onsdag, januar 27, 2016

De urolige / Linn Ullmann. - Oslo : Oktober, 2015. - 411 s.


Jeg ønsket meg bøker til jul, deriblant "De urolige". Det var hele tiden planen å lese den så snart jeg var ferdig med den jeg holdt på med, og da mine venninner i januar-teselskapet fikk boltre seg i bokhylla og bestemme hvordan min leseliste skulle se ut framover (gammel tradisjon! Alltid like morsomt), ble denne liggende øverst i bunken. Og jeg er veldig, veldig begeistret. 

Hun skriver så fint om barndom, om oppvekst, om alderdom. Man kan plutselig huske hvordan det var å være liten jente. At en voksen person, kanskje en venninne av bestemoren, legger hodet på skakke og ser litt vemodig og omsorgsfullt på en, og man tenker "hun er snill, men hun har dårlig ånde og lukter kål". At man forsøker å vri seg ut av omfavnelser fordi man heller vil gjøre noe annet. At man tar ting bokstavelig fordi man ennå ikke har evne til å forstå overført betydning. At man kan føle to helt motsatte ting på samme tid. Vil ikke ha oppmerksomhet men vil ha oppmerksomhet. 

Denne boka skulle egentlig skrives sammen med far Ingmar Bergman, de skulle dokumentere aldringen sammen. Dessverre kom denne aldringen så altfor fort og brått, og samtalene ble helt annerledes enn de hadde sett for seg. I stedet blir det en samling av mange øyeblikk i et liv - noen flyktige, andre mer intense - samt mennesker som kommer og går, hjem som endrer sted og land, og en ganske uortodoks oppvekst nokså langt unna den tradisjonelle kjernefamilien. 

Herved kraftig anbefalt. 



12 kommentarer:

Fivrelden sa...

Har denne som en av mine bøker på vent og er veldig spent så nå fikk du meg til å glede meg til å begynne lesninga. Takk :)

tea sa...

Jeg ønsket meg og fikk denne til jul, og nå gleder jeg meg bare mer til å lese den!

Glamourlektoren sa...

En fantastisk bok, og du skriver så treffende om den. Jeg klarte ikke å lese noe nytt før en uke etter at jeg hadde avsluttet den, for den satt slik i kroppen - det føltes nesten fysisk. Jeg var så til de grader liten jente igjen da jeg leste denne boken - og voksen, med såre følelser overfor opphavets tilkortkommethet. Samtidig er det så mye kjærlighet i denne boken. Man elsker jo foreldrene sine - samme hva, og bærer med seg både det vanskelige og det gode.

Hermia Says sa...

Gott att höra, hämtade den i ett paket igår! Den står nog näst på tur. :)

Marit sa...

Så enig, boka er svært lesverdig. En sår og vakker kjærlighetshistorie.

Stine Arkeologine sa...

Gleder meg til å lese denne. Fin omtale! :-)

Anonym sa...



Nå gleder jeg meg til å foreslå den til studieringen!

Anonym. sa...

Den er så utrolig vakkert skrevet!!!

Anonym sa...

Enig. En veldig, veldig god bok. Både presise beskrivelser og poetiske bilder. Alderdommens funksjonssvikt beskrives så klart, hjerteskjærende og samtidig med humor. Fantastisk bok!

Christina sa...

Helt enig! Veldig bra bok, anbefales!

Hermia Says sa...

hm.. jag vill börja läsa NU!! Men jag kan ju inte svika pågående Brontës Villette väl?

neverendingcircles sa...

Denne har jeg også lyst til å lese. Har ikke lest noe av henne tidligere, men ble interessert da jeg så et intervju med henne. Setter den på leselista!

Populære innlegg