Gjør dere klar for fråtsing! Årets gule Aïcha-rose er like praktfull som alltid, om ikke mer. Av alle hagens roser er det denne som fyller flest av mine krav - den lukter godt, den er villig og vokser fort, den er et paradis for bier og humler, og den er helt utmerket å sitte under på en rolig søndagsmorgen med en kopp te i hånden.
Kjenner dere duften?
Er det rart hjertet banker ekstra hardt?
5 kommentarer:
Nei, det rr virkelig ikke rart!! Så nydelig!
Ikke rart i det hele tatt! Utrolig vakkert. Du er heldig <3
For en fin blogg du har! Jeg ble nylig anbefalt den av en venninne, og har kost meg med den hver dag siden.
Rosene i hagen min er like ved å springe ut i full blomst. Så får nesten lyst til ikke å reise på ferie, og eller bli hjemme og kose meg med dem.
Gleder meg til å følge bloggen din videre!
Nydelig, men hvordan steller du denne og Hurdalsrosen? Må de beskjeæres noe eller vokser de bare "vilt"?
Anonym: Ja, det er så flott!
Ingvild: Jeg kjenner meg veldig heldig :)
Ada: Takk for det, og velkommen hit! Så hyggelig!
Christina: Vanner, gjødsler bittelitt i blant. Mine vokser vilt! :)
Legg inn en kommentar