En rekke tilfeldigheter får plutselig en ganske tett sammenheng. Den foreldreløse unge mannen arver en boksamling av sin onkel, har ingen penger, må sove ute i parken, blir reddet av venner, får en noe spesiell jobb som assistent til en eksentrisk eldre mann (jeg får assosiasjoner til Montgomery Burns) - og blir dermed innført i hele livshistorien til denne, og senere også dennes sønn - som er uvitende om at han har en far som er (evt har vært) i live. Generasjoner av foreldreløse skjebner. Klassisk Auster, New York, universitetsmiljø. Fornøyelig lesning som alltid, og jeg tenker nok en gang på hvor herlig det er med fiction. Jeg leste en gang i en blogg (tror jeg) at noen skrev "Jeg forstår ikke vitsen med skjønnlitteratur når det skjer så mange ting i virkeligheten man heller kan lese om." Vel, Auster i seg selv er god nok forklaring til hva som er vitsen med skjønnlitteratur.
Det er herlig å være i det austerske univers! Må dit med jevne mellomrom. Har en del på vent i hyllene mine, heldigvis.
Tidligere leste Auster-bøker:
7 kommentarer:
Herlighet så DEILIG å være tilbake her!!!
Velkommen tilbake! :)
Jeg tror jeg skal gå for en Auster-lydbok denne måneden :)
Slett ikke dumt! Fint å høre han lese selv :)
Då har du noko godt i vente.Oracle night og The book of illusions er verkeleg mine favorittar!elsker elsker elske Auster!
Høres ut som ei spennende bok! (og angående virkelighet vs. fiksjon tror jeg som Vigdis Hjorth at "det vi dikter opp kan ha større betydning enn det som er sant, og være sannere!" Å bare lese om "virkelige" ting blir som å bare lese noter og ikke høre musikken, for eksempel!) :-)
Bibliotekarspira: Det som er så rart, er at jeg har følelsen av at jeg har lest begge de to - men fant ikke noen omtaler i farta. (P.s. Zimmer fra "Book of Illusions" er også med i "Moon Palace"!)
Stine Arkeologine: Ah, interessant perspektiv!
Legg inn en kommentar