Å løpe til bokhandelen straks man får nyss om at en yndlingsforfatter har kommet med ny bok, kjøpe den, løpe hjem igjen og begynne å lese - det er i grunnen veldig samme følelse som når man har kjøpt den splitter nye plata til en tilsvarende høyt elsket musiker og nesten ikke klarer å vente med å sette stiften på rillene. Når man - som jeg - er såpass glad i forfattere og musikere og komponister som ikke lenger er blant oss, og derfor ikke publiserer nye ting, er det desto viktigere å ha noen samtidskunstnere man følger, noen man alltid leser eller lytter til, noen som stadig kommer med noe nytt. Noen som har mange år foran seg til å gi oss opplevelser; litterære som musikalske. Siri Hustvedt er blant dem!
Denne boka likte jeg skikkelig godt. Som vanlig benytter hun seg av - tror jeg i alle fall - egne erfaringer; hovedpersonen har norske aner, kommer fra Minnesota, flytter til New York for etterhvert å studere på Columbia, og er en forfatter in spe. Som voksen (nåtid) finner hovedpersonen S.H. en dagbok fra den første tiden på Manhattan da hun var 23, og gjenopplever den perioden av livet, forteller mye omkring hendelsene og personene hun hang med, diskuterer og funderer. I tillegg får vi lese utdrag fra kriminalromanen hun jobbet med. Hun veksler mellom de tre formene - dagbok, nåtidsrefleksjoner omkring dagboka, og detektivromanen. De har ulike fonter, og dermed er det lett å holde de adskilt fra hverandre.
Manhattan på 70-tallet, små-okkulte kretser, feminisme. Tre stikkord for mye av det Hustvedt skriver om i sine bøker. Jeg liker at forfattere vender tilbake til samme temaer, stemninger, miljøer.
Jeg gleder meg allerede til neste bok, jeg. Men før den kommer gleder jeg meg til hun skal besøke Litteraturhuset i juni!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar