mandag, november 11, 2013

Andvake / Jon Fosse. - Oslo : Det norske samlaget, 2007. - 75 s.



Kjærlighet, uro, vemod, samhold. Et utstøtt kjærestepar som søker husly i en kald og mørk vestlandsby. Nok en gang får jeg klump i magen av Jon Fosses fortellinger, og tenker på alt det som ikke blir sagt her, men som ligger mellom linjene. Akkurat som forrige gang.


8 kommentarer:

Regnboge sa...

So langt har eg berre lese Nokon kjem til å komme, men du, kor det gav meirsmak! No når eg berre får gjort frå meg litt anna lesing, so trur eg mest det at eg må fare på biblioteket og låne (eg nyttar meg alt for lite av biblioteket, men eg har sett meg som mål å bruke det flittigare).

Glamourbibliotekaren sa...

Mitt bibliotek har mange Fosse-bøker, hurra!

Maren sa...

Fosse vil jeg også lese mer av. Sitter og koser meg med Veien til verdens ende nå forresten, den er så flott!

Glamourbibliotekaren sa...

Ah, Hoel. Når jeg tenker meg om, tror jeg faktisk ikke jeg har lest akkurat den! Men jeg har den liggende i bunken over bøker jeg har tenkt å lese snart, dvs bunkenE (de ligger overalt). Les "Fjorten dager før frostnettene" på sensommeren! Og "En dag i oktober" i oktober... neste år.

Anonym sa...

det er en god tilfeldighet, prøv å gå lese romanen boken, jeg bare, ferdig med å lese, seks små biter av teater av denne forfatteren: "jon Fosse", og det gir meg en merkelig smak (fordi den liten bit som jeg leste :kanskje han inviterer oss til å spørre oss selv om tap av tillit i den menneskelige link, som i menneskelige samfunn er ikke lenger en referanse til å stole på det små. lite jeg har lest er det en rytme, en urovekkende morbid dybde, men pa tidden vakker ; spørrende skuring sorg over tapet, og det er som for å kalle med denne forfatteren, link til det menneskelige subjekt selv til ham ("morsen") mislykket. (sikkert jeg ikke er ferdig ennå, komme inn i en god nok forståelse av det.), men det er bra. og kulturelt, er det underlig nok, for en fransk som leser . bruno

Marita sa...

Jeg husker vi skulle lese denne på skolen en gang. Da syntes jeg det var fryktelig tung lesning. Men nå når jeg har fått flere år på baken og økt interesse for litteratur skal jeg jammen meg dra fram Andvake igjen og gi den en ny sjans :)

Dahlia sa...

Romanene til Jon Fosse er så fine. Så bra at du løfter en av dem frem i lyset. Jeg ble glad i Fosse da jeg studerte på nittitallet, men nå er det noen år siden jeg leste ham. Jammen skal han få komme frem igjen fra bokhylla mi nå før jul. Det er ingen jeg kan komme på som har så fin rytme i språket som Fosse. Og så er han ikke redd for å skrive om de store tingene i livet.

Anaruh sa...

Jeg har bare lest Morgon og kveld, men til gjengjeld er den an av mine favoritter! Har litt mer Fosse i privatbiblioteket, men jeg synes han fortjener å bli lest i stille stunder hvor det er tid til litt ettertanke, og det er ikke alltid så lett å få til.