søndag, mars 06, 2016

Håndskrevne brev


Hvordan er det med dere, skriver dere brev? Da jeg var liten hadde jeg flere titalls brevvenner i inn- og utland, jeg fikk brev så å si hver eneste dag, og det å hente posten når den kom kl. 0930 var morgenens høydepunkt på lørdager og i alle ferier. Da jeg gikk på folkehøyskole hadde ikke internett kommet så langt at alle hadde egen laptop og wifi 24 timer i døgnet, vi levde på en måte i isolasjon fra omverdenen (tipper alle som gikk på folkehøgskole før årtusenskiftet kan skrive under på dette), så da var det virkelig morgenens høydepunkt når posten kom. Brev fra venner, care package fra mamma, hentelapper på et eller annet man hadde bestilt. Nå er jo det å skrive brev blitt unntaket. Og det er jo ikke så rart, for hvis det er noe man vil fortelle til noen, er vedkommende tilgjengelig nesten umiddelbart - via sms eller mail, eller telefon. Alle har jo med seg telefonene overalt og de slås nesten aldri av. Sånn er det hos meg også. Det tar flere dager før et brev kommer fram, mens en mail eller sms bruker et sekund eller to. Da er det ikke vanskelig å velge kommunikasjonsform når man vil formidle noe raskt!

Men brev behøver ikke bare å inneholde nyheter. Det kan være stemningsbeskrivelser, tanker man har, litt mer evige refleksjoner. Man kan selvfølgelig skrive denslags i en mail også, det gjør man jo stort sett, men tenk litt på det: Man setter seg ned ved et bord med brevpapiret foran seg, har fullt fokus på det man skriver, beskriver kanskje omgivelsene, prøver å skrive pent (tjue år med email gjør sitt med håndskriften...!), lar tankene flyte. Dette er noe annet enn å skrive en mail mens man står på en trang buss i morgenrushet. Man må være litt tilstede når man skal skrive et brev for hånd. Man setter av tid til det, gjør seg litt mer flid, skriver evt på pent brevpapir om man har det (Eller man kan skrive postkort, det går raskere og er også veldig hyggelig å få!). Og: Det finnes en mottager som får dette brevet i postkassa si, blant regninger og reklame, som kanskje ikke har fått noe personlig post siden forrige jul. Noen har satt seg ned for å skrive et brev til akkurat deg. Dette er en fin følelse! Gjør mot andre som du vil at de skal gjøre mot deg. Skriv brev, så får du kanskje svar!

Det er derfor jeg liker å skrive pene innbydelser når jeg skal ha selskap. Ikke fordi selskapene mine er så upper class eller skikk-og-bruk, for det er de ikke - det er virkelig ikke et mål for meg å følge noen slik stiv oppskrift. Men jeg sender håndskrevne innbydelser fordi jeg vil at gjestene skal føle seg ekstra velkomne, fordi de skal bli glade når de mottar en pen konvolutt i posten, og fordi jeg alltid - uten unntak - blir glad når jeg får personlig håndskreven post selv. 

Brevskriving var en kunst i gamle dager, tenk bare på Jane Austen-romanene. Hvordan man skrev et brev sa noe om hvem man var, og et brev var ikke alltid privat - det ble lest av flere. 

Nå skal jeg sende ut innbydelsene til årets påsketeselskap, som dere ser på bildet over!

10 kommentarer:

Line sa...

Så nydelig dette var :-) Jeg hadde som deg mange brevvenner, og savner både å skrive og å motta brev. Tenk, nå er det vel ikke postgang på lørdager lenger.. jeg synes det er så fryktelig trist, at vi gir slipp på denne fine tradisjonen, men du har nok rett i at elektronisk kommunikasjon blir prioritert sånn som verden er i dag, alt går så fort. Jeg kjenner det jo på meg selv også. Men det er jo egentlig bare opp til en selv å sette seg ned. Takk for puffen i baken! I dag skal jeg skrive et brev til min yndlingstante :-)

Anonym sa...

Så heldige venner du har som både får brev og blir invitert i teselskap. I should be so lucky..

Anonym sa...

Jeg hadde også masse brevvenner... faktisk var det en av mine gamle brevvenninner som fant meg på facebook og så er vi venner der nå, det var koselig synes jeg. Vi møtte hverandre et par ganger også faktisk, en gang der hun bodde i Sverige og hun kom på besøk til Oslo en gang til meg :)
Neste gang det er bursdag eller noe her i huset så skal jeg sende invitasjon på papir:

Fivrelden sa...

Jeg skrev masse brev før, men brevene er ikke borte de heter mail nå. :) Selv om det er noe særlig med brev som er håndskrivd, da. :)

Randi sa...

Som barn og ungdom hadde jeg også mange brevvenner i inn og utland.
Og jeg elsker fint papir og alskens kort, i tillegg til notatbøker da!
Etter at bestevenninna mi døde, har jeg nå bare en fast brevvenn igjen, ja sånn håndskrevet-i-posten-brevvenn; verdens beste grafikklærer/maler som nå begynner å bli en gammel mann. Her snakker vi refleksjoner, tanker, beskrivelser!
Men verden endres, så jeg tar gjerne imot epost og sms'er også jeg :-)

Anonym sa...

God søndag. Jeg skriver fortsatt brev/kort. Hadde masse brevvenner i inn-/og utland - skrev feriebrev til venninner som var borte fra Oslo hele sommeren - det var tider. Fortsatt skrives gebursdsgskort, julekort og oppmuntringskort! Ikke så stas å ha innbydelsesmailer på kjøleskapet! Jeg slår et slag for Posten! .mette

Stine Arkeologine sa...

Ja jeg skriver fremdeles brev, fra mitt lille Austenland på loftet. ;-) Synes det er veldig koselig å skrive dem, får ikke så mange håndskrevne tilbake men er sikker på at de blir satt pris på likevel. Fortsetter til gikta tar meg!

Jonas Lie sa...

Åh, så bra skrevet.
Så hjertens enig!

(Eller Hjerten´s eni', som jeg nettopp så noen hadde skrevet på facebook.

Glamourlektoren sa...

Veldig enig - ja til håndskrevne kort og brev. Jeg gjør mitt beste for å holde posten sysselsatt, og setter pris på vakkert brevpapir, pene kort og fine frimerker den dag i dag - en arv fra barndommens brevvenn-tradisjon. Er alltid på jakt etter noe fint å skrive på og sende, og museumsbutikker er favoritten, samt egne papirforretninger - der de fins. Fine ting også i alminnelige bokhandler, så dette må da bety at håndskrevne kort ikke helt har gått ut av bruk? På reise sender jeg nesten alltid prospektkort til generasjonen over og til utvalgte venner og venninner.

Er nysgjerrig på en ting: Når du inviterer til (te)selskap - har du da "jukset litt" digitalt og sjekket at de inviterte kan komme, eller sender du bare ut invitasjonene, ber om S.U., og så kommer de som kan?

Glamourbibliotekaren sa...

Line: Så fint at du ble inspirert! :) Jeg kommer i allefall til å savne å få post på lørdager. (Ikke regninger da!)

Anonym: Håper de føler seg heldige :)

KoseligKoselig: Det er i allefall veldig hyggelig å få innbydelser i posten!

Fivrelden: Ja, mail er hyggelig det også, men de kommer liksom ikke i postkassa da :)

Randi: Det høres veldig hyggelig ut å skrive med en reflektert maler! For denslags korrespondanse er brev i allefall bedre enn sms, hehe. Mer plass!

Mette: Ja, vi må støtte Posten! De forsvinner jo helt snart, virker det som.

Stine Arkeologine: Samme her! Til gikta tar oss!

Jonas Lie: Hjerten´s eni'! (fascinerende bruk av høyreaksenttegn der!)

Glamourlektoren: Godt spørsmål! Jeg sjekker med alle på forhånd, elektronisk, om de kan. Hvis ingen kan, er det jo bedre å endre dato. Jeg har heller ingen S.U.-frist!

Populære innlegg