syd-Europa.

Tatami-matter og gammelt treverk på rommene i japanske gjestehus.

Syriner om våren, jeg går helt bananas og har små buketter overalt.

Håret til min elskede, jeg må alltid begrave nesen i det når han har vært lenge borte.

Sjøluft, kort og godt.

Iskaldt vann fra en fjellbekk, servert i trekopp med lærsnor.

Og slik kunne jeg nok fortsette og fortsette...

Jeg har omtrent femti parfymer, som spenner fra klassikere, via rare og sjeldne funn til billige varianter som for eksempel White Musk fra Body Shop, som er dagens duftvalg. (En trygg og trøstende søndagsduft som minner meg om mormor og samtidig om teatergarderobene fra barndommen min) Jeg kjøper også de fleste parfymene mine utenlands, og som regel passer jeg på å bruke de mye på reisen, slik at det fester seg minner til dem før jeg reiser hjem igjen. I og med at jeg ofte er i Japan, har jeg en del dufter herfra, i svært ulike kategorier. Søte, ungdommelige dufter som får meg til å føle meg som en ung fiol klakkende på høye hæler gjennom Tokyo, eller mørke tredufter med japansk hinoki som appeller til min sans for tradisjonelle gjestehus og rotemburo - onsen, utendørs bad i varme kilder.

For meg er det ikke nødvendigvis et spørsmål om årstider, jeg er en såkalt synestetiker, hvilket vil si at jeg knytter farger til ord, bokstaver, lyder, mennesker og altså dufter. Dermed er det heller antrekket som bestemmer! Når det er sagt, så følger jo antrekkene visse mønstre med tanke på årstider, så noen dufter blir automatisk høst eller vår/sommer.

Jeg er ganske likegyldig til produsentens merking med tanke på kjønn, og deler flere parfymer med min mann. Han er i en slags aroma-oppvåkningsfase, og overrasket meg med tur til parfymemuseet i Andorra tidligere i år, bless him!

Min nese er ganske bestemt, men ganske utrent - jeg skulle ønske det fantes kurs i parfymelukting slik det for eksempel finnes i vinsmaking.








fru winther sa...

Duft ja....det kan jeg skrive lenge og vel om. Jeg tror det startet med bestefars nystrøkne skjorter (som bestemor hatet å stryke, men gjorde det likevel), rullekake med bringebærsyltetøy i juli, lukten av skog i september,ved som brenner i ovnen, nytørkede klær fra klessnora, Timoteisjampo...det finnes forresten et norsk parfymeforum, kan det ha vært det du var medlem av? Parfymesnakk heter det ihvertfall, og finnes her; http://parfymesnakk.forumlaunch.net/viewforum.php?f=7


Anonym sa...

Duften av tidlig høstkveld! Litt friskere, med et drag av epler og jord... Og noe mer? Forslag?

Frøken Desibel sa...

Duft er minner, så absolutt! Det er alltid litt fascinerende når jeg kjenner en lukt som gir meg en slags deja vu følelse. Klarer liksom ikke helt å huske akkurat hva lukten minner meg om, bare at den tilhører barndommen.

Noen favorittlukter er tørr, varm furuskogbunn om sommeren, fruktblomster, norske epler, syriner, liljekonvall, roser, lavendel, en ikke så vanlig type bensin(!), mandler, friske urter, kokos, kaffe, nybakst, nystrøkne skjorter med stivelse og varme svaberg. Som jeg kommer på i farta.

Det kjedelige er at blomster- og fruktdufter ikke er det jeg synes kler meg best når det kommer til parfymer, der er det tredufter all the way. Tror jeg... Jeg synes det er vanskelig å bedømme hva som egentlig er hovedduften til parfymer. Det er vel kanskje sånn at forskjellige mennesker vil bringe frem ulike komponenter i større eller mindre grad selv om de går med samme parfymen?

Akkurat nå er det Carthusias 1681 og Pradas Infusion d'Iris som er favoritter. Den første er mer sommer, den andre er høst. Ingen tvil!

Glamourbibliotekaren sa...

Ina: Herlig kommentar! Takk! Den lista di kan jeg skrive under på, med unntak av de japanske innslagene (har ikke vært der) og håret til mannen din (av åpenbare grunner).

Fru Winther: Takk for tipset, hadde glemt det forumet! (Det var ikke det jeg var medlem av - det var et amerikansk og ikke lenger eksisterende forum)

Anonym: Epler, jord, og et eller annet hus i nabolaget som har begynt å fyre i ovnen!

Frøken Desibel: Jeg digger slike deja vu-opplevelser der jeg må tenke lenge. Av og til slår det ned i hodet med en gang: "Å ja, det lukter som den grønne Jane Hellen-sjampoen!"







Stine Arkeologine sa...

Min yndlingsduft, hvis jeg må velge, må være liljekonvall, både fordi den er så nydelig i seg selv og fordi jeg har så gode minner knyttet til den! Bestemoren min hadde et hemmelig liljekonvallsted i en liten skoglund som lå (og fremdeles ligger) midt i en kjempestor åker. Det var like magisk og høytidelig hvert år når vi mente tiden var inne, og vi listet oss langs plogfurene og inn i skyggen under trærne for å lete. For noen år siden kjøpte jeg Yardleys liljekonvallparfyme, og den bruker jeg gjerne på dager som føles som de kan bli litt grå og triste - en påminnelse om alt som er fint. :-)

Ellers har jeg to store esker med lukter fra barndommen som er kjempemorsomme å åpne av og til! I den ene er det en såpesamling med et bredt spekter av lukter fra 70- og 80-tallet (også Maja-såper!). I den andre ligger viskelær-samlingen min, der er det også mange rare og morsomme duftminner. Et lilla Pluto-viskelær lukter min første forelskelse! Jeg fikk det av min utkårede, vi var fryktelig sjenerte men når man er ti år og dødsforelsket kan et velduftende viskelær si like mye som tusen ord... Får ennå sommerfugler i magen når jeg lukter på det! Å gå gjennom disse to eskene er som å reise i tiden. Tror mange minner ville blitt borte hvis jeg ikke hadde hatt hjelp av duftene så jeg er glad jeg har tatt vare på dem! :-)

Oda sa...

Noko av de finaste eg hugser frå tida då eg jobba i barnehage var å lære dei små borna kunsten å lukte på blomar. Mine yndlings- lukteblomar er nok roser. Eg kan ingen namn, men dei store rosa som klatrar opp gjennom veggar enn nok yndlingsrosene mine. Syrinar er ein annan favoritt. Og eplerose og hylleblomster.

Kaffi luktar også godt (og smakar deilig saman med soyamjølk), regn lukter godt, vått gras og bark på tred. Lukta av kardemomme og nybaka brød. Havlukt og moselukt.

Lukta frå sedertred som gitaren min er laga av, som framleis duftar sterkt, sju år etter den blei laga. Nye bøker og våt ull.

I parfymeverda er mi signaturparfyme Un Jardin apres la mousson, frå Hermes. Eg likar desse sterke, krydra kvinneduftene som både er feminine, men som har ei tyngde. Eg har også lenge funderte på å kjøpe meg chassé de papillons, frå L`Artisan. Nokre roseparfymer brukar eg av og til, eg har ein gammal frå Body Shop som lukter så friskt og naturleg. I tillegg syns eg det også er fint å ha på nokre dråper med eteriske olje, som tildømes ylang ylang.

Lukter eg absolutt ikkje kan like er den av varm elektronikk. Den er forferdeleg.

Vennlig helsing frå Oda

Synne sa...

Du skriver godt! Duft er en stor hverdagsglede!

ANNEPÅLANDET sa...

Fint innlegg! Omtrent sånn har jeg det også - duftminner fra jeg var ganske liten.

Min favorittduft blant alle er nok duften av skog - varm bark og friske skogstjern om sommeren, regn om høsten, furu og kald snø om vinteren og nytt, lysegrønt løv om våren. Og nyhugd tømmer - finnes det noe bedre?
Jeg leter fortsatt etter noe tilsvarende på flaske, men har foreløpig ikke funnet noe.

Min favorittnote i parfymeverdenen er nok musk i vinterhalvåret, og diverse sitrusdufter i sommerhalvåret - selv om jeg ikke knytter spesielle dufter til spesielle årstider.

Britt Åse sa...

Jeg elsker sånne tråder, og jeg er enig med alt alle sier, bortsett fra japanske opplevelser og andres menns hår , haha!
Jeg har ingen yndlingsduft, men er generelt fokusert på duftene rundt meg til enhver tid, og har alltid vært det. Forbinder dufter med minner, og med lys, skygge, farger. Dufter som betyr ekstra mye for meg:
Nybakt brød, regn på tørr asfalt, skogen med det samme den begynner å lukte av vår, mose, stein, teak, solbakt furuskog, lyng, snø/kulde, hyll, kaprifol, pelargonium, buksbom, liljer, blåbær, ''prestegårdsroser'', tørrhøy, nyslått høy, bestemors spiskammers hvor hun oppbevarte syltetøy, nedlagt frukt og saft, bestefars snekkerverksted og arbeidsplass (båtverft, dvs tjære, brygger, tang, sjø, råtten fjære, ferskt treverk, tauverk osv osv, påskeliljer, nymalt kaffe, sauefjøs, en blanding av Sterilansåpe og Old Spice, en blanding av kaffe m/fløte, leppestift, Elnett hårspray, nytent mentolsigarett og Chanel no.5 (mammas glamorøse venninne på besøk, og jeg er kanskje 4?), rom med mye malt, gammelt treverk, hvor det aldri har vært røykt, bibliotek. Nå må jeg stoppe, men det er flere :)