tirsdag, november 17, 2015

Et øyeblikks svakhet


Jeg spiser egentlig ikke godteri, har ikke gjort det på flere år. Savner det heller ikke. Har aldri lyst på sjokolade lenger. Men på lørdag fant jeg julehylla på apoteket. Der hadde de gammeldagse fløtekarameller. Og der sviktet jammen standhaftigheten! Sparer de siste til i morgen. Disse må nytes langsomt, man kan ikke stappe dem glupsk i seg (i allefall ikke om man vil bevare alle fyllinger i tennene). 

6 kommentarer:

Anonym sa...

Ja nettopp, det er fyllingene som "henger i en tynn tråd" i det man nyter slike herligheter. Jeg er egentlig litt engstelig for å spise dem, men kjenner en svak misunnelse ved å se dine. Heldigvis har de flere apotek her også.

Vh Astrid

Anaruh sa...

Var innom apoteket nå i dag tidlig for å få tak i ny dose antibiotika til sønnen min, og mens vi ventet på å bli betjent, stod jeg der plutselig med en pose i hånda. Heldigvis hadde jeg vett til å legge de tilbake; jeg kom på at jeg heller vil "spare meg" til dn farlig gode vanilje/karamellfudge'n som de selger i jobbens kaffebar når det nærmer seg jul. Men nå som jeg sitter her med kopp te, kjenner jeg at jeg angrer litt ... Kos deg med dine!

Ine sa...

Åh, de så ordentlig gode ut! Jeg har hatt veldig lyst på karamell i det siste, av ukjent grunn. Kjøpte til og med Tines juleyoghurt på butikken, fordi den ene har karamellsmak! :)

Stine Arkeologine sa...

Nam! Svake øyeblikk er en fin ting. :-)

Fivrelden sa...

Ah, sånne er perfekte til tekoppen. Her har vi klementiner og epler da, men skulle gjerne hatt noen slike også. Kos deg. :)

Anonym sa...

Så de og gikk forbi. Heldigvis eller desverre må j innom igjen for å hente min med.
Altså blir det karameller på meg også. Takk for tipset. morinord.

Populære innlegg