tirsdag, februar 10, 2015

Ved daggry / Ivan Turgenjev. - Oslo : Solum, 1997. - 197 s.


Turgenjev skuffer ikke. "Ved daggry" fra 1850-tallet handler om en bulgarer i landflyktighet i Russland, og om den unge kvinnen han forelsker seg i - og som forlater familie og hjem for å bli med han til hjemlandet for å kjempe. En innholdsrik roman med vakre landsteder, haver, kverulanter, ildsjeler, latsabber, feiginger, naturbeskrivelser, frihetskamp, fedreland, død, kjærlighet - og en aldri så liten referanse til La Traviata som de også får se i Venezia. 

"I teatret spilte de Verdi, en ganske middelmådig opera når sant skal sies, men den hadde allerede fløyet Europa rundt og er også godt kjent av oss russere: La Traviata." 

- og den var jo relativt ny på det tidspunktet, komponert i 1853 som den er. Dog er jeg uenig med Turgenjev i at den er middelmådig, i allefall ikke de oppsetningene jeg har sett (F.eks. Zeffirelli sin på Metropolitan i 2007 med Jonas Kaufmann - oh Lord!). Og nå får vi jo snart sjansen til å se den her i byen også. 

Men Turgenjev altså. Alltid bra. 



Andre Turgenjev-omtaler:
*Rudin
*Fedre og sønner
*Et adelshjem




3 kommentarer:

Marta sa...

Einig, den er kjempefin! Litt moro at eg alt har lese ho eigentleg, sidan det er ei typisk bok eg ville ha lest etter å ha fått ho anbefalt her på bloggen :)

Glamourbibliotekaren sa...

:) Well done!

Anonym sa...

Takk for tipset! Leste "Rudin" etter tips herfra, i likhet med veldig mange andre bøker som du har skrevet om og jeg aldri har hørt om men har likt kjempegodt, så dette er topp! Du er god på litteraturformidling! :-)