tirsdag, april 29, 2014

Om affeksjonsverdi

Denne ringen fikk jeg av min elskede for snart ti år siden, i New York. Det er forlovelsesringen min, den er designet av Elsa Peretti for Tiffany's, og den er i sølv. Jeg har halssmykket, øredobbene og armbåndet i samme serie, kjøpt én etter én på ymse New York-turer. To ganger har jeg levert inn denne ringen til reparasjon, fordi den har gått opp "i liminga" ved hjertet og må loddes. Dette ser jeg på som en helt naturlig ting - jeg tar den av hver gang jeg baker, holder på i hagen, dusjer, bader osv - klart den blir slitt. Og begge gangene har jeg blitt møtt med samme kommentar fra ekspeditøren hos gullsmeden (to ulike filialer, samme kjede) - "Du vet, det lønner seg ikke å lodde sølv, da."  - hvorpå jeg, en smule vantro, svarer "...men det er som sagt forlovelsesringen min fra Tiffany's, den har skyhøy affeksjonsverdi!"  Ingen kommentar tilbake, hverken første eller andre gang, kun stillhet.

Dette undrer jeg meg over. Skal man la være å reparere noe bare fordi det ikke lønner seg? Og hvordan kan man regne ut om det lønner seg? Tror de at reparasjonen (399,-) var dyrere enn ringen? No way. Tror de jeg har tenkt å selge den, og at det ikke er noe vits i å betale for reparasjon fordi jeg ikke kommer til å få tilbake like mye for den? (Hvem selger forlovelsesringen sin?!)

Uansett, om jeg så hadde betalt en hundrelapp for et smykke på Accessorize, hadde jeg forsøkt å få det reparert hvis det var noe jeg var veldig glad i, og som ikke var enkelt å erstatte. 

Jeg synes dette er en veldig merkelig holdning til smykker, særlig når du står og selger dem og burde vite hvor mye følelser folk legger i slike kjøp. Smykker er ikke hverdagslige gaver, de er ofte symboler ved store hendelser i livet - som dåp, konfirmasjon, forlovelser, bryllup, fødsler, gullbryllup. Personlig ville jeg heller respektert kundens følelse om at det smykket de holder i hendene sine har stor verdi uavhengig av pris, om det er en gave fra noen de er glad i, eller arvet, eller kjøpt selv for den første lønninga i en ny jobb - det spiller ingen rolle; verdien i kroner og øre skal ikke ha noe å si når noen kommer og vil ha noe reparert. Ingen kan sette prislapp på affeksjonsverdi. 


Edit: Jeg er altså ikke ute etter å generalisere eller henge ut noen med dette innlegget, som handler om ulike syn på verdier. Jeg sier absolutt ikke at dette gjelder alle ansatte i alle kjeder, jeg refererer kun til mine egne opplevelser. Innlegget er ment som en diskusjon omkring affeksjonsverdi kontra kroner og øre. 

19 kommentarer:

Nemo sa...

Enig! Så så enig! Jeg forsøkte å få satt på en ny lås på et sølvarmbånd jeg fikk til konfirmasjonen hos en gullsmed her i Oslo, og fikk faktisk beskjed om at det kom til å koste mer enn et nytt armbånd, for de gjorde ikke slik selv - men sendte det til noen andre. Tok med armbåndet (og historien) til gullsmeden på hjemstedet, som reparerte det gratis i ren sjokktilstand over innstillingene til sine såkalte "kollegaer" i byen. Det betyr mye for meg nå, og om 20 år kommer det til å bety enda mer - for det er en fin gave og vil alltid være et fint minne om min grandtante.

Ine sa...

Så enig med deg! Og føler at dette handler om noe som er grunnleggende feil med samfunnet vårt - at alle tings verdi måles i kroner og ører.

Anonym sa...

Har lignende opplevelser som deg og Nemo (kommentaren over her).

I forbindelse med en merkedag for oss var mannen min og jeg i en "smykkebutikk" i det helt klart øvre prissjiktet (en stor og anerkjent gullsmedkjede). Jeg har en glatt giftering i gult gull, og så etter noe i gult gull. Forklarte dette til ekspeditrisen, og hun sa at de knapt hadde noe i gult gull for tiden fordi det var umoderne. Det var visst klassiske, enkle gifteringer også, så kanskje mannen min skulle kjøpe en ny til meg? I hvitt gull og med diamanter i?

Vi gikk derfra tomhendte og nokså lattermilde, men det er jo ikke helt god tone å si at noen bør skifte ut gifteringen sin fordi den er umoderne.. Hos en selvstendig gullsmed fortalte vi historien da vi var innom, og de lo godt og påpekte at umoderne gifteringer er et hyggelig syn - de kan jo vise til et langt ekteskap.. De hadde heller ikke så mye utstilt i gult gull (hvitt er mer i vinden nå), men i stedet for å mene at min giftering var problemet, sa de at de selvfølgelig kunne lage noe i gult gull på bestilling. Ja takk!

Jeg tror noe av grunnen til holdningene vi begge har møtt kan være at særlig i kjedebutikkene er de ansatte man møter bak disken selgere (og kanskje får de provisjon/ bonus basert på salg?), ikke fagpersoner. Selgere er jo kurset i å selge mest mulig, i noen tilfeller ved å få folk til å bli usikre på om det de har er bra nok, sånn at de får behov for å "oppgradere". I mindre butikker møter man oftere fagpersoner, og de har gjerne en litt annen holdning til faget og tingene de lager/ selger.

Glamourbibliotekaren sa...

Nemo: Så lurt å ta det med til gullsmeden hjemme!

Ine: Ja, det er skremmende.

Anonym: Haha, umoderne gifteringer.. for en merkelig problemstilling. Klart det er trender der også, men jeg har aldri hørt om noen som bytter ut gifteringen hver gang trendene endrer seg!

Stine Arkeologine sa...

Jeg er helt enig med deg, og dette burde man forstå når man har smykker som yrke! Jeg fikk ødelagt noe helt spesielt jeg hadde hatt siden jeg var lita hos en gullsmed en gang, en sølvring i vakkert håndverk med kame som var fullstendig maltraktert da jeg skulle hente den. Jeg gråt i butikken og gikk derfra uten å ta imot den billige, masseproduserte ringen jeg fikk som "erstatning" fra en sur ekspeditør, og neste gang jeg var hjemme gravde jeg den ned i hagen. Heller gi videre til barna mine bare minnene som var knyttet til den, enn å vise dem hvordan noen ødela det aller fineste jeg eide. Ting er ikke viktig i det store perspektivet, men mange følelser kan likevel følge med!

fru Storlien sa...

Som håndverker ville jeg også sagt dette, hvis reparasjonen ville koste mer i penger enn selve ringen ( eller i mitt tilfelle bunad/bunadtilbehør).
Jeg vurderer det som helt vanlig høflighet overfor kunden å gjøre oppmerksom på dette, samtidig som jeg selvsagt ville gjort jobben hvis kunden ønsker det. Affeksjonsverdien kan ikke jeg vurdere. Men jeg kan ( og dette har jeg opplevd) bli skjelt ut fordi jeg har gjort en for kostbar jobb på et forkle kunden ikke syntes var verdt pengene.

Glamourbibliotekaren sa...

Stine A: Uff, så trist. Å få noe ødelagt er jo verre enn noe!

Fru Storlien: Jeg ser absolutt poenget ditt og skjønner at det måtte være fælt å bli skjelt ut når du har gjort en bra jobb (det er jo direkte ufint av dem). Det er helt riktig å være høflig og informativ før man går i gang med jobben, sånn som du påpeker. I mitt tilfelle hadde imidlertid ikke ekspeditørene noen anelse om hva vi hadde betalt for ringen, og de brød seg ikke om det jeg sa om affeksjonsverdi. Det er holdningen deres jeg synes er ganske kjip; hadde de f.eks. opplyst om prisen på forhånd, kunne jeg selv vurdere om det "lønte seg". Det er jo høflig og ryddig. Men de valgte å ta vurderingen for meg, til tross for at det var en forlovelsesring - og det er da jeg ikke skjønner at de, som selger nettopp slike symbol-smykker, ikke har mer sans for at dette ikke handler om hva som lønner seg i kroner og øre. Rare greier.

Anonym sa...

Helt enig, jeg mistet gifteringen min en gang (fant den heldigvis dagen etter) og det var helt skrekkelig! Jeg er ikke opptatt av ting men akkurat den betyr så mye for meg, den er uerstattelig. Men vi lever jo i et bruk og kast- samfunn…. kanskje det er derfor affeksjonsverdi ikke blir forstått overalt...

.mette sa...

Bare rett og slett ENIG! .mette

Anonym sa...

Helt enig jeg også :-) Affeksjonsverdi betyr mye, og det er jo bare å forespeile kunden hva reparasjonen vil koste :-) Ellers så må jeg skryte av min "lokale" gullsmed i Arendalsgata (Sagene) to jenter som reparerer - og diskuterer løsninger. Jeg har fått reparert sølvarmbånd med nye stener, sølvkjede og sølvring. mvh L1Sofie

Anaruh sa...

Jeg tror kanskje at litt av problemet her er det Anonym nevner i den tredje kommentaren her. Det er ikke gull/sølvsmeder som står bak disken lengre, det er selgere. Disse personene kjenner knapt eget vareutvalg, og har i alle fall ingen forutsetning for å kunne si noe om prisen på en ring fra Tiffany (eller annet sted), uavhengig av affeksjonsverdi eller ei. Tror mange av dem like gjerne kunne ha stått bak disken på Accessorize...

Jeg er enig med Fru Storlien at det kan være ok å opplyse om reparasjonskostnadene på forhånd, så kan kunden selv vurdere. Men jeg vil tippe at affeksjonsverdi er en av få grunner til å reparere ting i dagens forbrukersamfunn; en ting uten affeksjonsverdi ville nok ha bli erstattet uten å ta veien innom en fagperson for en reparasjonsvurdering.

Anonym sa...

Enig med anonym 8:56, gullsmeden i Arendalsgata på Sagene anbefales på det varmeste. De to unge kvinnene jeg har møtt der er gullsmeder og verkstedet ligger i butikken, så de kan ofte kikke på ting med en gang. Hyggelige og dyktige er de også!

Og fru Storlien har et poeng - å opplyse om kostnader på forhånd er ikke i seg selv feil, det kan til og med være det eneste riktige (mange har nok ikke begreper om hva det koster å få noe utført av fagperson og kan få seg en overraskelse, som med det forkleet...). Men opplysningene bør gis på en nøytral måte, og valget må være kundens! Affeksjonsverdi kan ikke overvurderes...

Kristine sa...

Jeg vil gjerne slå et slag for at det også finnes service innstilte gullsmeder blandt de store, kjente i Oslo. Jeg leverte nettopp inn flere perlekjeder til å bli tredd på nytt og fikk "Så du er et perlemenneske, du!" i kommentar selv om ingen av perlene mine av er ekslusive og ingen av dem har store nok perler til å være på mote. Og mens vi fylte ut reparasjonsskjemaene snakket vi om armbåndet etter mormor, halskjedet etter mamma og ferskvannsperlene jeg fikk til konfirmasjonen (som nå blir tredd om for femte gang).

Samme butikk reparerte også et 1950-talls emaljearmbånd for meg tidligere i år, hvor en lenke hadde gått. Det kostet 20 kr for ringen og ingenting for arbeidet!

Glamourbibliotekaren sa...

Kristine: Det er bra; jeg er absolutt ikke ute etter å henge ut noen kjeder eller konkrete butikker - og i allefall ikke skjære alle ekspeditører over en kam (jeg er f.eks. uenig i påstanden over her om at det muligens er flere selgere enn fagpersoner bak disken, det tror jeg ikke) - så det du opplevde, er jo sånn jeg ønsker og håper at det er. Og sånn det sannsynligvis er i de aller, aller fleste tilfellene :) Takk for din kommentar!

Synne sa...

Så rart! Jeg er helt enig med deg - affeksjonsverdien er helt sentral i slike sammenhenger, det er jo selvfølgelig, og det overrasker meg at fagpersoner ikke oppfatter det slik. Kanskje de ser seg blinde på alt det glitrende de selger, og glemmer litt hvor mye hver enkelt ting kan bety for den som bærer den? Håper du finner noen som vil reparere ringen din også neste gang, og gangen etter!

OVER THE WEEKEND. sa...

Hei.
Jeg er helt enig med deg.
Det er alltid noen ting man elsker mer enn andre...det kan være ett par sko som man går til skomaker å får reparert eller det kan være en forlovelsesring man vil beholde best mulig...Det er litt provoserende at "tanken du kan jo bare kjøpe nytt" er det første mange tenker på å ikke..denne tingen har jeg hatt i lang tid å er verdt reperasjon...

Det er ikke meningen å være negativ, men ville bare kommentere...du har fin blogg :) Forsett å send ringen til reperasjon :) ha en fin dag

Tannlege-trollet sa...

Helt enig med deg.

Dette gjelder også sko ,klær , vesker og til og med
porselenskopper(Den jeg fikk av mormor da hun
kom hjem fra en utenlandsreise).

Affeksjonsverdi skal man ikke spøke med.

Alt kan repareres ! Og verdien av matrielle ting er subjektiv for den enkelte og kan ikke måles i kroner og øre..........

Henrikka sa...

Jeg er enig. Alt med affeksjonsverdi er verdt å reparere! Verdien måles ikke i kroner og øre, men i følelser. Selv bruker jeg skredder, skomaker og møbelsnekker for å få reparert eller endret på klær, sko og møbler jeg aldri kunne tenkt meg å gi bort eller kaste. Farmors gamle, slitte lenestol med skammel fra 1970 er i flittig bruk etter oppstopping og oppussing for fire år siden. Det kostet nesten 10.000,- men flott håndverk og god kvalitet kombinert med affeksjonsverdi har en mye høyere verdi hos meg. Så det så.

Hanne Hoftun sa...

Jeg jobbet i gullsmed-/urmakerbutikk i 7 år mens jeg studerte og jeg har selv uttalt ordene du nevner i blogginnlegget frøken bibliotekar. Jeg anså det da, og hadde gjort det igjen i dag, som veldig viktig å påpeke at sølv i seg selv er så billig (relativt sett), at store reparasjoner ikke lønner seg mtp selve prisen på smykket. Men - hadde du kommet inn til meg og fortalt at ringen var en forlovelsesgave, kjøpt på Tiffany's så ville jeg klappet i hendene, jublet og spurt masse om hvordan det skjedde og hele historien bak. Jeg hadde sagt: da er jo saken en helt annen.
Jeg brukte selv en formue på å reparere et plastkjede jeg fikk av min farmor og farfar en gang. Fikk plastperlene tredd på perlevis av en gullsmed jeg jobbet med.
Men jeg har også en nydelig gullklokke fra Omega som jeg har arvet av min mormor. Den kostet 8000,-kr å rense/reparere, og det har jeg ikke tatt meg råd til. Da fikk jeg også beskjed om at klokken i seg selv ike var verdt så veldig mye mer enn reparasjonen.