Denne! Denne har jeg brukt lang tid på å lese. Jeg ville ikke at den skulle ta slutt. En novellesamling av amerikanske Edith Pearlman, relativt ukjent her i landet i alle fall - jeg hadde ikke hørt om henne da jeg kom over denne boka hos Shakespeare&Company for tre år siden. Jeg ble nysgjerrig og tok den med meg i bunken, alltid på jakt etter nye yndlingsforfattere innen short stories, også har den liksom bare stått i hylla litt halvveis gjemt mellom noen mursteiner. Men nå fant jeg den fram!
Jeg liker egentlig ikke å sammenligne forfattere for mye, jeg synes de fleste fortjener å bli assosiert med seg selv og ikke med andre - men allikevel: Edith Pearlman kan kanskje beskrives som en slags krysning av Muriel Spark, Alice Munro og Kurt Vonnegut. Dødsens alvorlig, veldig morsom, og med en enorm evne til å skildre mennesker, stemninger og situasjoner. Mange familier, søskenflokker med vidt forskjellige mennesker, in medias res. Dessuten er det mange overraskende vendinger, det liker jeg godt.
Typisk utdrag fra en novelle om livet i en antikvitetsbutikk:
Muffy and Stu Willis slid into the store at least twice a week. Like many long-married people they looked like siblings—both short, both with fine thin hair the color of Vaseline, both with a wardrobe of ancient tweeds and sand-colored cashmere sweaters. An inch of pale shirt showed at the neck of Stu’s sweater. Pearls adorned Muffy’s. The rims of their glasses were so thin that the spectacles seemed penciled onto their old and yet unwrinkled faces. Together they weighed less than two hundred pounds. . . . Stu was quiet, Muffy quieter. . . . And Muffy’s voice—there was nothing to it. It was as if she had once been almost smothered and then allowed to live only if she limited her vocabulary and breathed hardly at all.
Jeg skal absolutt lese flere bøker av henne!
Hehe. Slike små detaljer er morsomme for en som er glad i farger i interiøret. Og Skrjabin.
4 kommentarer:
Nok et bra lesetips, tusen takk! Høres interessant ut. Og for et fint teppe (? dyne?) på bildet, hvor er det fra?
Kjære Glamourbibliotekar! Så glad jeg blir hver gang du legger ut en bokomtale! (Det var litt lenge siden sist nå, synes jeg, he he.) Jeg har funnet så mange favorittforfattere her i bloggen, slike jeg ikke hadde hørt om før. Jeg må spesielt nevne Muriel Spark og Hjalmar Søderberg, og ikke minst Francoise Sagan. Takk for at du har introdusert disse for meg! Nå er jeg spent på om Edith Pearlman faller inn under samme kategori, og jeg har allerede bestilt denne boka hos Amazon :-) Ha en god lørdag!
Ingunn: Det er barne-sengetøy fra Pierrot La Lune! Veldig glad i det :) Elsker mønsteret.
Ina: Så fint å høre! Glad for å kunne formidle favorittforfatteren på den måten :) Håper du vil like Edith Pearlman også!
Så fint å lese omtalen din av denne, nå gleder jeg meg veldig til å begynne å lese! To brukte samlinger fra AbeBooks er på vei i posten, så det blir forhåpentligvis allerede i helga. Jeg ble anbefalt å lese Pearlman av en kanadisk forfatter som mener hun er en av de aller beste novelleforfatterene. Morsomt at du tilfeldig snublet over henne slik, den fineste måten å finne bokskatter på!
Legg inn en kommentar