Hun er oppkalt etter fire sterke og hardtarbeidende oldemødre. Hennes tippoldemor var politisk engasjert forfatter og skrev blant annet om datidens tabuer.
Hun kom til verden uka etter at amerikanerne (egentlig ikke) hadde valgt en horribel mann til president. Å bli født i Norge er virkelig å trekke vinnerloddet i livets lotteri, men allikevel: Hun ble født i et Norge som hadde hatt FrP i regjering i tre år allerede - og som i løpet av hennes første leveår stemte dem inn til fire nye. FrP i regjering var noe vi aldri noensinne kunne se for oss da jeg vokste opp. Det var et skrekkscenario som vi ikke orket å forestille oss. Nå har det vært en realitet i flere år, og det er helt forferdelig å se hvordan retorikken deres glir inn i dagligtalen hos folk, i mediene, hvordan den normaliseres. Og hvordan den kalde vinden blåser over hele Europa og verden.
Jeg gruer meg til den dagen spørsmålene begynner å komme fra henne. Hvordan kunne vi vende de fattigste ryggen. Hvordan kunne vi stenge grensene for de som hadde reist en lang og farefull ferd for et verdig liv; de som i det hele tatt overlevde flukten. Hvorfor var det ingen som stanset oss i å ødelegge jordkloden. Jeg aner ikke hva jeg skal svare.
Men jeg kan i alle fall prøve med å si at vi forsøkte å gjøre det vi kunne, i alle fall til en viss grad. Vi stemte på (og var medlemmer av) politiske partier langt, langt unna ytre høyrefløy. Vi hadde flere fadderbarn i fattige land. Vi ga jevnlig penger til organisasjoner som jobbet med flyktninger, som reddet liv, som kjempet for miljøet. Vi kildesorterte, var ivrige på gjenbruk og reiste kollektivt.
Og jeg kan fortelle henne at vi gikk i tog hvert år på 8. mars, at hun var med helt fra da hun var bitteliten baby.
Man kan bli matt av å se hvordan denne dagen misforstås og misbrukes i handelstanden (jeg har allerede blitt tilbudt en rose i dag, som "flott kvinne") og i mediene, hvor lite forståelse det er omkring dette med likestilling og hva man kjemper for. For å gjøre det enkelt: Se litt lenger enn din egen nesetipp. Tenk solidaritet med kvinner over hele verden. Dette er den internasjonale kvinnedagen. Vi kjemper for like rettigheter for kvinner og menn over hele verden. Det målet er virkelig ikke nådd ennå. Å bli født som jente i Norge er fint - men i enkelte andre land betyr det undertrykking, mishandling, analfabetisme, tidlig død. Det er derfor denne dagen er viktig. For å vise at vi har jammen en lang vei å gå.
- Så lenge kvinner verden over blir forfulgt, lemlestet og myrdet kun fordi de er kvinner
- Så lenge kvinner verden over tjener betydelig mindre penger enn menn selv om de gjerne har høyere utdanning enn dem
- Så lenge kvinner verden over ikke har de samme rettigheter som menn
- Så lenge kvinner verden over blir systematisk undertrykket
- har vi mye igjen å gjøre.
Jeg vokste opp i et hjem hvor vi hadde fadderbarn gjennom SOS Barnebyer, vi skrev Amnesty-brev, vi ga penger til innsamlinger, tv-aksjonen var en av årets viktigste dager, vi sendte avlagte klær til barnehjem i fattige land, jeg holdt stadig tombola med venner til inntekt for Redd Barna, og bildene på tv fra sultkatastrofer gjorde uslettelig inntrykk. Jeg vil at hun skal oppleve det samme, at vi forsøker å hjelpe der vi kan, at vi ikke vender ryggen til de som trenger vår innsats. Kvinnedagen er en fin dag å sette fokus på dette.
Jeg vil gjerne rette en enorm takk til alle kvinner før meg som har bidratt til at jeg har stemmerett, at jeg har kunnet ta høyere utdanning, at jeg får foreldrepenger så jeg kan være sammen med babyen min et helt år og samtidig ha en jobb å komme tilbake til etterpå, at jeg bestemmer over min egen kropp og over min egen eiendom, at jeg i teorien kan gjøre hva jeg vil. Dette tar jeg ikke for gitt, og vi må bruke våre erfaringer til å hjelpe undertrykte kvinner i andre land til å få de samme rettighetene. Det er ikke så mange år siden kvinnen var mannens eiendom her i Norge heller. Vi må jobbe - hver dag - for å endre holdninger, vi må passe på så vi ikke mister rettigheter vi var kjempet oss til å få. Tusen takk til dere som har stått på krava for å gjøre det enklere for min generasjon enn det var for deres. Kampen fortsetter.
God 8. mars, alle sammen!
Boktips 1
Boktips 2
13 kommentarer:
Ja, nettopp! Håper du synes det er greit at jeg brukte denne posten som utgangspunkt for min Facebook-oppdatering i dag også. Dette er hva jeg la til:
Og la oss også tenke at likestilling ikke BARE handler om at vi skal ha lik lønn osv (selv om det også teller såklart! Hvorfor må man stadig rettferdiggjøre det?), men at likestilling også handler om at menn skal kunne gråte uten å være veike, at lesbiske, homofile og transpersoner skal være like trygge og ha lik rett til å være sammen med sine kjære som heterofile, at menn skal kunne være fødselshjelpere og kvinner skal kunne være byggingeniører uten å måtte tåle trakassering og maktmisbruk.. ja, alt dette og mye mer.
I dag feirer jeg kvinnedagen ved å skrive under kampanjer for Amnesty til støtte for Taibeh, som bor i Norge og vil bli lege her, men som skal tvangsreturneres til et land hun aldri har bodd i og hvor kvinner ikke en gang har de mest grunnleggende rettigheter. Jeg skal også gi litt ekstra til noen av organisasjonene jeg allerede støtter med månedlige bidrag. Håper at dere også finner gode måter å feire kvinnedagen på!
Tårer i øynene. For et nydelig innlegg. God 8. mars!
Takk for en veldig fin post!
Tusen tusen takk kjære Glamourbiblioekar for dette fine innlegget ditt!! MÅTTE VELDIG MANGE LESE DET!
Skulle så gjerne delta i et tog i dag, men støtter på andre vis.🌹🌹🌹
For en viktig, velskrevet post!
❤️
Takk for et godt og viktig innlegg. Vi må ikke slutte å bry oss!
Så enig med deg! Både når det gjelder takknemlighet til de som kjemper og har kjempet, omsorgen man skal vise andre, og hvor skummelt det er at FrPs retorikk har blitt allmenneie. Neste gang de gjør et framstøt om at bibliotekene skal ta penger for å låne ut bøker, skal de ihvertfall ikke stå uimotsagt fra denne kanten. De som mener det kan umulig ha vært i et bibliotek og sett hvor viktig det er.
Ja! <3
Bedre kan det ikke sies! <3
Klokt og viktig skrive, kjære Glamourbibliotekar! Det er så viktig å vere takksam for alle modige kvinner som har gått foran oss <3
Kjempeflott skrive!
Kloke Glamourbibliotekaren. Jeg er så enig i alt du skriver her!! Takknemlighet, frykt for ytre høyre, frykt for at vi slutter å bry oss. Det er så fint at du kommer med slike påminnelser så vi kan fortsette å kjempe, for det er fremdeles veldig mye å kjempe for! Takk for en fin post. Jeg har delt den.
Legg inn en kommentar