Doris Lessings første bok. Og for en debut! En slik bok man leser langsomt, det er så tett og det er så mye mer enn ordene i seg selv. Hovedpersonen forundrer meg, jeg kan ikke helt forstå henne samtidig som jeg etterhvert ser at hun har karaktertrekk som minner om andre, og hun er så forknytt og så lite i kontakt med egne følelser, og samtidig så sinna og ukontrollert i sine utbrudd, noen må få gjennomgå, noen må ta straffen. Hun har behov for å hevne seg. Fra å leve et ganske sorgløst liv i byen med fast jobb, noe overfladiske vennskap og ingen forpliktelser, havner hun i et kjærlighetsløst ekteskap i fattigdom og dårlig planlagt gårdsdrift, og får en kjempe-"hvordan havnet jeg her? hva gjør jeg nå? er dette alt?"-greie som gjør at jeg har skikkelig vondt av henne. Men hun isolerer jo seg med vilje også. Komplekse karakterer, det er jammen Lessing god på. Dette er et menneske i totalt havari.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Populære innlegg
-
Bloggleser Reggy stilte meg et spørsmål for en stund siden: Det virker som at du har tid til å gjøre så mye i livet ditt; jobb, oppussing, l...
-
Det har vært en deilig helg i blomstringsrus her i hagen - morelltreet og magnoliaen blomstrer alltid samtidig, og konkurrerer i hvem s...
-
Bloggen fyller 13 år i dag. Den er tenåring. Jeg tror det er en fin anledning til å si takk for nå. I tretten år har jeg formidlet til...
-
En liten notis i fredagens Morgenbladet fanget meg fullstendig. Det handlet om "Living to Music" : En ny type musikklubb der man m...
-
Hilsen fra sofaen, med tekopp, ibux og powerbook ved min side! Denne bloggen har visst fått en del nye lesere i det siste - i allefall er de...
1 kommentar:
Ah, den boka, altså!!!
Legg inn en kommentar